Frykter at humor og satire blir krenkelses-ofret

— Hehe, jeg kan nok være litt spiss. Og liker å ha en personlig tone, sier professor i retorikk og språklig kommunikasjon, Kjell Lars Berge, ved Universitetet i Oslo. Han er kjent som en foreleser som bruker hele spekteret av verbalitet i sine leksjoner.

Les også

Professor fikk munnkurv etter vits om tyske turister

Satire-ph.d.

Professoren forteller at Institutt for lingvistiske og nordiske studier nylig har opprettet en egen ph.d. knyttet til politisk satire. Det er et viktig felt for instituttet.

— Erru gæren, satire har alltid vært viktig, ikke minst i forhold til politiske mørkemenn bakover i historien. Latter var jo for mange ikke av det gode. Man diskuterte eksempelvis om Jesus lo. Men det kunne ikke være tilfelle for mørkemennene. For når du ler, så ler du av noen, forteller Berge.

— Men så var det tyskervitsing på forelesning. Hva tenker du?

— Jeg synes at å bruke humor og provokasjoner for å berike en forelesning eller understreke poenger er helt ok. Samtidig er jeg enig med dem som er opptatt av folkeskikk. Å være nedlatende mot studentene sine er ikke greit. De må behandles med respekt. Som foreleser skal du invitere til samtale og diskusjon, sier retorikkprofessoren.

Han er likevel redd for at krenkelsesgrensene vil ta bort brodd og personlighet i forelesningssalen.

Verbal yoga

— Det er faktisk slik at en må tåle at ting blir satt på spissen eller harselert med, sier Berge.

Personlighet i forelesningene vil han ikke miste.

— Som forelesere må vi kunne være litt rare og originale slik at det ikke bare er flinkiser. Heller personligheter som studentene kan fascineres av og interesse seg for, sier Kjell Lars Berge.

Han er samtidig opptatt av at en foreleser må forstå at studentene kan ha spesielle forhold som gjør at de reagerer.

— Eksempelvis hadde vi en flink foreleser som analyserte teksten til Breivik fra 22.juli. I salen satt en student som var blant ofrene. Vedkommende tok til gråten. Det er klart at man må være varsom med tanke på studentens erfaringer, poengterer Berge.

Røffere tone

— Hva med andre verdenskrig?

— For det første er det jo en litt røffere tone på Vestlandet, og en del av kulturen. Jeg har foreldre fra Sunnmøre, der var tonen blant fiskebøndene langt tøffere enn østpå. Men det er klart at dette må kunne tåles. Studenter må utfordres, og selv om dette muligens var sleivete av professoren, var det vel ikke egnet til å ta seg nær av, sier Kjell Lars Berge.

Tyskervitser har også med kulturforskjeller å gjøre, mener han.

— Jeg hadde en tysk studiekamerat og ville ha litt moro med Fawlty Towers-episoden «Don't mention the war», en gang jeg besøkte ham. Da grep han inn og forklarte at den aldri hadde vært på TV i Tyskland. Det forklarer vel litt, sier Berge.

Han mener også at nye lederroller er noe av årsaken til at saken kommer opp.

— Etter mitt syn handler dette også om de nye lederrollene ved universitetene der man har ansatt ledere som i større grad ser det som sin oppgave å passe på andre. Ser man til Universitetet i Bergen har de opprettet dette ulykksalige krenkelsesbarometeret. Det inviterer jo til bråk, sier Kjell Lars Berge.

Umulig oppgave

les også

UiB beklager og betaler ut erstatning til tysk student

Professoren viser til at den slags retningslinjer både legger en ny terskel, og fører til et uønsket kontrollregime, etter hans mening.

— For det første vil det være en umulig oppgave å kontrollere universitetsansattes gjøren og laden på denne måten. Dessuten legger barometeret opp til at enhver subjektiv følelse skal være legitim. Det betyr jo at alle mulige reaksjoner skal tas hensyn til, sier Kjell Lars Berge.

— Tenker du at saker som tyskervitsen ved UiB vil flytte grenser for hva som er tillatt og ikke ?

— Jeg håper ikke det. Mye handler her om at Universitetet i Bergen gjør en stor feil ved å lage regler uten å tenke på konsekvensene. Etter mitt syn er dette naivt, jeg trodde nesten ikke det var sant. Nå har saken eskalert. Jeg skjønner heller ikke at rektor skal stå i mediene og svare om denne saken. Her burde instituttledelsen heller svart for seg, sier Berge.

Dårlig stil

Avistegner Marvin Halleraker jobber for Aftenposten og Bergens Tidende. Han har akkurat lagt siste strek på en avistegning om tyskervits-saken til en artikkel i Aftenposten. Halleraker har tenkt mye på hva saken utløser og hvordan enda en krenkelses-debatt presser grensene for akseptabel humor og satire.

— Jeg kjenner saken, men ikke i detaljer. Det kan godt hende at vi snakker om en professor som er for sleivkjeftet. Og at det rett og slett ikke har vært god stil. Samtidig må en professor og foreleser kunne bruke satire og være litt ram. Det må studentene tåle, sier Halleraker.

For hans del utløser tyskervits-saken to ulike problemstillinger.

— Jeg ser klart at saken nå er blitt såpass stor at det er tøft for studenten. Og jeg har ingen problemer med å sparke en professor på leggen om han har gått over streken og utvist dårlig stil. Det er ikke så farlig at slike får seg en smekk over fingrene, sier Halleraker.

Les også

Dette er tyskervits-saken

Satiren skvises ut

Han synes likevel tyskervits-saken utløser langt mer alvorlige spørsmål

— Faren er at vi får et samfunn av lettkrenkte. Ikke bare ved Universitetet i Bergen, men generelt. Jeg frykter dette er blitt en trend, der det blir stadig flere som går til sak og på den måten blir grensene for humor og satire innskrenket. Jeg er redd for at mitt yrke som avistegner ikke finnes om ti år, sier den prisbelønte avistegneren.

Han mener dette også vil ramme scenekomikere og andre som lever av humor og satire, og viser blant annet til New York Times som har tatt bort sine avistegnere.

— Hvorfor er satire viktig?

— Satiren er vesentlig fordi den viser frem maktforhold og snur ting på hodet. Satiren holder det fram og tydeliggjør viktige problemstilinge. Den er helt nødvendig og handler overhodet ikke om latterliggjøring. Karikatur og satire tar ut essensen og setter lys på den i viktige spørsmål, sier Marvin Halleraker.

Vi har forelagt retorikkprofessoren Marvin Hallerakers bekymring for at satiren vil dø ut. Han synes det er skummelt når en avistegner ser for seg at hans eget yrke forsvinner i løpet av ti år som følge av at det stadig skulle bli lettere å kalle satire for en krenkelse.

— Jeg synes det er skremmende og sjokkerende å høre at en erfaren avistegner sier sånt. Jeg håper virkelig ikke han får rett, sier Kjell Lars Berge.

• Les også: Khronos samlesider om tyskervits-saken