Debatt aasen, larsen, ormstad, bogen

Strategidebatt er velkommen ved Universitet i Sørøst-Norge

- Strategiarbeid innebærer å prioritere. Debatten om strategiprosessen og grunnforskningens plass ved USN er et eksempel på hvor vanskelig det kan være.

Universitetet i Sørøst-Norge har den siste tiden fått kritikk fra vitenskapelig ansatte om demokratisk underskudd og nedprioritering av grunnforskning.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Norge som i mange andre land, er en mangfoldig universitets- og høyskolesektor ansett som avgjørende for at sektoren samlet skal kunne møte behovene til en stadig mer differensiert studentgruppe og et spesialisert arbeids- og næringsliv. Mens en tidligere la til grunn en differensiering mellom høyskoler og universiteter, er det nå forventet differensiering også mellom universitetene.

Styrene ved de tidligere høyskolene la dette til grunn for etableringen og den strategiske videreutviklingen av Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Strategiplanen for perioden 2017 – 2021 var basert på tre strategiske søyler; et samfunns- og arbeidslivsintegrert universitet; et entreprenørielt universitet; et bærekraftfremmende universitet.

Da styret ved USN i desember 2020 ba rektor om å iverksette en revisjon av strategiplanen, var premisset at den strategiske hovedprofilen med de tre hovedprofilsøylene skulle ligge fast.

Aktive forskere vil selvsagt møte anerkjennelse ved USN uavhengig av om de driver med grunnforskning eller anvendt forskning.

Rektoratet ved Universitetet i Søsrøst-Norge

En differensiert universitets- og høyskolesektor innebærer en viss arbeidsdeling der institusjonene dyrker sine fortrinn. Dette kan være ekstra viktig i et lite land som Norge. Som det heter i St. meld 16 (2014-15): «Universitetene og høyskolene må utvikle en faglig og strategisk profil som er tilpasset deres rolle i utdannings- og forskningssystemet.»

Dette følges nå opp i rammeverket som er utarbeidet for nye utviklingsavtaler som Kunnskapsdepartementet skal inngå med hver enkelt institusjon fra 2023. Formålet er å bidra til høy kvalitet, tydeligere institusjonsprofiler og mer arbeidsdeling.

Vi mener det nye rammeverket er et godt utgangspunkt for videre utvikling av sektoren. Mer differensiert styring gjennom utviklingsavtalene skal tilrettelegge for at institusjonene samlet sett ivaretar samfunnsoppdraget og svarer på nasjonale, regionale og lokale behov. Dette er en politikk som følges opp gjennom strategiprosessen der USN skal finne sin plass i landskapet for høyere utdanning og forskning.

Som universitet er USN ungt, men tradisjonene i institusjonen er lange og mange. Som andre universiteter rommer også USN ulike faglige kulturer og tradisjoner. Mange ansatte ved profesjonsutdanningene har dessuten sin utdanning fra disiplinfag ved et klassisk breddeuniversitet. Når disse ulike fagkulturene og tradisjonene møtes, er det naturlig med diskusjon om forskningens innretning, ikke bare ved USN.

Krav om forskningsbaserte profesjonsutdanning og yrkesutøvelse har for eksempel internasjonalt resultert i et omfattende ordskifte om innretningen av forskningsvirksomheten, og det er tatt en rekke politiske initiativ for å styrke den. Til dette kommer diskusjonen om hvordan universitetene best kan innrette forskningen for å møte de store samfunnsutfordringene.

Disse debattene ønsker vi velkommen! Vi vil likevel argumentere for at forskningsprofilen ved USN og andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge med samme historiske røtter, i stor grad bør være rettet mot å gjøre arbeidslivet og praksisfeltet vi utdanner for bedre, i tillegg til å styrke utdanningene. Både fordi dette er viktige oppgaver og fordi USNs tette kontakt med arbeidslivet og profesjonsutdanningenes nære samarbeid med praksisfeltet, gir oss et godt utgangspunkt for å lykkes med en slik forskningsprofil.

Ved utarbeidelse av internasjonal forskningsstatistikk legges Frascatimanualens definisjoner av tre ulike typer FoU til grunn: Grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling der forholdet mellom disse må ses i et dynamisk perspektiv.

Frascatimanualen opererer også med begrepet målrettet grunnforskning, som utføres med forventninger om at den vil frembringe en bred kunnskapsbase som er egnet til å danne grunnlag for å løse kjente, eller forventede, nåværende eller fremtidige, problemer eller muligheter. Den nasjonale FoU-statistikken viser en betydelig økning i de samlede FoU-utgiftene ved USN i perioden 2017 – 2019, også når det gjelder midler til grunnforskning.

Kunnskap som skriver seg fra grunnforskning ligger ofte til grunn for anvendt forskning og eksperimentell utvikling. Studier viser imidlertid at denne prosessen ikke går i en rett linje, men snarere kjennetegnet av en vekselvirkning mellom kunnskapsproduksjon og problemløsning som knytter grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling sammen. Ofte utføres de tre kategoriene FoU innenfor samme enhet og av samme personale og en del forskningsprosjekter kan omfatte flere typer FoU.

Slik vil det også være ved vårt universitet. USNs hovedprofil tilsier imidlertid at hovedtyngden av FoU er knyttet til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå med relevans for samfunns- og arbeidsliv på kort og lang sikt.

Det er også innenfor denne hovedprofilen vi hevder oss i konkurransen om forskningsmidler i EU og Forskningsrådet. USN får innvilget flest prosjekter på utlysninger som er rettet mot å løse samfunnsutfordringer og bidra til samskaping og innovasjon.

Nylig fikk vi innvilget 28 millioner kroner fra Forskningsrådet for å bygge et regionalt, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid innen digital helse og teknologi mellom helsenæringen, helsetjenestene og universitetet. Vi deltar også i 7 av 12 nye nasjonale forskerskoler som skal gi ph.d.- studentene en bedre og mer arbeidslivsrelevant doktorgradsutdanning.

Aktive forskere vil selvsagt møte anerkjennelse ved USN uavhengig av om de driver med grunnforskning eller anvendt forskning. Akademisk frihet er helt avgjørende for universitetets virksomhet.

Det pågår nå en viktig nasjonal utredning om akademisk frihet. Den ser vi fram til. Den forrige utredningen om akademisk frihet (Underdalutvalget 2006) påpekte at for ansatte ved universiteter og høyskoler gjelder at selve tilsettingsforholdet legger rammer og føringer for den enkelte medarbeider, blant annet når det gjelder fagområde og arbeidsoppgaver. Dette legger vi til grunn også ved USN.

For å møte store samfunnsutfordringer med kunnskap har EU introdusert missions-orienterte forskningsprioriteringer. På norsk har dette fått betegnelsen samfunnsoppdrag. Norges forskningsråd ønsker sektorovergripende missions-orienterte satsinger også i Norge. Vi støtter det og mener missions bør innarbeides i Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning som et grep i forsknings- og innovasjonspolitikken for å løse store samfunnsutfordringer.

Samfunnsutfordringer må møtes med kunnskap og kompetanse som ofte ligger i skjæringspunktet mellom ulike samfunnssektorer, men også i skjæringspunktet mellom ulike vitenskapsdisipliner og typer av FoU-virksomhet. Ved USN har derfor strategien framhevet behovet for tverrfaglig forskning.

Samtidig er det viktig at vi ikke forstår og definerer behovene for smalt, eller at forskningen blir for instrumentell. Missions-orientert organisering av forskning på institusjonsnivå kan etablere en helhetlig ramme rundt den mer problemløsende forskningen.

Gjennom en slik organisering av forskningsinnsatsen vil et flercampusuniversitet som USN kunne respondere på kunnskapshull identifisert i samarbeid med ulike typer brukere i lys av en helhetlig forståelse både av utfordringene som kunnskapsbehovene springer ut av, og av faglige tilnærminger som de må møtes med. Styret ved USN vil derfor vurdere konseptet nærmere når nye forskningssatsninger skal utpekes i forlengelsen av den nye strategiplanen.

USN er lokalisert i en region med relativ lav studietilbøyelighet og høyt utenforskap, der det er behov for å heve kompetansenivået, øke verdiskapningen og bidra i omstillingen til grønn verdiskaping. Regionen har imidlertid sterke fagligmiljøer både innenfor privat og offentlig sektor som vi samarbeider med.

Den desentraliserte strukturen som er etablert gjennom de nye flercampusinstitusjonene, skal møte lokale og regionale utfordringer med kunnskap og kompetanse. Ved siden av å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, kan flercampusorganiseringen tilrettelegge for kunnskapsutvikling som er tett på samfunns- og arbeidslivet.

Slik kan forskningsspørsmålene bli identifisert og definert gjennom dialog med regionale og lokale aktører, det være seg myndigheter med ansvar for regional og lokal utvikling, eller virksomheter i privat og offentlig sektor.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS