Stor variasjon i søkertall. Stavanger har størst nasjonal framgang
Årets søkertall viser store svingninger. Universitetet i Stavanger, Nord universitet og Høgskolen i Innlandet har god vekst. Andre opplever svak nedgang.
Fra immatrikuleringen høsten 2020 ved NTNU. 17 prosent av søkerne ønsker seg til en utdanning ved landets største universitet.NTNU
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken blir oppdatert.)
Universitetet i Stavanger (UiS) er den institusjonen i landet som øker mest i antall førstevalgssøkere i årets nasjonale opptak, Samordna opptak.
FAKTA
Studier med flest førstevalgsøkere per studieplass
Toll, vareførsel og grensekontroll, UiS: 59,0
Vernepleie, Sandvika, deltid, VID: 22,9
Arkitekt, AHO: 20,9
Økonomi og ledelse, deltid, OsloMet: 20,6
Vernepleie, Bergen, deltid, VID: 18,6
Psykologi, høst, UiO: 17,0
Paramedisin, NTNU Gjøvik: 16,7
Luftfartsfag, UiT: 15,9
Økonomi og ledelse, OsloMet: 14,8
Honoursprogram, Samfunnsvitenskap, UiO: 14,5
Sykepleie, Sandvika, VID: 14,4
Kunst og design - studieretn. mote og produksjon, OsloMet: 14,3
Bibliotek- og informasjonsvitenskap, årsstudium, OsloMet: 14,1
Paramedisin, UiS: 13,7
Kriminologi, årsstudium, UiO: 13,6
Ingeniør, bygg, fleksibel, NTNU Gjøvik: 13,3
Paramedisin, UiT: 13,3
Kriminologi, bachelor, UiO: 13,2
Trafikklærer, OsloMet: 12,6
Medier og kommunikasjon, årsstudium, OsloMet: 12,5
Prehospitalt arbeid - paramedic, OsloMet: 11,6
Dokumentasjonsforvaltning, OsloMet: 11,5
Filosofi, politikk og økonomi, UiO: 11,4
Økonomi og administrasjon, NTNU Gjøvik, bachelor, deltid: 10,8
Vernepleie, Haugesund, deltid HVL: 9,8
Informasjonsteknologi, årsstudium, OsloMet: 9,8
Medisin, høst, UiO: 9,6
Film- og videoproduksjon, NTNU: 9,5
Medisinsk og biologisk kjemi, NTNU: 9,5
Norsk, Bø, deltid, USN: 9,5
Hele 8111 søkere har UiS som førstevalg, en oppgang på hele 27,4 prosent fra i fjor. Det er den høyeste søkningen til UiS noensinne, heter det i en pressemelding fra universitetet.
— 2021 er et rekordår for UiS. Vi har tre nye studieprogram i Samordna opptak i år, og samtlige har gode søkertall. Det viser at vi treffer godt med våre satsinger, og at UiS har framtidsrettede og arbeidsrelevante utdanninger og gode fagmiljøer som studentene etterspør, sier Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS, i pressemeldingen.
Det er den nye bachelorutdanningen i toll, vareførsel og grensekontroll som gjør det aller best. Ingen andre studier i Norge har flere primærsøkere per studieplass enn tollstudiet.
Den nest mest søkte utdanningen ved UiS i Samordna opptak er sykepleiestudiet med over 800 førstevalgssøkere. Her tilbyr UiS i år 330 studieplasser.
Det nye årsstudiet i kommunikasjon bidrar til en økning i søkertallene til mediefag på 119 prosent, med 228 primærsøkere til 30 studieplasser. Søkningen til barnehagelærerutdanningene øker med åtte prosent, men de fleste lærerutdanningene går noe tilbake.
Aldri tidligere har så mange kommende studenter hatt Nord universitet som sitt førstevalg. Hele 6030 søkere har et studium ved Nord øverst på sin ønskeliste, en økning på 16 prosent fra 2020.
— Vi er veldig godt fornøyd med at så mange søker seg til Nord universitet. Det rekordhøye antallet viser oss at vi har studier som er attraktive for mange. Vi er spesielt glad for at vår planlagte strategi med å tilby viktige studier flere steder, slår frukter, sier prorektor Levi Gårseth-Nesbakk, i en pressemelding fra universitetet.
Bachelorgraden i sosialt arbeid er blant studiene som i 2021 tilbys både i Bodø, Mo i Rana og Levanger. Det er første gang studiet tilbys i Trøndelag, og interessen er stor med 214 søkere til 30 studieplasser.
Også i Mo i Rana er studiet svært populært med 200 søkere. Med 133 søkere til sosialt arbeid i Bodø, er det til sammen 547 personer som har studiet som sitt førstevalg.
Vernepleier er en annen bachelorgrad som opplever svært stor interesse når Nord universitet for første gang tilbyr studiet i Bodø, i tillegg til i Namsos. Hele 207 søkere ønsker å starte på dette studiet i Bodø.
Grunnskolelærerutdanningene har 248 søkere til 310 studieplasser.
— Vi er ikke fornøyd med disse søkertallene. Grunnskolelærere er viktig for kommuner og regioner, men dessverre ser vi også nasjonalt at søkingen til lærerutdanning går ned i år. Det trengs nasjonale tiltak for å styrke lærerutdanningen. For Nord universitet er det et mål at langt flere tar disse utdanningene, sier prorektor Levi Gårseth-Nesbakk.
— Ved vårt studiested i Mo i Rana tilbyr vi nå flere studier som etterspørres av samfunnet. Bachelorgrader i Human Relationship Management og Sosialt arbeid er nye tilbud i år. God søking til ni ulike studieprogrammer gjør at vi har 602 søkere til utdanningene på Mo våre i årets Samordna opptak, en dobling fra i fjor, sier Levi Gårseth-Nesbakk i pressemeldingen.
Også vekst for Høgskolen i Innlandet
Rekordmange fremtidige studenter ønsker å ta høyere utdanning ved Høgskolen i Innlandet, viser årets søkertall. For Høgskolen i Innlandet er veksten på 16,3 prosent sammenlignet med i fjor, heter det i en pressemelding fra høgskolen.
Totalt har 16.314 personer Innlandet som sitt førstevalg om man slår sammen tallene fra Samordna opptak med høgskolens lokale opptak. Det er 2286 flere enn i fjor.
De mest populære utdanningene målt i antall førsteprioritetssøkere pr studieplass:
Sykepleie, Elverum, deltid, med 6,78 søkere pr plass
Krisehåndtering, med 5,89 søkere pr plass
Sykepleie, Tynset, deltid, med 4,5 søkere pr plass
Eiendomsmegling, med 4,16 søkere pr plass
Idrett – spesialisering i trenerrollen, deltid, med 4 søkere pr plass
— Høgskolen har fått mange kvalifiserte søkere som vil fylle studieplassene våre. Vi tilbyr utdanninger mange ønsker seg og som det er behov for i samfunnet. Tallene viser at vi treffer godt med studietilbudet vårt, sier Prorektor Utdanning, Stine Grønvold, i følge pressemeldingen.
VID: Deltidsstudier på topp
VID vitenskapelige høgskole har satset på desentralisert deltidsutdanninger, i tillegg til de tradisjonelle utdanningene.
Det har skapt rekordstor søkning til studieplassene ved VID, med en samlet økning på 30 prosent fra 2020 til 2021 for grunnutdanningene. Blant disse er det økning på 72 prosent i antall førsteprioritetssøkere sammenlignet med 2020, skriver høgskolen i en pressemelding.
De nye deltidsutdanningene i Sandvika og på Helgeland er en viktig årsak til den store veksten.
— VIDs nye satsninger på deltids og desentralisert sykepleie- og vernepleierutdanning i Sandvika, på Helgeland og i Bergen har blitt svært godt mottatt! Som et eksempel er det i Sandvika 23 førsteprioritetssøkere til hver studieplass for deltid vernepleie. På Helgeland er det 6,5 førsteprioritetssøkere per plass i sykepleie. Dette er rett og slett fantastisk, sier rektor Bård Mæland, i følge pressemeldingen.
Han legger til at særlig hyggelig er det at deltidsutdanningene ser ut til å ha truffet en gruppe søkere som ikke konkurrerer med de tradisjonelle studiene.
HVL: Flere vil studere på deltid
Færre søker sykepleierutdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Også andre helse- og sosialfagutdanninger går tilbake. En tydelig trend er at flere vil studere på deltid, heter det i en pressemelding fra HVL.
FAKTA
Søkertallene Samordna opptak universiteter og høgskoler vår 2021
154.088 har søkt studieplass via Samordna opptak til høgskoler og universiteter i år. Det er en økning på litt over 3000 fra i fjor, eller 2,2 prosent.
Totalt finnes det 61.673 studieplasser. Det er 3160 flere studieplasser flere enn i fjor.
Søkere kan velge mellom 1324 studier ved 27 universiteter og høgskoler.
Det er totalt 40,5 prosent mannlige søkere og 59,5 prosent kvinnelige søkere, som er tilsvarende talla for 2020.
Søkernes alder varierer fra 18-88. Over halvparten av søkerne er 22 år eller yngre. Det er en økning i antall søkere for de fleste aldersgrupper.
Økningen er størst blant de eldste aldersgruppene, det er 4253 flere søkere i aldersgruppene fra 30 år og oppover.
Det en relativt stor nedgang i søkere blant de yngste aldersgruppene (18-20 år).
Kilde: Kunnskapsdepartementet og samordna opptak, Unit
Etter fjorårets rekordsøkning til sykepleierutdanningen i Bergen, går søkertallene tilbake, men dette til tross, sykepleie er likevel det mest søkte studiet både i Bergen, Førde, Stord og Haugesund.
— At søkartallene til sykepleierutdanningen går litt tilbake var ventet. Vi opplever fremdeles at sykepleie i Bergen er en av de mest søkte utdanningene våre. Vi ser også at andre helse- og sosialfaglige utdanninger går tilbake, sier prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik, i pressemeldingen fra HVL.
Mens HVL i fjor hadde en vekst i førstevalgssøkere på 8 prosent, er nedgangen i år 1,2 prosent.
Søkertallene til flere helse- og sosialfagutdanninger går ned, men det er likevel stor interesse for tilsvarende utdanninger på deltid. Det er vernepleierutdanning deltid seg som ein klar vinner i årets søkertall ved HVL.
OsloMet: Høye søkertall ved OsloMet
Helse, økonomi og administrasjon er blant de mest populære utdanningene ved OsloMet. Rekordmange søker master.
Over 16.000 søkere har OsloMet som sitt førstevalg i årets opptak, viser tall fra Samordna opptak. Hele 1654 har sykepleie ved OsloMet som førstevalg. Det er dermed nok en gang universitetets mest populære studietilbud.
— På tross av pandemien og historier om hvor krevende det kan være å arbeide i helsevesenet, er det også i år mange som ønsker å bli sykepleiere ved OsloMet. Det tyder på at årets søkere har et sterkt engasjement for faget. Med tanke på det store behovet for denne kompetansen i arbeidslivet er det positivt og viktig, sier prorektor Nina Waaler ved OsloMet, i en pressemelding fra universitetet.
På grunnskolelærerutdanningene er det i år lavere søkertall enn i 2020, både på OsloMet og nasjonalt.
— Det er nok flere årsaker til nedgangen, men én forklaring kan være at læreryrket har vært under press det siste året, og at det dermed er snakk om en «koronaeffekt». Nå må utdanningsinstitusjoner og myndigheter samarbeide godt om å snu nedgangen.
Flere av de mindre OsloMet-utdanningene har fått mange søkere i år. Både tegnspråk, farmasi og radiografi har en tydelig økning, mens ortopediingeniørutdanningen ligger stabilt høyt etter en dobling av antall søkere i fjor.
Teknologifag ved UiB: 400 søkere til 55 studieplasser
12.268 studenter har Universitetet i Bergen (UiB) som førstevalg. Dette gir en økning på 5,3 prosent sammenlignet med i fjor.
– Det er svært gledelig at nye studenter ser mulighetene som finnes i den brede porteføljen av ulike studier som UiB tilbyr, sier rektor Margareth Hagen, i en pressemelding fra universitetet.
Videre heter det i pressemeldingen at Universitetet i Bergen har over tid bygget opp et ledende fagmiljø innen informatikk, informasjonsvitenskap og digital kultur. Disse studiene opplever nå en sterk økning i antall søkere.
I år har universitetet utvidet studietilbudet med et bachelorprogram i kunstig intelligens og sivilingeniørstudium i informasjonsteknologi og økonomi. De nye utdanningene har til sammen nesten 400 søkere til 55 studieplasser.
— Vi har over tid lagt vekt på å utvikle tverrfaglige studier som kan styrke arbeidet med digitaliseringen i samfunnet. Det siste året med koronapandemi har også vist oss hvor avhengige vi er av digitale verktøy og tjenester både som samfunn og enkeltpersoner, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB.
UiB har også opprettet et nytt program innenfor lektorutdanningen. Lektor i samfunnsfag starter høsten 2021 og har så langt fått 117 søkere til 17 plasser. Det nye programmet gjør at UiB nå kan tilby lektorutdanning innenfor nordisk, fremmedspråk, realfag, historie, religion og samfunnsfag.
Profesjonsutdanningene øker også i antall søkere. Medisinstudiet har nesten fem prosent flere søkere enn i fjor. Psykologi har også gode søkertall med opp mot nesten to prosent flere førstevalgsøkere enn året før.
Stor interesse for tverrfaglige UiO-programmer
Årets søkertall er lavere enn toppåret 2020, men likevel høyere sammenlignet med årene før korona, opplyser Universitetet i Oslo (UiO). Tallene er 7,3 prosent økning sammenlignet med 2019, men en nedgang på 7,5 prosent sammenlignet med 2020.
Søkertallene i 2020 var eksepsjonelt gode. Da var det en stor økning i søkertall nasjonalt, og en enda større økning ved UiO. I 2021 er det totalt 19.483 søkere som har UiO som sitt førstevalg.
Det tverrfaglige Honours-programmet ved Universitetet i Oslo (UiO) har hatt høye søkertall hvert år siden det ble opprettet.
I år kunne søkerne for første gang velge en studieretning innen samfunnsvitenskap – noe svært mange ønsker. Søkertallene viser at den nye studieretningen har hele 14,5 søkere per studieplass.
Studieprogrammet Filosofi, politikk og økonomi (FPØ) ble startet opp i fjor og har også i år gode søkertall med 11,4 søkere per plass.
— Arbeidet med å fornye studietilbudet vårt er godt i gang, og vi er glad for at søkerne viser så stor interesse for nye studietilbud som Honours-programmet og FPØ. Vår styrke er den store faglige bredden, som gjør at vi kan sette sammen forskning og utdanning fra ulike fagfelt og gi studentene utdanninger som forbereder dem godt til framtidens arbeidsliv, sier UiO-rektor Svein Stølen, i en pressemelding fra universitetet.
I pressemeldingen trekker UiO også fram at profesjonsutdanningene i psykologi og medisin, det femårige masterstudiet i odontologi og bachelorstudiet i tannpleie har mange søkere per studieplass også i år.
Psykologi (høst): 17 søkere per plass
Medisin (høst): 9,6 søkere per plass
Tannpleie: 6,3 søkere per plass
Odontologi: 5,2 søkere per plass
Det femårige masterstudiet i farmasi har en økning i søkertall på 30 prosent fra fjoråret.
17 prosent søker seg til NTNU
17 prosent, eller 25 699, av årets søkere har NTNU som førstevalg. Både Gjøvik og Ålesund har satt nye søkerrekorder i 2021, med hhv. 3196 og 1596 primærsøkere hver, heter det i en pressemelding fra NTNU. Det gir en økning på 22 prosent for Gjøvik og 5 prosent for Ålesund. I Trondheim er det en marginal nedgang fra i fjor.
— Det er svært gledelig at NTNU opprettholder statusen som Norges mest populære universitet, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan, i en pressemelding fra universitetet.
— Jeg er også veldig godt fornøyd med søkertallene til Gjøvik og Ålesund. Populære nykommere NTNU har fire spennende nye bachelorstudier: Paramedisin, Elektrifisering og digitalisering, Medisinsk og biologisk kjemi og Automatisering og intelligente systemer, som alle har gode søkertall.
Særlig populært er studieprogrammet Paramedisin på Gjøvik. Hele 502 søkere hadde dette studiet som sitt førstevalg. Det gir 16,7 primærsøkere pr. studieplass, noe som plasserer studiet klart i NTNU-toppen.
For andre år på rad ser vi en markant økning i andelen eldre studiesøkere til NTNUs utdanninger. I kategorien «over 30 år» har søkertallene økt med 8 % både i 2020 og 2021.
— Det er nærliggende å tenke at økningen blant de eldste søkerne har en sammenheng med pandemien og folks arbeidssituasjon, sier Reitan.
Man kunne jo tenke seg at studiesøkere var skeptiske til å velge studier i utlandet og at man ville se en nedgang av utenlandske søkere, men slik har det ikke gått.
Godt fornøyde lengst nord
9809 studiesøkere har UiT Norges arktiske universitet som sitt førstevalg i år, viser søkertallene fra Samordna opptak. Antallet er det nest høyeste noensinne for verdens nordligste universitet.
Bare det helt spesielle «koronaåret» 2020 topper årets tall. Og selv om UiT har 526 færre førsteprioritetssøkere i år sammenlignet med fjoråret, er Wenche Jakobsen, prorektor for utdanning ved UiT, fornøyd, heter det i en pressemelding fra universitetet.
— Jeg er absolutt fornøyd med tallene. Vi skal huske at fjoråret ble spesielt. Vi vet at mange da gjorde utdanningsvalg ut fra pandemien som akkurat hadde truffet oss. Vi var derfor spente på hvordan dette ville slå ut for årets søkertall, sier Jakobsen.
Hun påpeker også at UiTs svært populære profesjonsstudie i psykologi i fjor for første gang var utlyst gjennom Samordna opptak, noe som også bidro til rekordtallene på søkersiden i 2020.
Jakobsen er samtidig opptatt av å se utviklingen i antall søkere i et lengre tidsperspektiv. For UiTs del har veksten i det totale antallet førsteprioritetssøkere vært formidabel de siste ti årene. I 2011 var det 5226 søkere som hadde UiT øverst på lista hos Samordna opptak. Ti år senere er det altså 9809.
— Det betyr at stadig flere oppfatter UiT som en svært ettertraktet utdanningsinstitusjon og et godt utgangspunkt for veien inn i arbeidslivet. Det gjenspeiler seg jo også i den ferskeste kandidatundersøkelsen vår, der åtte av ti av våre studenter nå går ut i jobb innen tre måneder etter fullført utdannelse ved UiT, sier Jakobsen.
Fra høsten av er det oppstart for nettbasert bachelor i økonomi og administrasjon ved UiT i Alta. Studiet gikk også umiddelbart til topps som det mest populære bachelorstudiet ved UiT basert på antall søkere.
Flere vil bli barnehagelærere i Trondheim
Dronning Maud Minnes høgskole (DMMH) i Trondheim opplever en økning på nesten 5 prosent når det det gjelder førsteprioritetssøkere til barnehagelærerutdanningen i Trondheim sammenlignet med i fjor. Det er spesielt barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse som har størst økning sammenlignet med fjorårstallene, heter det i en pressemelding fra høgskolen.
— Barnehagelærerutdanningen i Trondheim er populær og vi har de siste årene hatt ventelister på de fleste profilene. På barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse har vi en økning på over 40 prosent sammenlignet med i fjor, mens den generelle barnehagelærerutdanningen har en økning på 25 prosent, skriver høgskolen i sin pressemelding.
— Vi startet en ny samlingsbasert barnehagelærerutdanning i Kristiansund i 2019, og opplevde veldig stor interesse for denne dette første året. Selv om vi også i år har god søkning til denne utdanningen, så er det en markant, men forventet, nedgang sammenlignet med tidligere år. Denne nedgangen gjør at samlet søk til barnehagelærerutdanningen ved DMMH er 1, 97 prosent lavere enn i fjor, mens nedgangen i søkertall på barnehagelærerutdanningen nasjonalt er på 2,28 prosent.
Høgskolen trekker også fram at de syns det er gledelig at de i år opplever en god økning i andelen mannlige søkere. 20,7 prosent av årets søkere til våre studieplasser er menn. Det er et uttrykt mål med 20 prosent mannlige ansatte i barnehagene.
Vekst for sjette år på rad i Molde
For sjette året på rad har høgskolen en økning av søkere som har skolen som sitt førstevalg. Hele 1775 personer har Høgskolen i Molde som sitt førstevalg.
— Dette er verdt å feire for hele regionen, sier rektor Steinar Kristoffersen, i en pressemelding fra høgskolen.
— Vi skulle veldig gjerne ha invitert alle på feiring og konsert slik har vi gjort tidligere ved studiestart, men vi må nok finne på noe annet i år som følge av pandemien. Uansett er dette tall som hele regionen vår bør glede seg over, legger Kristoffersen til.
I tillegg til å ha rekordmange førsteprioritetssøkere så har hele 8992 unike personer ført opp studier ved Høgskolen i Molde, blant de 10 valgene de kan føre opp på søknadsskjemaet. Også det rekord med solid margin. Rektor mener derfor en kan ha enda mer å gå på.
Den helt nye bacheloren i rettsvitenskap fikk mer enn 1100 søkere totalt, og hele 160 søkere har dette på førsteplass. Det er langt over det en forventet på forhånd.
— Vi regnet med at rettsvitenskap skulle bli tatt godt imot, men dette var jo over all forventning. Når vi da i tillegg fortsatt har veldig mange søkere til politikk, juss og administrasjon, slik at rettsvitenskap kommer i tillegg, er vi enda mer fornøyde. Vi har også et helt nytt årsstudium i juss og økonomi i Kristiansund med god søking. Det er ingen tvil om at juss er en et av årets mest populære fagfelt å studere, supplerer direktør Gerd Marit Langøy.
USN: Maritime studier i medvind
Nøyaktig 9023 personer har søkt på studier ved USN gjennom samordna opptak til studieåret 2021/2022. Det er 1,5 prosent flere enn i fjor, og dermed fortsetter den jevne økningen med søkere som ønsker å ta en grunnutdanning ved USN.
— Dette er svært gledelig, Vi ser at ungdomskullene går ned, samtidig som økningen til høyere utdanning øker. Det forteller oss at mange ønsker å sikre framtida ved å ta en utdanning. Samtidig stiller arbeidslivet høyere krav til kompetanse, og de store utfordringene vi møter i årene fremover vil kreve en kompetent arbeidsstokk, sier prorektor for utdanning, Ingvild Marheim Larsen, i følge en pressemelding fra universitetet.
De maritime fagene ved USN opplever en sterk økning på hele 37 prosent. 343 søkere har bachelorgradene skipsfart og logistikk (194), nautikk (106) og maskinteknisk drift (43) som sine førstevalg.
Industri og – næringsmastere tiltrekker seg også flere søkere. Dette er mastergrader der studentene jobber i en bedrift, samtidig som de studerer. Disse masterne innen teknologi, regnskap og revisjon, samt optometri har alle god søkning og en økning på 100 flere søkere i år. Totalt har 327 søkt seg til en industrimaster ved USN.
De 14 ulike bachelorgradene i ingeniørfag USN tilbyr gjennom Samordna opptak har totalt 371 søkere. Dette tallet er stabilt sammenliknet med i fjor. Ingeniørutdanningene henter også nye studenter gjennom det lokale opptaket til TRES, forkurs og y-vei, og her kommer det 926 søkere. Det er en økning på 9 prosent sammenliknet med 2020.
Agder: Svak nedgang i søkertall
De foreløpige søkertallene fra Samordna opptak viser at 7023 søkere har Universitetet i Agder (UiA) som førstevalg. Det er 150 færre enn på samme tid i fjor, men tallene er nå som da foreløpige. Det er først og fremst på årsstudiene nedgangen viser seg, i tillegg til femårige masterprogrammer, skriver UiA i en omtale på uia.no.
Store profesjonsfag som økonomi og administrasjon og sykepleie holder stillingen, mens søkningen til lærerutdanningene går ned i år, både nasjonalt og ved UiA. Søkningen til masterstudier går opp.
— Ingeniørfagene er viktige både for UiA og for regionen, og det er gledelig å se en positiv utvikling i søkningen til disse studiene, sier studiedirektør Greta Hilding, i følge uia.no.
I tillegg kommer litt over 2000 internasjonale søkere, til ordinære bachelor- og masterstudier som blir undervist på engelsk. Det er dobbelt så mange som i fjor.
373 er funnet kvalifisert til studier, spørsmålet er hvor mange som takker ja til studieplassen - og hvor mange som faktisk kommer. Vanligvis er det få som møter fram, og nå kan det bli enda færre siden korona-restriksjonene kommer i tillegg, heter det i pressemeldingen fra UiA.
Litt nedgang også i Østfold
Til tross for en liten nedgang, viser årets søkertall til studier i Samordna Opptak at Høgskolen i Østfold i snitt har 2,4 søkere per studieplass som i fjor. Førstevalgene til søkerne viser at flere ønsker å studere fag innen IT og språk, og færre velger helsefag, heter det i en nyhetsmelding på hiof.no.
— Høgskolen i Østfold har hatt en meget god vekst i søkertall over flere år. En nedgang på 7 prosent og 301 færre søkere fra 2020 til 2021, utgjør likevel ikke en dramatisk endring, sier prorektor for utdanning Annette Veberg Dahl.
Samtidig understreker hun at høgskolen i så måte gjør det relativt sett like godt som tidligere år.
Årsenheten i engelsk er det programmet som utmerker seg med flest førstevalgsøkere, med en formidabel vekst på over 500 prosent. Utover det har alle språkfagene, inkludert en helt ny bachelor i språk, generelt gode søkertall.
— Høgskolen i Østfold kan tilby et sterkt og godt fagmiljø innen språk, og det at vi også har et eget fremmedspråksenter, gjør oss nok ekstra attraktive innen språkstudier. I tillegg er dette studiet der vi får søkere fra hele landet, siden det er studier som er godt tilrettelagt som nettstudier, forteller Veberg Dahl.
— Den økte interessen for språkfagene kan skyldes at verden blir mer og mer internasjonal og at mange ser at språk åpner dører til andre spennende yrker. Gode språkkunnskaper kan lett kombineres med andre fag i andre utdanninger, sier prorektoren.
Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.
56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.
Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.
– Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.
Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.
Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.
Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.
— Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.
— Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.
Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.
Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.
— Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.
Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:
«Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»
— I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.
Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.
— I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.
Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.
— Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.
— Kva betyr denne løyvinga?
— Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.
Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.
William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.
William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.
Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.
Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.
Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.
Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.
— Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.
— Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).
Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.
For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.
— Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.
— Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.
SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.
— SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.
Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.
To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.
COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.
Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.
UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.
Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.
I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.
Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.