Stiller nye krav om satsing på forskning i statsbudsjettet for 2023

Lise Randeberg er fungerende leder for Akademikerne. Randeberg og Akademikerne er veldig bekymret for situasjonen for norsk forskning og Forskningsrådet, og har derfor sendt et ekstrainnspill til regjeringen knyttet til statsbudsjettet for 2023.

— Regjeringen legger siste hånd på budsjettet på sin augustkonferanse. Her gjelder det å holde trykket opp med tanke på de store behov forskningen har for å bli prioritert i statsbudsjettet for neste år, sier Randeberg.

forskningsrådet

Vil at Ola Borten Moe svarer Stortinget om KPMG-rapport

Hun trekker fram at den nye styreleder for Forskningsrådet Kristin Halvorsen har vært forbilledlig klar og tydelig. Halvorsen på sin side trakk fram rett før sommeren at Forskningsrådet nå har kuttet det som er mulig, og Stortinget og regjeringen må kompensere de engangskuttene på til sammen 1,7 milliarder som er tatt eller brukt på andre formål.

— Bekymret for Norges forskningsevne

For 2023 mener Akademikerne at regjeringen særlig må prioritere:

• Å dekke det resterende underskuddet i Forskningsrådet som skyldes kutt og omprioriteringer
• Fullfinansiering av RES-EU
• Sikre midler til utlysning av FRIPRO i 2023

— Vi er bekymret for Norges forskningsevne og mange enkeltforskere er redde og usikre med tanke på egen framtid og karriere, sier Randeberg og fortsetter:

— Den økonomiske situasjonen rundt og i forskningsrådet er prekær, og uansett hvordan problemene har oppstått, og når problemene startet, hvem sin skyld det er, og hvem som visste hva når; problemene må løses og det må komme ekstrabevilgning i statsbudsjettet for 2023, og økonomien må også sikres på lang sikt. Pengene må finnes utenfor Forskningsrådet.

De skriver i sitt innspill til regjeringen at Akademikerne mener det må komme en ekstrabevilgning til Forskningsrådet i 2023, sammen med en videreføring av fullmakten til å disponere mellom poster, slik at Forskningsrådet kan bringe budsjettene i balanse og fortsatt opprettholde høy aktivitet.

— Regjeringen har varslet at det kan ta tid å få på plass endringer i budsjetteringen av Forskningsrådet. Akademikerne vil understreke betydningen av at Forskningsrådet har mulighet til å drive langsiktig planlegging og finansiering av norsk forskning. Situasjonen i Forskningsrådet må derfor gis særskilt oppmerksomhet i budsjettet for 2023, mener Akademikerne.

— Må finne en løsning på EU-støtten

Gjennom ordningen som tidligere ble kalt STIM-EU, men som nå heter RES-EU får norske forskningsmiljøer dekket forskjellen mellom EU-støtten og de faktiske kostnadene ved de prosjektene som har fått tilslag.

Norske forskningsmiljøer har vært meget flinke og hatt større suksess enn den man hadde forventet og hadde lagt opp budsjettene for. Forskningsrådet har løst utfordringen midlertidig ved at de i år periodiserer støtten til forskningsmiljøene.

— Men det må finnes løsninger for årene framover. Suksessen i EU er svært viktig for norsk forskning framover, og den må ikke kveles av for små budsjetter og trange rammer, understreker Randeberg.

forskningsrådet

Les alle saker i Khrono om Forskningsrådet

Må prioritere nysgjerrighetsdrevet forskning

Randeberg selv forteller at hun er et produkt av frie bevilgninger til grunnforskning eller nysgjerrighetsdrevet forskning.

— Hadde jeg ikke fått det stipendet til en postdoc-periode den gangen hadde jeg aldri blitt professor. For mange er disse pengene helt avgjørende for om de blir i forskningen eller velger andre karriere. Med en nullutlysning i 2023 mister vi mange talenter, og det skapes en stor usikkerhet om Norge er villig til å satse på forskning og kunnskap og på hvilken måte, trekker Randeberg fram.

Hun legger til:

— Forskning og kunnskap er det viktigste faktorene når vi skal endre samfunnet. Det er mange store utfordringer som må løses, spesielt hvis det framover blir mindre penger.

Randeberg trekker fram at selv om man «bare» har lagt opp til ens topp i utlysningene for ett år, så vil en slik stopp for store ringvirkninger utover det ene året.

— Vi skal løse de store utfordringene innen klima og miljø. Ukrainakrigen har satt på dagsorden store saker knyttet til samfunnsvitenskap og humaniora. Vi vet altså ikke hvilke fagområder det eneste gang blir stor bruk for, derfor må vi stole på den brede grunnforskningen og gode rammebetingelser, og det får vi ikke når man skrur igjen krana slik det nå er lagt opp til, sier Randeberg.

— Må bli mer konkrete

Det eneste partiet som så langt har vært tydelig på at de vil være med å diskutere en tilleggsbevilgning til Forskningsrådet denne høsten er Fremskrittspartiet og deres talsperson Himanshu Gulati.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at det skal opprettholdes et høyt nivå, og at man ikke skal bevilge mindre penger, men knyttet til behovet fot en ekstrabevilgning i milliardklassen er det taust.

— Regjeringen kan ikke fortsette å leke struts i denne saken og putte hodet i sanden. De må snart begynne på bli konkrete på hva de tenker å gjøre med de behov som er avdekket. Det blir sagt i generelle vendinger at det høye bevilgningsnivået skal opprettholdes, men nå må de snart få noen svar:

— Vil man komme med en ekstrabevilgning til Forskningsrådet, hvordan løser man EU-støtten i årene som kommer og kan vi være bekjent at man tar en hvileår for den aller viktigste forskningen vi kan holde på med, grunnforskningen, spør Randeberg.

Hun trekker også fram at regjeringen skal legge fram en langtidsplan samtidig med budsjettet.

— Med det regjeringen så langt har gjort på våre områder friskt i minne, gjør det meg svært bekymra med tanke på hva denne planen vil innebære, sier Randeberg.