LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsrådet
Vil at Ola Borten Moe svarer Stortinget om KPMG-rapport
Fremskrittspartiet vil ha svar fra Ola Borten Moe i kjølvannet av rapporten som langt på vei frikjenner Forskningsrådet og styret som ble kastet.
Publisert
Konsulentselskapet KPMG frikjenner i stor grad både Forskningsrådet og det styret Ola Borten Moe kastet 12. mai da han la fram revidert nasjonalbudsjett.
Det er det nye styret som har bedt KPMG gjøre denne gjennomgangen, dette igjen på bestilling fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Gjennomgangen bekrefter at Forskningsrådet har god økonomistyring og at tallgrunnlaget for prognosene ikke inneholder vesentlige feil og mangler.
«Årsakene til den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet er etter vår oppfatning sammensatt og flere forhold har vært medvirkende til at situasjonen har oppstått», heter det i rapporten.
Frp: Vil be om svar og vurdere tilleggsbevilgning
Himanshu Gulati er utdanningspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet og sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Før sommeren sa han at han synes det var bra at Ola Borten Moe tok et tydelige grep, hvis han faktisk hadde grunnlag for det.
— Hva tenker du om grepet Ola Borten Moe tok da han kastet styret og framstilte situasjonen i Forskningsrådet som det var rot og kaos?
— Som følge av arbeidsreiser til utlandet har jeg ikke rukket å lese hele rapporten, men fått med meg de overordnende konklusjonene, svarer Gulati til Khrono.
Han legger til:
— Vi vil be Borten Moe svare ut kritikken i Stortinget, og basert på det ta stilling til om vi fortsatt støtter grepet han har tatt, samt ta stilling til om det bør en tilleggsbevilgning inn i statsbudsjettet i høst.
Høyre: Mer opptatt av å vise handlekraft
Kari-Anne Jønnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre og også hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
— Hvordan ser dere på tiltakene fra Ola Borten Moe etter at KPMG-rapporten slår fast at økonomistyringen i Forskningsrådet har vært god?
— I første rekke tenker jeg vel at statsråden framstår som overivrig, og at han har vært mer opptatt av å vise handlekraft, enn å finne fram til gode løsninger, sier Jønnes.
Hun legger til at hun ikke er overrasket over konklusjonene i KPMG-rapporten.
— Konklusjonene om god økonomistyring er som vi forventet. Vi er jo ikke enig i den beskrivelsen Ola Borten Moe har kommet med at han har tatt over et konkursbo og at det har vært uorden og uoversiktlig. Dette har jo den forrige forskningsministeren fra Høyre, Henrik Asheim, også poengtert tidligere, legger Jønnes til.
Hun trekker fram at utfordringene med finansieringen av Forskningsrådet og kompleksiteten i økonomien og ikke minst behovet for fleksibilitet har vært adressert gjentatte ganger og eksempelvis både gjennom statsbudsjettet for 2021 og 2022.
— Forskningsfinansiering er komplekst. Gjennom Forskningsrådet finansieres rundt 5000 prosjekter. Mangeårige og langsiktige prosjekter skal finansieres gjennom ettårige statsbudsjetter. Samtidig ser vi jo at en av utfordringene bak dagens situasjon handler om at norske forskere har vært veldig flinke og hentet inn mer penger fra EU enn man hadde forventet, sier Jønnes.
Hun legger til at forskningsmiljøene er avhengig av langsiktighet, og det er helt nødvendig å trå varsomt.
— Ola Borten Moe har med sin håndtering oppnådd å skape stor usikkerhet, uro og redsel for at prosjekter som er i gang skal stoppe opp. Høyre ønsker vi både og sikre og skape trygghet for forskningsmiljøene, sier Jønnes og fortsetter:
— Statsrådens måte å ordlegge seg på og måte å opptre på så langt, er ikke egnet til å skape slik trygghet. Nå må vi i fellesskap finne gode løsninger som kan sikre forskningen og sørge for at vi fortsetter å hevde oss helt i toppen og at returandel fra EU fortsetter å øke.
Mener rapporten viser behov for nytt styre
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel er ikke enig i at KPMG-rapporten frikjenner Forskningsrådet og det gamle styret. Snarere tvert om. Han skriver i et innlegg i Khrono blant annet rapporten nettopp bekrefter det bildet som lå til grunn for at Ola Borten Moe kastet det gamle styret.
Hoel på sin side trekker fram at det i KPMG-rapporten blant annet står:
«Det gjennomføres imidlertid ikke en systematisk måling og aggregering av de faktiske tildelingsnivåene for tilskuddsforvaltningen som helhet.»
Og Hoel skriver til dette:
«NFR (Forskningsrådet, red.anm.) har heller ikke samlet informasjon over tid om hvor mye av avsetningene som faktisk var bundet opp i framtidige forpliktelser. Fasiten er at NFR har delt ut mye mer penger enn Stortinget har bevilget. NFR har med andre ord hatt kontroll på detaljene, men ikke helheten. Den helheten har vi nå.»
Stenseth snur ryggen til Ap
Sist uke etterlyste den meritterte biologiprofessoren ved Universitetet i Oslo (UiO), Nils Chr. Stenseth, at politikerne kom på banen.
— Jeg er svært bekymret for at det ikke er en politisk diskusjon om dette. Jeg stiller meg undrende til at dette tilsynelatende ikke er et tema i noen av de politiske partiene. Ingen står fram og sier ifra om konsekvensene dette har for landet. Alt i samfunnet vårt er til sjuende og sist avhengig av den grunnleggende og nysgjerrighetsdrevet forskning, sa Stenseth til Khrono.
Stenseth mener styresmaktene, og særlig regjeringspartia, viser en påfallende ansvarsfraskrivelse. Han illustrerer det med å peke på overskridelser og budsjettsmeller i andre sektorer.
— Når det gjelder for eksempel helse- og samferdselssektoren, havner sakene på dagsorden med en gang. Men når det gjelder forskningsfinansiering, nei, da er det underlig taust. Det er alvorlig, sier Stenseth.
Ap: Reagerer på Stenseth-utspill
Elise Waagen er en av flere utdanningspolitiske talspersoner for Arbeiderpartiet. Hun skriver i et innlegg at hun ikke enig i Stenseth utspill om at politikerne og regjeringen er apatiske på grunn av situasjonen i Forskningsrådet.
— Den konklusjonen får stå på hans egen regning, tvert imot jobber regjeringspartiene hardt for å rydde opp i det økonomiske rotet etter forrige regjering. Fra Arbeiderpartiets side er vi genuint opptatt av å finne kloke løsninger som kan gi gode og forutsigbare rammevilkår for forskningen, skriver Waagen.
Waagen trekker fram at hun har stor forståelse for at forskere og forskningsmiljøene opplever dagens situasjon som krevende.
— Det er viktig at vi nå bruker tiden vi trenger for å finne gode varige løsninger, og utrede mulige konsekvenser for prosjekter og forskningsprogrammer, skriver Waagen og legger til at hun er glad for innspill fra mange forskere.
Hun trekker fram at regjeringen fortsetter arbeidet sammen med Forskningsrådet med å få oversikt over situasjonen og se på mulige tiltak som skal bidra til å løse situasjonen på en mest mulig skånsom måte for forskningsmiljøene.
— Etter min mening hadde det vært skadelig for forskningen om det ikke ble tatt grep. Vi kan bare spekulere i konsekvensene hvis den manglende økonomistyringen hadde fått fortsette. Nå kan vi endre kursen og får forskningsskuta på rett kjøl igjen, skriver Waagen.
— Bør ikke oppfordre til boikott
Marit Knutsdatter Strand er utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet. Hun er som Arbeiderpartiet ikke enig i kritikken fra Stenseth.
— Senterpartiet har mye god politikk for forskning og høyere utdanning. Eksempelvis vil jeg trekke fram at regjeringa nylig la fra tiltak for et nytt grønt industriløft – der forskning er vesentlig for å lykkes. Tillitsreformen er også under arbeid, og blir rullet ut på flere felt etter hvert. Arbeidet med utsynsmeldinga har også blitt omfavnet av omverdenen, og er grunnleggende for omstilling, kunnskapsutvikling og kompetanseheving i tråd med behovene i dyrtida vi lever i, understreker Strand.
Hun legger til:
— Oppfordringa om politisk boikott mener jeg er det motsatte av hva man bør gjøre. Man bør heller kontakte sine ombudspersoner og folkevalgte for å få dette opp på dagsordenen. Jeg har ikke blitt kontaktet av noen som mener noe om dette. Jeg leser uttalelsene i media med interesse, og vi følger dette også på Stortinget.
Strand mener også at Ola Borten Moe i flere saker har jobbet fram løsninger, for eksempel Vikingtidsmuseet og NTNU campus Trondheim.
— Kostnadssprekk på store byggesaker er dessverre ikke nytt, men det nye er at vi har en ny regjering som ønsker å gå slike overskridelser etter sømmene. Hvis reaksjonen alltid er økte bevilgninger til enkeltprosjekt, medfører det at andre prosjekt blir utsatt. Det kan verken sektoren eller vi politikere leve med over tid, mener Strand.
Aviskritikk av Borten Moes styrebehandling
På lederplass i Aftenposten den uka trekkes det fram at granskingsrapporten fra revisjonsfirmaet KPMG gir få argumenter for at det var nødvendig med all dramatikken. Prognosene har vært riktige.
Avisa mener det er Solberg-regjeringen som må ta hovedansvar for uføret Forskningsrådet har havnet i. I praksis har den kuttet i Forskningsrådets økonomi, men krevd minst like mye forskning som før.
Og avisen legger til:
«Det er en statsråds rett og plikt å gripe inn i det som ikke fungerer i egen sektor. Man må forvente at statsråder ikke baserer sine beslutninger på magefølelse og behov for å vise handlekraft. Etter hvert som den komplekse situasjonen i Forskningsrådet blir bedre belyst, blir det tydeligere at styreutskiftningen der ble gjennomført på svært spinkelt grunnlag.»
Eva Grinde i Dagens Næringsliv skrev i kjølvannet av at KPMG-rapporten kom sist uke:
«Da vet vi det. Når Ola Borten Moe kaster samtlige medlemmer i et styre med umiddelbar virkning, trenger han ikke ha en særlig god grunn.»
Grinde trekker fram at da Ola Borten Moe ble oppnevnt som forskningsminister fantes det mange skeptikere, men også mange som så med positiv forventning til hva en handlekraftig politiker med et friskt blikk kunne få til, i en litt støvete og selvtilfreds sektor.
Men hun mener at denne godviljen har ikke Ola Borten Moe forvaltet godt.
«NFR-taklingen er et foreløpig bunnpunkt. Gjennomgåelsen av et system der begge sider av bordet trolig har latt det skli, er selvsagt på sin plass, men kunne vært gjort like godt uten å gjøre styret i Forskningsrådet til urettmessig syndebukk», skriver Grinde.
