asbest
Statsbygg: — Vi kjenner til liknende asbest-tilfeller
Statsbygg kjenner til flere tilfeller med asbest i universitetsbygg, men har ikke den fulle oversikten.
Fredag omtalte Khrono asbestfunnene i Gunnerusbiblioteket ved NTNU, som er stengt som følge av funnene.
Kreftforsker Oluf Dimitri Røe reagerer kraftig på hvordan asbestfunnene er håndtert, og frykter at ansatte og andre brukere av biblioteket er eksponert for asbestfibre.
Blant annet boret to montører i gamle Asbestolux-plater uten å ha på seg verneutstyr. Ifølge Røe er denne typen asbestplater svært farlige, særlig fordi de blir porøse over tid.
Også asbest i annet bibliotek
Statsbygg eier bygningene til flere universiteter og høgskoler, mens NTNU er selvforvaltende.
— Vi kjenner til at det har vært liknende tilfeller ved disse byggene, sier Hege Njaa Aschim.
Det var ett tilfelle i universitetsbiblioteket til Universitetet i Stavanger i 2022. Og seinest onsdag denne uka ble et rom hos Værmeldingen i Tromsø stengt etter mistanke om asbest.
— Da det ble boret for å installere lysarmatur, fikk håndverkerne mistanke om at dette må være asbest. Da stengte vi av rommet og folk flyttet ut av bygget.
Aschim sier installeringa foregikk utenfor arbeidstid. De har deretter kartlagt omfanget av støv i luft og skal vasket ned området. Statsbygg vurderer nå om de skal sette i verk andre tiltak som for eksempel å fjerne asbestplater.
— Dette kan skje — og det skjer. I seg selv er det ikke farlig, det er en risiko først når asbestplater blir boret i eller ødelagt slik at de skaper støv.
Stengt i 73 dager
Universitetsbiblioteket i Stavanger ble november 2022 stengt med umiddelbar virkning. Også her var det mistanke om asbest i lokalene. Deretter bekreftet universitetet dagen etterpå at det ble funnet asbest under oppussing av bygningen, skrev Stavanger Aftenblad.
Universitetet i Stavanger måtte stenge biblioteket i 73 dager. Ni prøver ble tatt med noen utslag på asbest, ifølge en skaderapport fra Polygon.
Khrono har ikke greid å få klarhet i om de var innenfor grenseverdiene eller ikke, og universitetet hadde ikke mulighet til å svare fredag.
Det ble åpnet igjen da det ikke lenger var asbest i funnområdene i taket, meldte Sandnesposten. Alt var blitt rengjort og verken luft, møbler og bøker i biblioteket hadde asbest.
Fant asbeststøv
I 2021 måtte åtte forskere ved Universitetet i Oslo forlate nyinnflyttede lokaler i Kristine Bonnevies hus etter funn av asbeststøv. Universitetet i Oslo måtte stenge flere av rommene etter at målinger viste at det var asbeststøv på flatene i flere rom. Prøvene viste ikke asbest i lufta, men i støv på gulvene.
Etter hvert ble det funnet asbestholdig støv i hele Kristine Bonnevies hus. Deretter ble det etter hvert foretatt sanering.
I 2021 skrev 13 ansatte ved Universitetet i Oslo et innlegg i Khrono. Der kritiserte de universitetet for å ha brutt anbefalingene fra Arbeidstilsynet og forsømt sitt ansvar for å hindre asbestlekkasjer i denne bygningen. De kritiserte også den påfølgende håndteringa.
«Hvem sin skyld er det egentlig at bygningen har, og trolig over lang tid har hatt, forhøyede nivåer av asbestholdig støv?» spurte forskerne.
— Risiko er kjent
Statsbyggs Hege Njaa Aschim trekker også fram Regjeringskvartalet, som et eksempel på hvor de måtte håndtere asbest.
— Vi måtte sanere etter terrorangrepet. Det var svært mange asbestplater og mye støv.
— Nå sier overlege Oluf Dimitri Røe at Asbestolux-plater er den alvorligste typen, der platene blir porøse over tid og at det derfor skal veldig lite til før det kommer ut i lufta?
— Vi hører hva overlegen sier. Absolutt. Vår drift er tett på våre bygninger og risikoen ved asbest er en kjent problemstilling for alle som tar vare på bygningene.
Ifølge Hege Njaa Aschim er byggene som Statsbygg har ansvaret for, godt kartlagt med oversikt over når de er bygget og hvilke materialer det er snakk om.
— Det er mer i bygninger der vi ikke er byggherre, at vi ikke har helt oversikt. Vi skal ha respekt for det som ikke er kartlagt og beskrevet i tegninger. Da må man være ekstra varsom.
På spørsmål fra Khrono om Statsbygg har en oversikt over omfanget av asbest i de universitetet og høgskolene de forvalter, svarer Aschim at det har de ikke oversikt over.
— Trolig stoppet i tide
— Kan ikke de som boret i asbest på Værkontoret i Tromø ha blitt eksponert?
— Det blir helsesjekket og kontrollert. Men det var nettopp risikoen for dette som gjorde at vi stoppet alt. De var kloke nok til å gjøre det selv. Det ser ut som at det ble stoppet i tide.
— Men får noen asbestfibre i lungene, tar det 30-40 år før det blir klart om de har fått kreft på grunn av eksponering?
— Den vurderinga gjør helsepersonell. De vurderer hva som er eventuelt inntak og hva det betyr i det lange løp. Jeg er opptatt av at vi må ha respekt for at det kan medføre helserisiko dersom man blir eksponert for asbest. Derfor må vi være veldig oppmerksomme, avstå fra å gjøre noe der vi ikke vet om det er asbest eller ikke, og ta asbest på alvor.
Kjapt arbeid — mye asbest
I 2023 publiserte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) en studie. Forskerne fant ut at selv kortvarig arbeid kan frigjøre mye asbest.
Ifølge Forskning.no som omtalte studien, ønsket forskerne å undersøke eksponering av asbest ved kortvarig arbeid opptil 60 sekunder.
— Det viste seg at også slike små arbeidsoperasjoner førte til relativt høye konsentrasjoner av asbestfibre i lufta. Dette viser hvor viktig det er å kartlegge asbestholdige materialer før man starter rivings- eller renoveringsarbeid, så man unngår å puste inn asbest, sa forsker Torunn Kringlen Ervik til forskning.no