Budsjettforlik: Slik ser det ut for høyere utdanning og forskning

(Saken er oppdatert med kommentar fra John-Arne Røttingen i Forskningsrådet, Mats Beldo i NSO og Heidi Austlid i IKT-Norge samt flere detaljer fra budsjettet.)

Onsdag kveld ble regjeringenspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti enige om et statsbudsjettet for 2018.

Venstre-leder og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Trine Skei Grande, kaller avtalen et løft for sektoren.

— Jeg er veldig glad for at vi har fått en samlet økning av basisbevilgninger til universitetene og høgskolene, i tillegg til flere studieplasser og stipendiater, sier Grande til Khrono.

Økning i basisbevilgninger og IKT

Blant endringene hun er mest fornøyd med er 100 flere millioner i basisbevilgninger, 50 av dem øremerket digitalisering.

I tillegg trekker hun fram 500 nye studieplasser (de fleste innen ikt) og 200 millioner til videreutdanning av lærere, og her er det spesielt kommentert at det gjelder også de ikke-kvalifiserte.

En llike stor sum, 200 millioner kroner, skal brukes på en ny lærernorm som Krf har fått gjennomslag for, men som verken Høyre eller Venstre har tro på. Med et maksimum antall elever på 16 - etterhvert 15 - per lærer i grunnskolen.

I neste års budsjett er det også lagt inn 50 nye stipendiatstillinger.

Se alle endringene her.

— Vi er glade for at partiene har lyttet til unges ønske om å studere teknologi og IKT-næringens store behov for teknologikompetanse,,sier IKT-Norges adm. direktør Heidi Austlid i en melding.

— Flere studieplasser bidrar til at privat og offentlig arbeidsliv får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse. Dette er nødvendig kompetanse for å lykkes med å omstille Norge, sier Austlid.

Samtidig kuttes det også i deler av budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet må låne av seg selv

Forskningsrådet får totalt 120 millioner kroner mindre enn først foreslått, 100 i såkalt faseforskyvning, og 5 millioner i reduserte bevilgninger over budsjettet til Utenriksdepartementet og 15 minus fra Næringsdepartementet .

Adm.dir i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, har ennå ikke satt seg inn i detaljene i budsjettforliket. Men han forklarer «faseforskyvningen» med at Forskningsrådet skal låne 100 millioner kroner av sine egne avsetninger. Per i dag har de rundt 3 milliarder kroner i avsetninger, eller ubrukte midler.

— Totalt sett ser det likevel slik ut med et første blikk at det er økt tildeling til forskning, og at de har kompensert og justert for noen av kuttene, sier Røttingen til Khrono onsdag kveld.

Han trekker spesielt fram en økning i bevilgningen til utviklingsforskning via NORGLOBAL med 12 millioner kroner som positivt. På Utenriksdepartementets budsjett legges det også opp til å omprioritere 50 millioner kroner til utviklingsbistand til Afrika sør for Sahara.

Institutter og innovasjon øker

Av øvrige forskningssatsinger som står på budsjettkameratenes liste er 25 millioner kroner i økning til frie forskningsinstitutter, forskning, innovasjon og utviklingskontrakter øker med 50 millioner, det samme gjør «næringsrettet forskning».

Også «muliggjørende teknologi» står oppført med en pluss på 50 millioner kroner. Kan hende er dette et videre skritt til det som under Høyres valgkamp ble lansert som en «forskningsmilliard» over fire år.

Les også: Høyre sikter seg inn mot en forskningsmilliard

Senter for entreprenørskap i grunnskolen (et prosjekt ved Høgskolen i Innlandet og Østlandsforskning) får en påplussing på 10 millioner kroner.

Det bevilges også tilskudd til 30 studieplasser, bachelor i havteknologi, Høgskulen på Vestlandet, øremerket Høgskolen i Kristiansund som en del av fremdrift, campus Kristiansund, ifølge endringsnotatet fra budsjettforliket.

Blant endringene er det også listet 20 millioner sparte kroner i strukturreformen.

Sterkere effektiviseringskutt

Blant endringene fra da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst er effektiviseringskuttet. I regjeringens opprinnelige forslag lå et kutt på 0,5 prosent, men i forhandlingene har man blitt enige om å øke det til 0,7.

Rektor Dag Rune Olsen ved Unviersitetet i Bergen er en av dem som har kritisert effektiviseringskuttene i universitets- og høgskolesektoren, men sektoren slipper heller ikke unna kutt neste år.

• Les også: VIl ha slutt på effektiviseringskutt

Tidligere har det vært mye diskusjon om nettopp effektiviseringskravet og de tilhørende kuttene, og SV og Ap har kritisert dem. SV fjernet dem helt i sitt alternativ til statsbudsjett.

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, er blant dem som kritiserte effektiviseringskuttet da det var foreslått på 0,5 prosent:

— For fjerde statsbudsjett på rad utsettes universitetene og høgskolene for et flatt administrasjonskutt, denne gangen på 177 millioner kroner. Med dette vil den sittende regjeringen ha gjennomført om lag 830 millioner i slike kutt, sa han til Khrono da forslaget til budsjett var klart.

Studentene savner boliger

Det er ingen endringer på opprinnelig forslag til studentboliger, og Norsk studentorganisasjon er skuffet.

— Budsjettavtalen gjenspeiler ikke hva partiene lovet i valget om å satse på flere studentboliger, 2501 nye studentboliger hadde vært en satsing , 2200 er ikke det, Nå blir det lengre vei til målet, og tusenvis av studenter vil på nytt møte en usikker boligsituasjon under studiestart sier en skuffet NSO-leder Mats Johansen Beldo.

Han roser imidlertid påplussingen til psykisk helse blant studentene på 10 millioner kroner.

— Vi vet dette er sårt trengt når én av fem føler seg ensomme, sier han.

Å beholde dagens avstandsgrense for borteboerstipend er lagt inn med en økning på 21,2 millioner kroner.

Flere påplusninger

Utover dette er en det rekke mindre endringer på plussiden:

Universitetene i Stavanger, Bergen og Stavanger universitetssykehus får 5 millioner kroner til utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin.

• Les også: Ønsker å få medisin til Universitetet i Stavanger

Ansgar teologiske høyskole får 30 nye studieplasser i psykologi, samt tre nye rekrutteringsstillinger på tilsammen 1,6 millioner kroner. Den kristne høgskolen VID får også tre nye rekrutteringsstillinger med pluss på 1,2 millioner kroner.