Høyre sikter seg inn mot en ny forskningsmillard

PublisertMandag, 3. juli 2017 - 7:05-OppdatertMandag, 3. juli 2017 - 9:44
Statsminister Erna Solberg og Høyre tjuvstartet valgkampen i helgen og lovte bort en teknologimilliard til forskningen under sitt besøk på Raufoss Næringspark.
Forskning. Høyre mener at Norge må forske mer og bedre, og vil bruke minst 1 milliard kroner på muliggjørende teknologi de neste fire årene. Arbeiderpartiet savner helheten, det samme gjør Forskningsrådet.

Statsminister Erna Solberg og Høyre har tjuvstartet valgkapen i helgen gjennom en turné på Østlandet.

Seks fylker skal besøkes i løpet av fire dager. Fredag gikk turen til Oppland, og et av de første stoppene var teknologiparken på Raufoss. Der kunne statsministeren presentere valgkampens første løfte: En satsing på 1 milliard kroner til forskning og teknologi de neste fire årene.

Prøvekjører valgkampen

— Vi prøvekjører valgkampen før vi setter fulle kluter til for hele partiet, sa hun ifølge NTB, som er gjengitt i flere aviser.

— Vi skal spesielt satse på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avansert produksjon, sa Solberg ifølge NTB og Hamar Arbeiderblad.

Etter besøket i industriparken i Raufoss der nærmere 40 teknologibedrifter er samlet, sendte Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut pressemelding om milliardløftet til forskning. 

Staten vil gjøre mer

— Høyre vil bruke minst 1 milliard på muliggjørende teknologi de neste fire årene, og øke offentlige investeringer i forskning og utvikling inntil tilsvarende 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i den omstillingsfasen Norge nå er inne i, sier statsminister Solberg i pressemeldingen, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger til:

— I Norge er mye av pengene samlet på statens hender, og da må også staten gjøre mer. I en omstillingsfase må vi derfor øke forsknings- og utviklingsmidlene over statsbudsjettet. Det har vi gjort, og fortsetter nå opptrappingen med en ny tekno-milliard.

Her er noen av Høyres lovnader om tiltak:

  • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
  • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
  • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
  • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
  • Flere doktorgradsstipendiater
  • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, opplyser til Khrono at det å nå 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen langtidsplanen for høyere utdanning og forskning som varer til 2024, vil kreve en årlig økning på ytterligere 1 milliard.

Må skalere annerledes

Marianne Aasen, medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, mener at satsingen på muliggjørende teknologi og økt mål i forhold til BNP er viktig, men etterlyser satsing på kompetanse innen teknologi:

— Dét er det som er viktig, og det som haster. Studieplasser og utdanning er kritisk, sier hun, og legger til:

— Dette er smalt og jeg er overrasket over at utdanning ikke er med i det hele tatt.

Aasen mener man må skalere utdanning innen teknologi på en helt annen måte enn vi har sett hittil.

— Teknologi vil bli en grunnkompetanse i veldig mange yrker, og det er der den digitale revolusjonen ligger, sier hun, og legger til at mens alle nå er høyteknologiske privat, ligger deler av arbeidslivet langt bak.

— Vil dere love penger i samme skala?

Aasen viser til at Stortinget akkurat har behandlet humaniorameldingen, og savner hvordan humaniora skal kobles på teknologi, og kaller grepene Høyre beskriver «tradisjonelle».

— Men vil Arbeiderpartiet love penger i samme skala?

— Vi lover studieplasser, og hadde 1 milliard til forskning i fjorårets budsjett med nye grep og satsing på teknologi. Vi vil også bruke mer penger på dette, men vi må gire om innen mange felt. Spesialisten er nødt til å ha grunnleggende ting i bunn; kritisk tenkning, filosofi - og teknologikompetanse, svarer hun, og legger til:

— Vi har lovet 3000 studieplasser hvert år, og 1000 av dem øremerket teknologi. Dét er takten vi ønsker på dette her, og mer teknologi inn i alle fag.

Gir sektoren forutsigbarhet

Høyre mener å ha prioritert forskning på muliggjørende teknologier høyt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og fulgt opp langtidsplanen for forskning med om lag 2,2 milliarder kroner i økte bevilgninger i perioden 2015-2017.

Partiet vil spesielt satse på muliggjørende teknologier, som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avansert produksjon, og mener at slike muliggjørende teknologier viser seg ofte å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet.

— Statens investeringer i forskning har totalt sett økt til et rekordhøyt nivå. Budsjettene våre gir sektoren forutsigbarhet, Norge økt kompetanse og bidrar til nyoppfinnelser og kunnskap, sier Røe Isaksen.

Viktig og nødvendig

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, synes satsingen er veldig positiv.

— De tydeliggjør en fortsatt prioritering av forskning og innovasjon, og det at de nå tallfester det så tydelig som et løfte inn i valgkampen er veldig lovende, sier han, og legger til at økning til 1,25 prosent av BNP innenfor langtidsplanen for høyere utdanning og forskning betyr 1 milliard i årlig vekst frem mot 2024.

Røttingen mener det er en viktig, men også nødvendig satsing, og peker på at målet er å skape et mer forskningsintensivt næringsliv, noe han mener er helt nødvendig i et Norge i omstilling:

— Vi skal flytte mer av økonomien fra næringer med betydelig grunnrente, til næringer med like vilkår som resten av verden. Vi må satse på gode og smarte løsninger for å være i front.

Må satses på utdanning parallelt

— Hva synes du om Marianne Aasens etterlysning av kompetanse og utdanning i bunn?

— Jeg tenker at det er viktig å se triangelet i sammenheng; forskningsinvestering, skape kompetent arbeidskraft, og bidra til at dette tas i bruk i næringsliv og offentlig sektor - det er helt klart at det må satses på høyere utdanning parallelt med dette, svarer han.

Røttingen mener at en målrettet riktig dimensjonering vil være nødvendig:

— En forskningssatsing som dette, med en tydelig retning, vil bidra til at universiteter og høgskoler også drar i den retningen - men det er viktig at det matches med studieplasser og kompetansebygging parallelt.

    Fakta

    Høyre lover tekno-milliard

    Konkrete tiltak:

    • Økte offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25 prosent av BNP i den omstillingsfasen vi nå er inne i.
    • Bruke minst 1 milliard kroner til muliggjørende teknologi de neste fire årene.

    Pengene skal gå til:

    • Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
    • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
    • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
    • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
    • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
    • Flere doktorgradsstipendiater
    • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning
    • Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).

    Kilde: Høyre

    Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

    Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

    Vennlig hilsen Tove Lie,
    ansvarlig redaktør, Khrono

    Nyhetsbrev

    Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

    Fakta

    Høyre lover tekno-milliard

    Konkrete tiltak:

    • Økte offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25 prosent av BNP i den omstillingsfasen vi nå er inne i.
    • Bruke minst 1 milliard kroner til muliggjørende teknologi de neste fire årene.

    Pengene skal gå til:

    • Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
    • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
    • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
    • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
    • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
    • Flere doktorgradsstipendiater
    • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning
    • Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).

    Kilde: Høyre

    Fra seksjonene

    Siste

    Debatt

    Karriere

    Campus

    Samfunn

    Mest lest

    Debatt

    Meninger · Narvik. Hvis Narvik fratas fakultetsstatus og lokal ledelse, uten at det foreligger tungtveiende grunner, er det åpenbart behov for at departementet instruerer styret, skriver Rolf Ole Eriksen. Han mener uenigheten om fakultetsstruktur ved Universitetet i Tromsø kan ha skapt uforsonlige fronter.  
    Meninger · Fakultetsstrid. Dekanene ved alle de tre juridiske fakultetene i landet, Oslo, Bergen og Tromsø, går i dette innlegget sammen for å slå ring om fakultetet i Tromsø. 
    Meninger · Forskning. Prorektor på NTNU, Kari Melby, ønsker seg en enda spissere og sterkere satsing på fremragende sentre innen forskning, og gir fem råd til kunnskapsministeren for hvordan han kan få dette til. 

    Karriere

    Campus

    Samfunn