«Høyere utdanning er årets budsjettvinner»

Vikarierende statsråd Henrik Asheim utroper seg selv og Kunnskapsdepartementet til årets budsjettvinner. Dette til tross for at budsjettet legger opp til kutt i den totale forskningssatsingen, en «tekno-milliard» som endte opp med 75 millioner, null penger til humaniorasatsing og 2200 studentboliger i motsetning til 2500 i fjor.

Sammen med statssekretær Bjørn Haugstad, var det en fornøyd statsrådvikar som møtte pressen i vandrehallen på Stortinget torsdag formiddag. Departementet tjuvstartet budsjettdagen med å informere sentrale aktører i sektoren, blant andre rektorer, Forskningsrådet og Norsk studentorganisasjon, om årets budsjett fra Kunnskapsdepartementet. 

— Godt sektorbudsjett

— For sektoren som helhet er dette et godt budsjett, sier leder i Universitets- og høgskolerådet, Mari Sundli Tveit. 

Totalveksten for universiteter og høgskoler er på 3,94 prosent og regjeringen innfrir på langtidsplanen på forskning, var hovedbudskapet fra departementet. Målet om 1,25 prosent av BNP til forskning og utvikling innen 2024 ligger fortsatt fast, men i neste års budsjettforslag viser tallene en liten nedgang fra 1,05 til 1,04 prosent av BNP. 

— Det er ingen realnedgang. Hovedårsaken er at forskningsskipet Kronprins Haakon er ferdig bygget og ute av budsjettet, sier Haugstad. 

Prisen på skipet, som er eid av Polarinstituttet og UiT Norges arktiske universitet, er om lag 1,4 milliarder. Skipet skal døpes i Tromsø mot slutten av året. 

Haugstad mener at departementet leverer bra i forhold til det som er lovet i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. 

Tekno-milliarden som forsvant?

— Men hvor ble det av Isaksen og statsminister Solbergs tekno-milliard til forskning? 

Statssekretær Bjørn Haugstad blir litt beklemt over spørsmålet. 

— Det var vel Høyre som lovte det og ikke departementet? 

— Ja, men Høyre er sjefen både i regjeringen og departementet, og dette var det første valgkamputspillet fra de to i sommer? 

— Ja, men budsjettet var klart i mars, og dette kom i juli, sier Haugstad, og viser likevel til at det er satt av 75 millioner kroner til muliggjørende teknologi. 

Penger og humaniora

Noe av den samme forklaringen gjelder manglende penger til humaniorasatsingen: 

— Isaksens nyttårsønske for 2017 var at alle skulle vite hva humaniora var. Og nå kommer 2018 som det året det ikke kom noen ekstra penger til humaniora? 

— Humaniorasatsingen ble lagt fram for sent til at det ble satt av penger til dette i budsjettet, sier Haugstad. Og allerede under første presentasjonsrunden i mars ble det klart at det ikke fulgte friske midler med. 

Humaniorameldingen ble lagt fram 31.mars i år. 

Penger og utviklingsavtaler på vent

Departementet legger også penger til utviklingsavtaler på vent. 

— Vi har fått mange kritiske innspill til å koble penger til utviklingsavtalene og tar derfor en ny vurdering av saken og vil komme tilbake til dette i 2019-budsjettet, sier Haugstad. 

I forkant av budsjettframlegget har det vært relativt unisone signaler fra flere av landets universitets- og høgskoleledere at de ikke ønsker mer kutt. 

— Men dere fortsetter med 0,5 prosents effektiviseringskutt fjerde året på rad? 

— Det er et veldig bra virkemiddel, sier Haugstad. 

Effektivisering inn i evigheten

— Men nå er det flere, blant annet både rektor Olsen i Bergen og Bovim på NTNU som mener at man snart har nådd en grense for administrative kutt? 

— Jeg har forståelse for at man ikke kan avbyråkratisere inn i evigheten, og at det går en grense et sted. Men effektiviseringen må fortsette. Og det å hele tiden jobbe smartere, sier Haugstad. 

Les også: NSO og Forskningsrådet misfornøyd med budsjettet