«Stortinget må stoppe effektiviseringskutt»

Publisert - Sist oppdatert
Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, ber Stortinget kutte ut krav om effektiviseringskutt hos universiteter og høgskoler.

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, ber Stortinget kutte ut krav om effektiviseringskutt hos universiteter og høgskoler.

Dersom kravet om 0,5 prosent i flatt effektiviseringskutt til høgskoler og universiteter blir stående, vil sektoren samlet ha foretatt kutt på 830 millioner kroner siste fire år. Forskerforbundet og Unio mener kuttene må stoppes.

Vikarierende kunnskapsminister, Henrik Asheim (H), mener kunnskapssektoren er årets budsjettvinner. Forskerforbundet mener budsjettet er et skritt i feil retning. Leder i forbundet, Petter Aaslestad, reagerer også på krav om nye effektiviseringskutt. 

— For fjerde statsbudsjett på rad utsettes universitetene og høgskolene for et flatt administrasjonskutt, denne gangen på 177 millioner kroner. Med dette vil den sittende regjeringen ha gjennomført om lag 830 millioner i slike kutt, påpeker forbundets leder Petter Aaslestad.

Vekst på 3,9 prosent

Departementet har i årets budsjett utsatt å legge økonomiske virkemidler på de nye utviklingsavtalene, konsekvensene av det nye finansieringssystemet videreføres, full effekt i 2019 med omfordeling av 135 millioner. På finansieringssystemet er det UiO som er vinneren og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som taper mest på omfordelingen.

Fjorårets krangel om finansieringsordningen i sektoren har stilnet. 

Universiteter og høgskoler får totalt sett en vekst i sine budsjetter på 3,9 prosent. Den relative vinneren er Høgskolen i Molde med en vekst på 10 prosent, mens UiT får en nedgang på nesten 4 prosent, noe som skyldes at universitetet i fjor fikk ekstraordinære midler til et helsebygg. Universitet i Oslo ligger nederst i vekst med 3 prosent, mens NTNU har den største veksten på 353,9 millioner som gir en vekst på 5,9 prosent.

Studentorganisasjonene NSO og ANSA har flere kritiske innspill om budsjettet, og ved Nord universitet er de bekymret for det kompetanseløftet de må gjennomføre. Både Nord og Høgskulen på Vestlandet håper å få en god porsjon av SAKS-midlene som videreføres med 145 millioner kroner.

Ikke effektive kutt

— «Effektiviseringskuttene» har for lengst sluttet å være effektive. De er nå helt ordinære kutt som rammer kvaliteten på forskning og undervisning, sier Aaslestad.

For Unio er det viktig at regjeringen ikke nå gir med den ene hånda og tar med den andre – eksempelvis gjennom
effektiviserings-kutt.

Ragnhild Lied
Leder, Unio

Med dette budsjettet får HiOA det handlings-rommet vi trenger for å gjøre den jobben vi er satt til.

Curt Rice
Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Vi hadde forventet mer fra partier som har programfestet å øke antall student-boliger.

Mats Johansen Beldo
Leder, Norsk studentorganisasjon

De siste årene har regjeringens samarbeidspartier plusset på og økt effektviserings-kuttet til henholdsvis 0,6 og 0,8 prosent. Men i år oppfordrer Aaslestad i Forskerforbundet, Stortinget om å stanse kuttene.

— Det er under et halvt år siden Stortinget vedtok Kvalitetsmeldingen, der samtlige partier var opptatt av at studentene skulle få bedre og tettere oppfølging. Nye, store kutt vil bety at dette målet ikke nås, slår Aaslestad fast.

Også Unio er opptatt av at det ikke kommer flere effektivitetskutt i høyere utdanning og forskning. 

(Ragnhild Lied, leder i Unio.)

— For Unio er det viktig at regjeringen ikke nå gir med den ene hånda og tar med den andre – eksempelvis gjennom effektiviseringskutt som rammer alle virksomheter i statlig sektor likt, mener Ragnhild Lied i Unio , og fortsetter:

—  Universitetene og høgskolene er allerede svært effektive og kan vise til en sterk produktivitetsvekst. Ytterligere kutt vil ikke føre til mer effektivisering, men snarere ramme kvaliteten i utdanning og forskning, sier Lied.

Lied og Unio mener også at hvis man skal få til satsingen på forskning og økt kunnskap, er det ikke rom for mer skattelette.  Den blåblå regjeringen har sørget for kutt i skatteinntekter på 23 milliarder kroner, påpeker hun. 

Et skritt i feil retning

Forslaget til statsbudsjett innebærer også en liten nedgang i FoU-bevilgningenes andel av BNP, fra 1,05 prosent til 1,04 prosent.

— Norge er i en situasjon hvor vi burde bruke mer av samfunnets ressurser på forskning og utdanning. Dette statsbudsjettet er dessverre et skritt i feil retning, mener Petter Aaslestad i Forskerforbundet.

I forkant av årets budsjett var flere av landets universitets- og høgskolerektorer klare på at de burde slippe et krav om kutt i år igjen.

Les også: Flere krever en stopp i effektiviseringskutt

Bra budsjett for sektoren

Den overordnede tonen fra rektorer på de største universitetene og Universitets- og høgskolerådet er likevel at forslaget til neste års statsbudsjett er godt for sektoren, det bekrefter UHRs leder Mari Sundli Tveit.

I tillegg til skepsis til kuttkrav er flere skuffet over mangel på penger til humaniorasatsing, etter vårens framlegging av humaniorameldingen. Men statsråd Isaksen gjorde det allerede før lanseringen klart at det ikke fulgte noen penger med meldingen. 

Les også: Ingen friske midler til humaniora-satsing

Rice fornøyd med vekst

Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, sier at han ved første blikk er fornøyd med årets statsbudsjett.

— Regjeringen har i hovedsak fulgt opp de løftene de har gitt, og med dette budsjettet får HiOA det handlingsrommet vi trenger for å gjøre den jobben vi er satt til, sier Rice.

Han legger til at han har merket seg at regjeringen fortsetter å pålegge offentlig sektor effektivisering med et kutt på 0,5 prosent.

— Så får vi håpe at dette ikke blir økt til 0,8 prosent slik det skjedde gjennom budsjettforliket i Stortinget i fjor, sier Rice.

Han er fornøyd med regjeringens satsing på yrkesfag, der HiOA spesielt får 10 millioner, og it-studieplasser, der HiOA også får sin del av den annonserte veksten.

— Dette er en liten og positiv start på det som vi ønsker skal bli en storsatsing på et senter for yrkesfag, sier Rice, som har et institutt for yrkesfaglærere på Campus Kjeller i Akershus. Der er også der det kommer nye studieplasser.

Les også: Mer penger til yrkesfag

På den andre siden trekker også fram at regjeringen i liten grad følger opp Humaniorameldingen i årets budsjett.

Nord: Skuffet over null til kompetanseheving

Statsbudsjettet for 2018 gir i beste fall en flat budsjettutvikling for Nord universitet. I en pressemelding trekker universitetet fram at de er i gang med et omfattende og ressurskrevende kompetanseløft, der både flere stipendiatstillinger og økte driftsmidler er viktig for gjennomføringen.

— Dette er et flatt budsjett for Nord universitet, i en fase der vi hadde ønsket at departementet hadde støttet opp under det omfattende kompetanseløftet vi er i gang med. Vi håper at Stortinget tar tak i dette, og tilfører både langsiktige midler i driftsrammen vår samt nye stipendiatstillinger, sier rektor Bjørn Olsen, ifølge pressemeldingen.

Olsen legger til:

— Vi forventer også at vi får en betydelig andel av de midlene som er satt av i såkalte SAKS-midler (midler til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing red.mrk), for å understøtte de endringene som følger av fusjonen vi har vært gjennom.

Nord-rektoren gleder seg over at det er satt av 14,4 millioner til prosjektering av et nytt bygg for Fakultet for akvakultur og biovitenskap, som er forutsetning for satsing på et av våre viktige profilområder, blå og grønn vekst.

— Urimelig omfordeling

Finansieringssystemet for universitetene ble lagt om i 2017, på en måte som medfører omfordeling av ressurser fra de mindre universitetene til de større. Effekten av dette slår også inn i årets budsjett, og Nord universitet taper 4,1 millioner i forslaget til statsbudsjett i 2018.

— Stortinget viste vilje og evne til å kompensere for omfordelingseffekten det nye finansieringssystemet fikk i 2017, og vi har store forventninger til at Stortinget også i år legger inn midler for å redusere effekten denne urimelige omfordelingen, sier rektor Bjørn Olsen.

UiO: Glade for Livsvitenskap - ikke for humaniora

På Universitetet i Oslo er de veldig glad for at regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner i startbevilgning til livsvitenskapsbygget.

— I det nye livsvitenskapsbygget skal forskere jobbe sammen på tvers av fag for å løse store samfunnsutfordringer og for å utfordre forskningsfronten. Våre forskere skal jobbe tettere med helseforetak, kommuner, forvaltning og næringsliv slik at forskningen raskt kommer pasienter og samfunn til gode, sier rektor Svein Stølen.

Han trekker på den andre siden fram at Humaniora-fagene må integreres langt bedre i regjeringens prioriteringer. Regjeringens humanioramelding viser med all tydelighet hvor viktig disse fagene er for vårt samfunn og vår demokratiske beredskap.

— Vi forventer at det endelige budsjettet vil inneholde en mer offensiv satsing på humaniora, sier Stølen.

Mer til å fullføre langtidsplanen

I 2014 la regjeringen fram langtidsplanen for forsking og høyere utdanning. I årets budsjett foreslås det 600 millioner totalt til blant annet forskningsinfrastruktur med 175 millioner, og 79 millioner til å stimulere til økt deltakelse i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont 2020.

Videre vil regjeringen bruke om lag 350 millioner kroner til å styrke de seks langsiktige prioriteringene i langtidsplanen. Disse er «Hav», «Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv», «Verdensledende fagmiljø», «Muliggjørende teknologier», «Klima, miljø og miljøvennlig energi» og «Fornying i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester».

Forskningsrådet: Lavere andel av BNP på forskning

I 2017 utgjør forskningsbudsjettet 1,05 av BNP, mens det for 2018 blir 1,04 prosent.

— Det kan vi ikke være fornøyde med når målet som ble fremmet i valgkampen er 1,25 prosent, sier direktør John-Arne Røttingen i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Overfor Khrono påpeker han at dersom man skal nå dette målet må det ytterligere en milliard i økning til per år, slik han også har vist til tidligere i intervju med Khrono. 

Les også: Høyre sikter seg inn mot en ny forskningsmillard

— Budsjettet for 2018 gir svak vekst til klima og miljøvennlig energi, til tross for at klima- og energiutfordringene blir stadig mer påtrengende. Det er svært uheldig. Her har Norge også forpliktet seg internasjonalt til en dobling av investeringene, understreker Røttingen.

I tillegg trekker Forskningsrådet fram at de for første gang har sitt virksomhetsbudsjett samlet på en post i statsbudsjettet.

De påpeker at dette kan se ut som et økt budsjett, men bevilgningen reduseres med 30 millioner kroner.

— Dette vil kreve mer av effektiviseringsarbeidet i Forskningsrådet, og det vil også innebære at tilbudet av tjenester ikke vil kunne ha samme omfang som fø, sier Røttingen.

— Mindre til næringsliv og forskning

Forskningsrådet trekker også fram at statsbudsjettet kun gir en liten vekst til ordningene for næringslivet. Dette svekkes av at «tiltakspakken for arbeid» nå avsluttes, gitt at norsk økonomi er friskmeldt. De mener at når også satsingen knyttet til de marine næringene er relativt svak, innebærer statsbudsjettet en realnedgang til den næringslivsrettede forskningen.

Rådet legger til at utfordringene knyttet til behov for fornyelse i offentlig sektor, og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester øker i takt med en eldre befolkning og kostnadsutviklingen i velferdsordningene.

— Heller ikke i år velger regjeringen å styrke dette forskningsområdet. Dette skjer på tross av at dette området har blitt svakest fulgt opp i de tre første årene av langtidsplanperioden, trekker rådet fram i sin pressemelding.

300 færre studentboliger

Regjeringen kommer med tilskudd til bygging av 2200 studentboliger. Det er 300 færre boliger enn det som fikk tilskudd i inneværende år. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget ikke svarer til behovet.

— Vi hadde forventet mer fra partier som har programfestet å øke antall studentboliger. I stedet foreslås det færre enn i fjor. Ved studiestart sto over 12.000 studenter i kø for å få studentbolig. Vi ber nå Stortinget om å øke investeringene og gi studentsamskipnadene mulighet til å bygge 3000 boliger i året som kommer, sier Norsk studentorganisasjons leder, Mats Johansen Beldo, i en pressemelding.

Fremskrittspartiet gikk til valg på å «øke utbyggingstakten av studentboliger» og Høyre å «øke antall studentboliger og prioritere områder med særlig press».

NSO trekker fram at deres studentboligundersøkelse for 2017 viser at en mangler 14.165 boliger for å nå målet om en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent. NSO er positive til at en skal se på den statlige støtten til studentboligene, men er ikke fornøyd med antallet boliger som får tildeling i 2018. Regjeringen følger også opptrappingsplanen som vil sikre 11 måneder studiestøtte i 2020.

— Med dette budsjettet får studentene en litt bedre økonomisk hverdag, men fortsatt vil mange være avhengige av deltidsjobben eller hjelp hjemmefra. Skal Norge bli et kunnskapssamfunn med høy kvalitet i utdanningen må vi investere mer i studentene, uttaler Mats Beldo.

Skuffede utenlandsstudenter

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 presenteres det få konkrete tiltak for å minske gjeldsbyrden blant norske studenter i utlandet.

Association for Norwegian Students Abroad (ANSA) er skuffet over regjeringens manglende innsats for å begrense gjelden og krever tiltak.

President i ANSA, Ole Kristian Bratset, forteller at slik situasjonen er i dag kan norske studenter som velger å ta graden sin ved et universitet i utlandet bli sittende igjen med over en million kroner i studielån. 

— Dette er en utrolig skremmende utvikling, og vi er nødt til å få på plass en ordning som sikrer studentene mot dette, sier Bratset (bildet under).

Bratset minner om at regjeringen i fjor presenterte et nytt topplån som skulle sikre at flere fikk muligheten til å ta utdanning ved internasjonale institusjoner med høye skolepenger.

I flere av disse landene kommer skolepengene på over 200.000 kroner, en sum topplånet er ment å hjelpe studenter med å betale. Målet er at foreldrenes lommebok ikke skal avgjøre hvor vidt man kan søke seg til disse institusjonene.

— Det er en klar styrke for internasjonalisering av høyere utdanning at de som ønsker det kan ta utdanningen sin i utlandet. Allikevel er det alt annet enn en god løsning for fremtidens samfunn å la unge mennesker bli sittende igjen med millionlån ved endt studium, fortsetter Bratset.

Utsetter kobling av penger til utviklingsavtaler

I forslaget til inneværende års statsbudsjett og det foreløpige tildelingsbrevet til universiteter og høgskoler, «Orientering om forslag til statsbudsjettet 2018 for universiteter og høgskoler», skriver Kunnskapsdepartementet at de i  skal komme tilbake til hvordan man skal koble økonomiske virkemidler til de nye utviklingsavtalene.

Departementet skriver i år at de har fått mange innspill til saken, og at de vil komme med bindinger mellom utviklingsavtalene og finansiering, men at hvordan dette skal gjøres og rammene for det, først kommer i statsbudsjettet for 2019.

— Vi har fått mange tilbakemelinger på dette, og flere, blant annet Universitetet i Oslo, er skeptiske til å knytte penger til avtalene. Vi vil derfor komme tilbake til dette i 2019-budsjettet heller, sier statssekretær Bjørn Haugstad

I år har de første fem institusjonene hatt utviklingsavtaler med departementet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. For disse fem inngikk avtalene som en del av tildelingsbrevet for 2017.

I 2017 vil det bli inngått avtaler med ytterligere 5: Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Disse skal gjelde fra 2018.

I løpet av 2018 skal de resterende 11 institusjonene også få på plass en slik utviklingsavtale, og det er sagt at det skal knyttes penger til det.

— Burde prioritert høyre utdanning mer

Rektor på Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, mener at regjeringen med et stramt totalbudsjett burde prioritert utdannings- og forskningssatsinger som får stor betydning for norsk omstilling.

— En mindre oljesmurt økonomi krever tøffere satsing på tiltak som gir landet styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, sier Olsen, i en pressemelding fra UiB. 

— Regjeringen har selv pekt på at satsing på at forskning og utdanning som tilfører samfunnet kunnskap av høy internasjonal kvalitet, er en oppskrift som virker i omstillingstider. Det er bra at regjeringen prioriterer åpne konkurransearenaer for forskning, slik som frie forskningsmidler, EU-midler og ordningen med støtte for fremragende forskningssentre og innovasjonsmiljøer.

Dette ble varslet allerede i framleggingen av Kvalitetsmeldingen i januar i år. 

Les også: Kan bli økt konkurranse på bevilgninger til utdanning

Olsen minner likevel om at vi ennå har mye å gå på når det gjelder å prioritere forskning og utdanning i Norge.

— Jeg skulle gjerne sett at regjeringen satset enda mer på studieplasser og rekrutteringsstillinger innen de marine fagene. De norske investeringene i forskning og innovasjon ligger under gjennomsnittet blant OECD-landene, og langt bak de nordiske. Den offentlige satsingen på forskning må fortsatt styrkes for å holde tritt med utviklingen i andre land, sier Olsen.

Han legger til at han også savner en tydeligere profil i satsingen på universitetsutdanningene.

— Regjeringen legger stor vekt på barnehage og grunnskole, men følger ikke opp med klare prioriteringer i høyere utdanning på universitetsnivå. Humaniorameldingen og Kvalitetsmeldingen legger viktige strategiske føringer som burde ført til en tydeligere prioritering i statsbudsjettet, sier Olsen.

Olsen sier til Khrono at han hadde forventet penger til satsing 

Finansieringsendringer over tre år

I 2017 ble det innført nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Delvis ble noen av indikatorene som påvirker den resultatbaserte tildelingen til institusjonene endret og det ble innført noen nye.

Les også: Her kan du se hvilke indikatorer som ble endret

Innføringen av endret finansieringssystem i 2017 innebar en omfordeling mellom institusjonene på om lag 180 mill. kroner (2017-kroner).

Stortinget vedtok i behandlinga av statsbudsjett for 2017 å bevilge 44,5 millioner kroner i kompensasjon til institusjonene som fikk redusert sin resultatbaserte uttelling sammenlignet med hva de fikk gjennom det gamle systemet.

Den resultatbaserte bevilgningen til universiteter og høgskoler utgjør 40 prosent av deres totale bevilgning.

Midlene som kom i budsjettforliket for 2017 er, ifølge forslag til statsbudsjett, lagt inn som varige midler i basisdelen av finansieringen til disse institusjonene.

Det vil si at den samlede omfordelingen knyttet til innfasingen av finansieringssystemet er på om lag 135 millioner kroner.

Stortinget har vedtatt at budsjetteffektene som følge av endringene i resultatbasert finansieringssystem skal bli faset inn over tre år.

45 millioner kroner ble omfordelt mellom institusjonane i 2017, nye 45 millioner kroner blir omfordelte mellom institusjonane i 2018 og nye 45 millioner kroner blir omfordelte mellom institusjonene i 2019.

Samlet omfordeling blir med det om lag 90 millioner kroner i 2018 og 135 mill. kroner i 2019, går det fram at det foreløpige tildelingsbrevet til universiteter og høgskoler.

Statsbudsjett som forventet

Regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2018 inneholder ingen store overraskelse for Universitet i Stavanger (UiS).

— Det er gledelig med etablering av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten og skuffende med manglende startbevilgning til nybygg ved Arkeologisk museum, heter det i en pressemelding fra UiS.

Regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2018 gir Universitetet i Stavanger et budsjett på 1,504 milliarder kroner. Dette utgjør en nominell vekst på 8,2 prosent og en realvekst på 5,5 prosent. Dette er i hovedsak som forventet, med en noe lavere pris- og lønnskompensasjon.

— En realvekst på 5,5 prosent er et godt budsjett for Universitetet i Stavanger. Veksten skyldes i hovedsak to forhold: Det ene er konsekvensen av tidligere års tildelinger av stipendiater og studieplasser. Det andre er de gode resultatene som UiS har levert innen utdanning og forskning i 2016, heter det i pressemeldingen og rektor Marit Boyesen (bildet over) takker de ansatte for innsatsen i 2016.  

Det kommer imidlertid ingen nye rekrutteringsstillinger eller nye studieplasser, kun videreføring av tidligere tildelinger.

— Vi håper på nye rekrutteringsstillinger, også på videreføring av de 16 midlertidige stipendiatstillingene som utløper i 2019, sier Boyesen i en kommentar.

NTNU og Bovim fornøyd

Gunnar Bovim, rektor på NTNU, er fornøyd, både med budsjettet for NTNU og for sektoren.

— Statsbudsjettet gir viktige politiske signaler til UH-sektoren om oppfølging av Langtidsplanen. Det er svært positivt at regjeringen følger opp satsingen på verdensledende forskningsmiljøer ved å øke bevilgningene til Sentre for fremragende forskning, FriPro og til muliggjørende teknologier, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

(NTNU-rektor Gunnar Bovim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Han trekker fram at statsbudsjettet legger opp til en styrking av norsk deltakelse i Horisont 2020 med 79 millioner kroner. Her følger statsbudsjettet opp ambisjonene om en sterkere norsk deltakelse i EU-forskningsprosjekter gjennom Horisont 2020, verdens største forskningsprogram.

— Norges deltakelse i EU-prosjekter er viktig for økt internasjonalisering, og i Norge er det trondheimsmiljøet med NTNU og SINTEF som har den største andelen deltakelse i Horisont 2020 (23 prosent). Internasjonalt forskningssamarbeid er nøkkelen til å styrke Norge som kunnskapsnasjon, sier Bovim, og han legger til:

NTNU har en profil hvor vi samarbeider tett med næringslivet. Tett og konstruktivt samarbeid mellom akademia og næringsliv er et nødvendig og nyttig virkemiddel i arbeidet med omstillingen av Norge. I dette skjæringspunktet skjer viktig kunnskapsutvikling som vil gi fremtidsrettet nyskapning, sier Bovim.

NTNU får samlet en bevilgning på nesten 6,5 milliarder kroner, deriblant fullfinansiering av 70 flere it-studieplasser.

— Vi samler alle fagmiljøene ved NTNU i Trondheim for å skape gode arenaer for nødvendig samhandling på tvers av faggrenser. I statsbudsjettet er det satt av 50 millioner til den videre planlegging av NTNUs campusutvikling. Dette gjør at vi kan fortsette arbeidet med å utvikle fremtidens universitet, sier Bovim.

Håper på SAKS-midler

På Høgskulen på Vestlandet (HVL) synes de det er bra at man også i 2018 får ekstra penger til innføringen av den nye lærerutdanningen.

Rektor Berit Rokne håper på sin side å få en god porsjon av SAKS-midlene der rammen er 145 millioner i 2018, går det fram av en pressemelding fra HVL.

(Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Høgskulen på Vestlandet er en nyfusjonert høgskole med campuser spredt over hele Vestlandet, og vi har store kostnader nå i etableringsfasen, sier Rokne og legger til:

— Vi trenger store, ekstra bevilgninger for å etablere interne strukturer, ordninger og verktøy for å skape en effektiv organisasjon rundt forskning, undervisning og samhandling.

HVL har fått en vekst på 98,6 millionar kroner i rammebevilgning over statsbudsjettet, halvparten av veksten er kompensasjon for pris og lønnsvekst.

(Oppdatert 20.54 med statssekretær Bjørn Haugstad og Unio. Oppdatert med Forskerforbundet kl 16.55. Oppdatert og lagt til 15.00: HVL-rektor Berit Rokne og Nord-rektor Bjørn Olsen, 13.30: De totale budsjett-tallene for sektoren og kommentarer fra UiS-rektor Marit Boyesen, og NTNU-rektor Gunnar Bovim, 11.45: Om det nye finansieringssystemet og effektene, 11.20: UiB-rektor Dag Rune Olsen og fakta om utviklingsavtaler.)

    Fakta

    Totale endringer per institusjon 2018

    Endringer per institusjon fra 2017 til 2018, i hele 1000 kroner:

    Inst.EndringProsent
    NIH*-63 773-24,27 %
    UiT*-114 108-3,47 %
    UiO 160 1953,02 %
    NMH 8 2403,20 %
    Nord 45 1243,43 %
    HiVO 11 6493,48 %
    ADO 6 4603,75 %
    KHiO 12 5943,76 %
    UiB 128 3513,78 %
    HSN 67 0113,92 %
    NMBU 50 2724,22 %
    NHH 21 8054,98 %
    HVL 98 6425,50 %
    NTNU 353 9275,80 %
    HiOA 132 4225,99 %
    HiØ 36 7166,09 %
    HINN 77 9777,75 %
    SH 6 6757,95 %
    UiS 114 5978,25 %
    UiA 113 1788,80 %
    HiM 20 4709,90 %
    Totalt 1 288 4233,94 %

    *Kommunikasjonsdirektør ved UiT Asbjørn Bartnes forklarer at nedgangen for UiT i hovedsak skyldes at i fjor fikk 236,8 millioner kroner i inventar til det nye medisin- og helsebygget MH2, som ikke ligger inne i årets budsjett. 

    * Det samme er tilfellet på Norges idrettshøgskole, der administrerende direktør Lise Woie forklarer at deres nedgang på nesten 64 millioner kroner skyldes en toårig utstyrsbevilgning som nå er ferdig.

    Kilde: Orientering om forslag til statsbudsjettet 2018 for universitet og høgskolar

    Fakta

    Tapere og vinnere, ny ordning for finansiering av universiteter og høgskoler, 2018

    Taperne på finansieringsmodell, i hele 1000 kroner (2018-kroner):
    InstitusjonSum
    HiOA-6950
    UiA-5358
    UiS-4824
    HVL-4771
    Nord-4159
    HK-2869
    HSN-2620
    MF-2260
    HiØ-1865
    HINN-1706
    HiVO-1574
    HiM-1382
    VID-1272
    LDH-1270
    W-ACT-620
    HD-423
    ATH-231
    SH-202
    RSH-196
    UiB-91
    BD-90
    FIH-85
    HLT-46
    NMH-28
    HLB-13
    DMMH-8

    Vinnerne på ny finansieringsmodell, i hele 1000 kroner.

    InstitusjonSum
    UiO15545
    BI8856
    NTNU8776
    UiT5236
    NHH3315
    NMBU1536
    NIH906
    BAS569
    AHO521
    NDH143
    NLA111
    KHiO92
    Fakta

    Forskningsrådets punkter på statsbudsjettet 2018

    Dette er de endringene i statsbudsjettet 2018 som Forskningsrådet trekker fram:

    50 millioner kroner til Fri prosjektstøtte og 45 millioner kroner til Senter for fremragende forskning (SFF).  Sammen med satsingen på forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering som øker med henholdsvis 175 og 79 millioner kroner er dette viktige bidrag til at Norge kan delta i den internasjonale forskningsfronten.
    20 millioner kroner til Klima, miljø og miljøvennlig energi.
    45 millioner kroner til Hav.
    75 millioner kroner til Muliggjørende teknologier.
    Basisbevilgningene til de tekniske-industrielle instituttene øker svakt med 15 mill. kroner.
    Statsbudsjettet gir kun liten vekst til ordningene for næringslivet. Dette svekkes av at «tiltakspakken for arbeid» nå avsluttes gitt at norsk økonomi er friskmeldt. Når også satsingen knyttet til de marine næringene er relativt svak, innebærer statsbudsjettet en realnedgang til den næringslivsrettede forskningen.
    Utfordringene knyttet til behov for fornyelse i offentlig sektor, bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester øker i takt med en eldre befolkning og kostnadsutviklingen i velferdsordningene. Heller ikke i år velger regjeringen å styrke dette forskningsområdet. Dette skjer på tross av at dette området har blitt svakest fulgt opp i de tre første årene av langtidsplanperioden.
    Forskningsrådet får for første gang sitt virksomhetsbudsjett samlet på en post i statsbudsjettet. Dette kan se ut som et økt budsjett, men bevilgningen reduseres med 30 millioner kroner. Dette vil kreve mer av effektiviseringsarbeidet i Forskningsrådet, og det vil også innebære at tilbudet av tjenester ikke vil kunne ha samme omfang som før.

    Kilde: Forskningsrådet

    Fakta

    Smakebiter fra budsjettet 2018

    • Livsvitenskapsbygg på Universitetet i Oslo 50 millioner
    • Nasjonal arena for kvalitet i utdanningen 20 millioner
    • Campus NTNU planlegging 50 (30) millioner
    • IKT studieplasser 29 millioner
    • o,5 prosent effektivisering koster 177 millioner
    • Yrkesfag 40 millioner, hvorav 10 millioner til desentralisert yrkesfaglæreropplæring på HiOA 30 studieplasser og 5 rekruttstilling
    • Foreslår å videreføre bevilgninger på 145 millioner kroner i SAKS-midler (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåingar). Departementet kommer tilbake med fordeling av midlene.
    • 75 millioner kroner til oppgradering av bygg ved sjølvforvaltande institusjonar over kap. 260. Departementet kommer tilbake med fordeling av midlene.

    Kilde: Statsbudsjettet 2018

    Artister. Musiker og billedkunstner Magne Furuholmen er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Agder, som også har knyttet til seg flere andre kjente artister.