Ønsker å få medisin til Universitetet i Stavanger

I januar 2016 var det klart at det nye Stavanger universitetssjukehus (SUS) skulle bygges på Ullandhaug, som nabo til Universitetet i Stavanger. Dermed ble ønsket om å få en medisinutdanning til institusjonen formulert av både lokal- og rikspolitikere. I høst vil rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger (UiS) ta saken til universitetsstyret. 

— Å ha en medisinutdanning i Stavanger har vært en visjon for universitetet og regionen i flere år, sier Boyesen til Khrono.

Hun mener det er flere ting enn bare bygging av nytt sykehus som gjør spørsmålet relevant.

Stor byregion

— Det er flere ytre faktorer som gjør at dette er relevant nå, og som peker i retning av at vi burde ha medisinutdanning ved UiS. Det er et grunnleggende politisk spørsmål om hvordvidt vi skal utdanne flere leger hjemme - i dag utdannes over halvparten i utlandet. I tillegg kom den viktige beslutningen for et par år siden om å bygge sykehus på campus, og saken har heldigvis fått mer politisk oppmerksomhet i det siste, utdyper Boyesen.

Hun peker også på at Stavanger er en stor byregion, med stort pasientgrunnlag. 

— I og med at medisin for en del er en klinisk utdanning er vi avhengige av å ha pasientgrunnlag for å gjennomføre den. Det er mange faktorer som ligger til rette for å kunne ta skrittet videre.

Rektor Boyesen mener Universitetet i Stavangers faglige styrke innenfor teknologi, og mener det taler for en mulig kombinasjon mellom de to fagområdene.

— Det er ikke direkte koblet til medisin, men det finnes gode muligheter for samarbeid på noen områder mellom teknologimiljøene våre og sykehuset, mener hun. 

Samarbeid allerede

— Nå har vi et godt og nært samarbeid med Stavanger universitetssjukehus, men når vi blir nære naboer på et felles campus ligger forholdene godt til rette for å styrke både utdanningen og forskningen som foregår her. Både universitetet og sykehuset har hatt en god oppbygging av kompetanse, sier Boyesen.

Hun utdyper med å fortelle hvordan:

— Sykehuset har økt andelen med doktorgrad og på universitetet har vi etablert en doktorgrad i helse og medisin, samtidig som vi har ansatt noen professorer i medisin. Vi har også opprettet en tverrfaglig master i prehospitale tjenester, forklarer rektoren.

En siste faktor hun mener taler for en medisinutdanning er framtidens behov for allmennleger i Norge.

— Vi trenger å få gode leger ut i primærhelsetjenesten.

Vil ta saken til styret 

Hun presiserer likevel at ingenting er avgjort.

— Saken har ikke vært oppe i styret ennå, og det er styret som skal beslutte en eventuell videre prosess. Nå er det såpass mange ytre ting som peker på oss, at det er viktig at styret har en oppfatning om situasjonen og en vei videre, sier hun.

I valgkampen har medisinutdanning ved universitetet vært et tema, særlig for Rogaland, hvor det er bred lokalpolitisk enighet om at det er på tide med en medisinutdanning ved UiS. Flere har i lokale medier lovet å løfte saken på Stortinget.

Status ikke drivende motiv

— Er det en faktor at det gir prestisje å ha medisinutdanning?

— Ikke primært. Det blir feil å si at dette ikke handler om prestisje, for medisinutdanninger har høy status, men det er ikke et drivende motiv. Særlig her i Stavanger-regionen er vi inne i en omstilling, hvor vi trenger flere bein å stå på enn oljen. Vi som universitet må være opptatt av et større mangfold av arbeidsplasser og utdanninger. Vi må tenke framover for universitetet og regionen, og da er det viktig at vi bidrar til å skape kunnskap som fører til nye bedrifter, nye virksomheter.

— Medisinutdanning ligger i den øverste finansieringskategorien - er det en faktor?

— Ja, finansieringen har noe å si, særlig politisk. I det nasjonale bildet er det viktig å se på om nasjonen skal bruke flere midler på medisinutdanning. Jeg mener det ville være en god prioritering.

Selv om spørsmålet ikke er behandlet i styret, har Boyesen allerede nå et ønske om et eget medisinsk fakultet:

— Jeg tror et naturlig første skritt er tilrettelegging for en master i medisin. Avhengig av utviklingen på litt lengre sikt, vil jeg som rektor gjerne ønske et medisinsk fakultet ved UiS velkommen, sier hun.

Positiv til samarbeid

Nina Langeland er styremedlem i styret for Stavanger Universitetssjukehus, men frem til 30. august i år var hun dekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Venter på offisiell henvendelse

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, sier han kjenner til ønsket om en medisinutdanning, men at han ikke kan si noe om mulighetene før de har fått en offisiell sak om det.

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

— Dette er enn så lenge ikke en sak på vårt bord. Først når Universitetet i Stavanger bringer den til Kunnskapsdepartementet kan vi se skikkelig på det, og gi det en god og seriøs vurdering. Da er vi nødt til å kikke på både samlede kostnader og ressursutnyttelse, sier Haugstad.

Han synes likevel det er positivt at ønsket finnes.

— Det er veldig bra at UiS har høye ambisjoner også på dette området, så vi skal definitvt ha en åpen og god dialog om disse planene. Derfor vil jeg ikke komme med noen forhåndskonklusjoner nå. Det er noen ting vi må se på, og der er kostnadsbildet helt sentralt. Spørsmålet er om det kan føre til en bedre og mer effektiv bruk av ressurser enn hvis man går videre som i dag, sier han.

Poeng å få studenter hjem

Haugstad ser også andre muligheter for tverrfaglig samarbeid.

— De har et sterkt sikkerhets- og risikomiljø ved UiS, som oljesektoren hatt stor glede av, og som er interessant inn mot helse. Det bør kobles opp mot helseutdanninger ved et eventuelt medisinsk fakultet, fordi det å håndtere risiko og sikkerhet i helsetjenesten er avgjørende, mener statssekretæren.

Han tar også Boyesens argument om å få medisinstudentene hjem.

— Det er gode argumenter i begge retninger. Et medisinsk fakultet er svindyrt, men helseministeren har også vært opptatt av å få bikket balansen mellom medisinstudenter i Norge og utlandet i favør Norge. Det vil være mulig å gjennomføre hvis man bygger et medisinsk fakultet ved Universitetet i Stavanger. Vi må gjøre gjennomtenkte beslutninger.