Språkrådets direktør: «Vestlandet er et fyrtårn for norsk språk i akademia»

Nå er ny språklov på høring, og universitets- og høgskolerektorene har fått klar melding om skjerpe sitt lovpålagte ansvar for å ta vare på norsk fagspråk.

Norsk som fagspråk var tema igjen på et møte på Litteraturhuset i Bergen torsdag - der tre vestlandsinstitusjoner var tilstede - Universitetet i Bergen (UiB), Norges handelshøyskole (NHH) og Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Språkdirektør Åse Wetås la ikke skjul på sin begeistring og sine store forventninger til språkarbeidet til vestlands-institusjonene.

— Disse tre har gjort et omfattende arbeid med sine språkpolitiske retningslinjer. Her vil jeg skryte av ledelsen, sa hun.

Etter hennes oppfatning har språkpolitikk blitt prioritert på vestlandet.

— Vestlandet er et fyrtårn for norsk språk i akademia, sa Wetås.

Fordel å være på vestlandet

En kartlegging Språkrådet gjorde i 2018 viste at 70 prosent av universiteter og høgskoler hadde innført språkpolitiske retningslinjer. Kartleggingen viste også at retningslinjene bare unntaksvis ble fulgt opp i praksis.

Istedenfor ble for eksempel velkomstseremonien for studenter ved Universitetet i Stavanger i fjor holdt på engelsk. NTNU har markedsført universitetet med slagordet «challenge everything».

Prorektor for samhandling ved HVL, Liv Reidun Grimstvedt, sa at hun opplever det som en fordel å være plassert over hele vestlandet, og pekte på et kart over Norge, der HVL har campus både i Sogndal, Førde, Bergen, Stord og Haugesund.

For HVL har det vært viktig å ta ansvar for det som er særlig viktig for vestlandet. Dermed ble det naturlig å ha nynorsk som hovedspråk.

— For mange vestlendinger har det vært sånn at verden starter der kysten begynner. HVL er en internasjonal og global del av Norge. Dermed er tospråklighet helt naturlig, sa hun.

Leverte varsel om trakassering etter norskkrav

Under Arendalsuka i august sa Språkdirektør, Åse Wetås til Khrono at hvis flere institusjoner kunne lært av Norges handelshøyskole (NHH), hadde det vært bra.

Rektor ved NHH, Øystein Thøgersen kunne torsdag fortelle at det likevel ikke hadde vært så lett å få gjennom krav til norsk i strategiene til NHH.

For ti år siden laget NHH for første gang språkpolitikk.

— Da var jeg instituttleder. Jeg registrerte at det skjedde, men tema brant ikke akkurat. Jeg tror mange ikke en gang fikk med seg at man hadde fått disse retningslinjene, sa Thøgersen.

Da det ble satt ned et utvalg nå nylig var situasjonen en helt annen.

— Da ville noen slutte i protest, fortalte Thøgersen.

På de ti årene hadde andelen internasjonalt ansatte økt voldsomt. Nå kommer tre fjerdedeler av de nyansatte på NHH fra utlandet.

— Det var sterke følelser i sving. Særlig knyttet til ett punkt i retningslinjene som sa at man «skal» lære seg norsk innen tre år, sa han.

Thøgersen fortalte at en ansatt hadde gått til HR-avdelingen og levert varsel om trakassering.

— Dette var litt slitsomt da, men det var kanskje ikke så dumt at det brant litt denne gangen. Vi har blitt en internasjonal institusjon. Da begynner disse tingene å bety noe, sa han.

Må være bevisst samfunnsansvaret

De tre utdanningsinstitusjonene på vestlandet har gått fram på litt ulike måter, men de har alle valgt å prioritere språk høyt.

Alle innlederne var torsdag enige i at man ikke kommer unna engelsk - i det som er internasjonale utdanningsinstitusjoner. Selvsagt skal engelsk ha en naturlig plass, men det kan ikke være det eneste språket.

— Når sosiale medier og ikke-lineær TV bidrar til en anglifisering av språket, må utdanningsinstitusjonene være bevisst sitt ansvar, sa rektor på UiB, Dag Rune Olsen.

Ved UiB har de sagt at innen tre år skal internasjonalt ansatte beherske norsk på B2-nivå. UiB har også satt ned et utvalg som skal jobbe fram handlingsplaner og komme med innspill til ledelsen. Nylig vedtok de språkpolitiske retningslinjer.

Ved NHH er det nå et krav om at fast ansatte må lære seg norsk på B1-nivå innen tre år.

Ved HVL er det vanlig å skrive i utlysningstekster at undervisningsspråket er norsk, og at om ansatte ikke behersker norsk eller et annet skandinavisk språk, må de lære seg det innen to år. De har imidlertid ikke bestemt akkurat på hvilket nivå de ønsker at norsken skal være.

HVL har også oppnevnt et eget språkutvalg på ledelsesnivå, ledet av prorektor Liv Reidun Grimstvedt. De har også ansatt en prosjektrådgiver med særlig ansvar for språkpolitikk.

Både UiB, NHH og HVL har som hovedregel at bachelorprogrammet er på norsk, master er en blanding, og doktorgradsprogrammet er på engelsk.

Utvikling i retning engelsk

Språkrådet er bekymret for at engelsk etter hvert kan komme til å erstatte norsk som fagspråk. Kunnskapsdepartementet har også slått fast at man må ha et særlig fokus på norsk som fagspråk på grunn av internasjonalisering.

— Ingen ønsker at norsk skal bli et språk vi bare bruker til å bestille øl, har forskings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø tidligere sagt.

Ifølge Språkrådets rapport om norsk fagspråk fra 2018, ble emnekurs på engelsk doblet, fra ni til 20 prosent fra 2007 til 2016. Samtidig er trolig 9 av 10 av studentene på kursene norske.

— Vi ser en utvikling i retning av engelske studieprogram, og det blir stadig mer engelsk i master- og doktorgradsoppgaver, sa Wetås på møtet.

For at norsk skal kunne være et bruksspråk, trenger man tilgang til et levende og oppdatert fagspråk, mener Språkrådet.

Åse Wetås fortalte torsdag at det har blitt observert at i eksamensoppgaver bruker mange studenter et slags hybridspråk mellom engelsk og norsk.

— Dette er fordi de ikke nødvendigvis har lært de norske fagbegrepene, sa hun.

Hun trakk fram det som kalles termportalen som NHH har utviklet, og som nå holder til på UiB. Der utvikles norske fagbegreper.

— Bergen har et sterkt språkmiljø. UiB og NHH har en lang tradisjon for å forske på terminologi, sa Wetås.

Setter større fokus på formidling

Både Dag Rune Olsen, Øystein Thøgersen og Liv Reidun Grimstvedt var enige i at utdanningsinstitusjonene står i en spagat når det gjelder språk. Arbeidsmarkedet er internasjonalt, det er større marked for fagbøker på engelsk, og publisering må som hovedregel skje på engelsk.

— Når vi får stadig flere internasjonale arbeidstakere må vi også stille krav, sa Dag Rune Olsen.

Men han erkjente at UiB har vært for slappe med å håndheve disse retningslinjene.

Innenfor mange fag er det meste av pensum på engelsk. Dag Rune Olsen påpekte at dette kan være en ekstra terskel for studentene, og gjøre det vanskeligere å lære seg nye ting.

De tre lederne trakk også fram formidling som et viktig språklig tiltak.

— Det er en måte å alminneliggjøre begrepene på, sa Dag Rune Olsen.

Øystein Thøgersen fortalte at NHH har kjørt formidling høyt opp på agendaen, og at de nå teller både antall medieklipp og antall utredninger ansatte er med på, og på HVL har de satt i gang kurs i formidling for sine forskere.