Språkdirektøren: «Se til NHH»

Arendal (Khrono): Språkrådets direktør, Åse Wetås, sier «se til NHH» for god praksis på norsk fagspråk.

— Hvis flere institusjoner kunne lært av Norges handelshøyskole (NHH), hadde det vært bra. NHH klarer både å være veldig gode internasjonalt, samtidig som de er svært bevisste på det ansvaret de har for å være en bra institusjon for samfunnet Norge, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås til Khrono.

Torsdag arrangerte de debatt om norsk fagspråk og tok utgangpsunkt i NTNUs kontroversielle, reklamekampanje på engelsk «Challenge everything».

Wetås tror det var en feilslutning av NTNU å tenke at norske ungdommer er mer påvirkelig av engelsk enn av norsk.

— Kampanjen sier også noe viktig om statusen til norsk språk. Det at en norsk høyere utdanningsinstitusjon så eksplisitt rører ved statusen til norsk som kommunikasjonsspråk – mellom seg selv om studentene – er veldig betenkelig, sier Wetås til Khrono.

— Har jobbet hardt

— Wetås sier «se til NHH». Hva gjør dere riktig?

— Det er generøst av Språkrådet å si det, sier rektor ved NHH, Øystein Thøgersen til Khrono.

— Vi har i hvert fall jobbet hardt. Vi hadde en god språkpolitikk, og etter ti år gjennomførte vi en bred prosess og forankret det i hele organisasjonen, med omfattende debatt. Det har nok bidratt til en bevissthet om temaet. Vi ønsker og å ha tydelige ledelses-valg på de kontroversielle områdene - som forventinger til internasjonale forskere om å lære seg norsk, eller hvor mye norsk og hvor mye engelsk det skal være i utdanningssystemet, sier han.

Thøgersen forteller at på NHH er bachelorstudiet på norsk og på PhD-nivå er bruker man engelsk som språk.

— Det store spørsmålet er hva med masternivået? Vi har endt opp med å ikke gå for en løsning med et internasjonalt masterprogram. Det skal være krav til et akseptabelt omfang av norske kurs på masternivå og det vil bli overvåket, sier han.

Glad for signalene fra Nybø

Wetås er glad og optimistisk for at forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø har tatt initiativ til, og pekt ut norsk fagspråk som et viktig satsningsområde i tildelingsbrevene til institusjonene.

— Alle vi som bor og lever i Norge er avhengige av at alle som utfører yrket sitt har god fagspråklig kompetanse, og kan omtale fagkunnskapen sin og i møte med andre yrkesgrupper, sier Wetås.

Hun er likevel bekymret for at flere og flere vitenskapelige artikler publiseres på engelsk og at den samme tendensen nå er tydelig med masteroppgaver.

— Dette er mer bekymringsfullt og det er en utvikling som har akselerert veldig de siste ti årene. Dette skyldes nok at det er for lite systematisk oppmerksomhet om dette temaet, sa Wetås i debatten.

Skriftliggjøring viktig

Prorektor på NTNU, Bjarne Foss, og rektor på NHH Øystein Thøgersen deltok også i debatten - og var tydelige på at de ønsket å strekke seg enda lenger i å bevare det norske fagspråket.

Wetås mener det ikke holder å si at pensum kan være på engelsk hvis forelesningene er på norsk.

— Skriftliggjøring er viktig. Hvis ikke vi har tekster på norsk risikerer vi at fagspråket smuldrer opp. Vi risikerer at man ender opp med mye dobbeltarbeid på de ulike institusjonene og at det er ulike måter å omtale faget sitt på per institusjon, sa Wetås i debatten.