Debatt ● Sunniva Whittaker

Språk og merittering

Kunnskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å utarbeide en handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil vi i UHR være med på, skriver Sunniva Whittaker.

Det er en hovedutfordring at å skrive på norsk ikke er tilstrekkelig merittert, skriver Sunniva Whittaker.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På et frokostseminar i regi av Universitetet i Bergen 17. januar varslet statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel at Kunnskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å utarbeide en handlingsplan for norsk fagspråk.

På seminaret sier statssekretæren at det står dårlig til med norsk fagspråk og at et av de mest alvorlige domenetapene for norsk fagspråk skjer i universitets- og høgskolesektoren.

Det er en hovedutfordring at å skrive på norsk ikke er tilstrekkelig merittert. Til å hjelpe seg med å utarbeide handlingsplanen har statssekretæren kontaktet Språkrådet, Forskningsrådet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Nasjonalbiblioteket og Språksamlingene ved Universitetet i Bergen. Universitets- og høgskolerådet (UHR) vil gjerne bidra inn i dette arbeidet.

Norsk fagspråk har stått på UHR sin handlingsplan siden 2020, og vi ønsker diskusjonen om styrkingen av norsk fagspråk velkommen. UHR vil bidra til en kunnskapsbasert debatt om og dele erfaringer med norsk og samisk som fagspråk i utdanning, forskning og formidling. 22. november 2022 arrangerte vi et godt besøkt nettseminar om norsk fagspråk, formidling og karriere. Formålet var å bidra til en faglig fundert debatt, og samtidig koble utfordringene knyttet til norsk fagspråk til det pågående arbeidet om vurdering av akademiske karriereløp.

UHR planlegger et nytt nettseminar i april om norsk fagspråk i utdanningene og i pensum.

I den hjemlige diskusjonen om norsk som fagspråk er det viktig å merke seg at det samtidig pågår en større reformprosess knyttet til vurdering av forskning og forskere, nasjonalt og internasjonalt. UHR har utarbeidet en veileder for vurdering av akademiske karrierer (NOR-CAM). Her foreslår vi et mer fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp. UHR har også etablert et eget NOR-CAM-nettverk der 24 universiteter og høgskoler er representert. Formålet er å utveksle erfaringer med og lokale tilpasninger av NOR-CAM rammeverket. NOR-CAM-arbeidet har blitt lagt merke til internasjonalt, og var en av inspirasjonskildene til den europeiske avtalen Agreement on Reforming Research Assessment (ARRA) som ble introdusert høsten 2022. 14 norske institusjoner har signert denne avtalen, sammen med nærmere 400 andre kunnskapsinstitusjoner i Europa. Felles for vår veileder (NOR-CAM) og den europeiske avtalen (ARRA) er erkjennelsen av at vi har behov for å reformere hvordan vi vurderer forskere i forbindelse med ansettelser og opprykk. Vi ønsker mer åpenhet, større bredde i vurderingene, og helhetlige vurderinger som motsats til ensidig bruk av kvantitative indikatorer. Der NOR-CAM dekker hele bredden i oppgaver, både forskning, formidling og utdanning, fokuserer ARRA primært på vurdering av forskning i ulike kontekster.

Så, hva har alt dette med problematikken rundt norsk fagspråk å gjøre? Vår sektor har et lovpålagt ansvar for å utvikle norsk fagspråk. Utfordringene knyttet til oppfølging av dette ansvaret ser ulikt ut på tvers av fag og institusjoner. Vi har ingen enkle løsninger på disse komplekse problemstillingene, men når statssekretær Hoel varsler en ny handlingsplan og han ønsker hjelp til å utforme planen, ønsker UHR å bidra i dette arbeidet.

Språkrådet har tatt initiativ til å undersøke status for norsk fagspråk og terminologi i vår sektor. Initiativet har resultert i en rapport som dokumenterer fire hovedfunn. Å skrive på norsk er lite karrierefremmende, det er for lite tid til å skrive på norsk, skriving på engelsk oppmuntres og det er mangel på norsk terminologi. Rapporten dokumenterer det vi har visst lenge. Engelsk dominerer når man publiserer vitenskapelig, norsk dominerer når forskere skriver fagartikler som ikke regnes som vitenskapelige, som når de bidrar i offentlige utredninger og rapporter og når de bidrar til å skrive lærebøker og digitale læremidler.

Rapporten viser også med all mulig tydelighet at en stor andel av forskerne som er spurt både bruker norsk og engelsk når de skriver fagtekster, selv om noen områder er svakere representert med norske bidrag enn andre. I naturvitenskap og teknologi, fagområdene der norsk brukes minst, har 42 prosent av de spurte bidratt med norske fagtekster siste to år.

Det er sikkert ulike måter å lese denne rapporten på, og kriseforståelsen vil nok variere mellom hvem man spør. Universitetene og de faglige ansatte konkurrerer og samarbeider internasjonalt. Dette er en del av våre institusjoners DNA. Ingen argumenterer for å skalere ned det internasjonale samarbeidet. Vi snakker derfor ikke om enten eller, men både og. Men hvordan forvalte balansen mellom disse to i form av krav og praksis er en del av diskusjonen. Denne problemstillingen kommer godt frem i den pågående debatten om nye språkkrav ved Universitetet i Oslo.

Universitets- og høgskolerådet er en av initiativtakerne til Helsinki-Initiativet om flerspråklighet i formidling av forskning. Helsinki-Initiativet har tre anbefalinger til beslutningstakere, forskningsledere, universiteter, forskningssituasjoner, institusjoner som finansierer forsking, biblioteker og forskere generelt: 1. Sørg for å spre forskningsresultater på en slik måte at samfunnet kan dra full nytte av dem, 2. Vern om nasjonale infrastrukturer for publisering av relevant forskning og 3. Sørg for å fremme språklig mangfold i forskningsvurderinger, evalueringer og finansieringssystemer.

Med dette innlegget er ikke hovedpoenget å ta stilling til funnene fra rapporten fra Språkrådet eller å peke på konkrete tiltak som vil bedre situasjonen for norsk fagspråk. Dette er spørsmål som bør diskuteres i tett dialog med universitetene og høgskolene våre. Mitt anliggende er å understreke punkt 3 i Helsinki-Initiativet, å fremme språklig mangfold i forskningsvurderinger, evalueringer og i finansieringssystemer.

I NOR-CAM og ARRA-arbeidet er det nettopp på agendaen å åpne for at formidlingsbidrag, lærebøker, bidrag til stortingsmeldinger skal kunne være meritterende. Med dette nye rammeverket som utgangspunkt, åpnes muligheten for å ta hensyn til, belønne og merittere språklig mangfold der man vurderer at dette er ønskelig.

Powered by Labrador CMS