landsmøte i senterpartiet
Sp vil ha tilbud fra et universitet «på hvert nes»
Senterpartiet ønsker seg statsråden for forskning og høyere utdanning i en eventuell ny regjering.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
4.-5. juni har Senterpartiet (Sp) landsmøte. Partiet ligger an til å gjøre et brakvalg til høsten — og sette dagsorden for valgkampen. Distriktspolitikk blir allerede diskutert - ikke minst i høyere utdanning.
Marit Knutsdatter Strand er utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet, og sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité.
Hun mener det er naturlig at Senterpartiet får forsknings- og høyere utdanningsministeren, hvis det blir ny regjering med dem.
— Definitivt. Sp mener vi har mye vi kan bidra med på dette feltet. Vi vil være med å stake ut en ny kurs for hvordan vi kan løse Norges utfordringer på sikt, sier hun til Khrono.
Også Arbeiderpartiet har vist interesse for få denne ministerposten hvis de kommer i regjering.
Vil redusere byråkrati
— Hva er Senterpartiets visjon for høyere utdanning?
— Vi har et ønske og en ambisjon om at høyere utdanning skal være attraktivt, tilgjengelig, og en god mulighet for folk i hele landet. Vi vil også legge til rette for at forskning og utvikling kan anvendes og utvikles i hele landet, sier Marit Knutsdatter Strand.
Det viktigste Senterpartiet vil jobbe for hvis de blir del av en ny regjering er, ifølge Strand, å øke basisfinansieringen til utdanningsinstitusjonene og forskningsinstituttene.
— Vi vil gi større tillit til fagfolk i førstelinja. Vi har et tydelig mål om å redusere byråkratiet. Direktoratene sitter i dag med mye makt, selv om departementene har det endelige ansvaret. Vi i Sp mener dette må gåes litt etter i sømmene, slik at det ikke foregår dobbeltarbeid.
— Regjeringen har hatt utspill om både foretaksmodell og at Statsbygg skal overta universitetenes bygg. Den typen prosesser vil ikke Sp være med å sette i gang, sier hun.
Vil se på arbeidsfordelingen til Forskningsrådet
I programutkastet til Senterpartiet står det blant annet at arbeidsfordelingen mellom Forskningsrådet og universitetene bør gjennomgås.
Strand forklarer at Sp er skeptiske til tiden som går med til å skrive søknader.
— Når for mye av midlene er konkurranseutsatt mister forskerne stabilitet rundt grunnaktiviteten. Når institusjonene hele tiden må søke om midler gjennom Forskningsrådet, kan det bli litt mye. Det handler om hvordan de vitenskapelig ansatte bruker tiden sin. Disse søknadene krever mye byråkrati og tid. Det er mer samfunnsnyttig om institusjonene får mer grunnfinansiering, sier Strand.
Et viktig område for Senterpartiet er at det skal være mulig å ta høyere utdanning over hele landet.
— Vi mener det har kommet tydelig fram de siste årene, og både gjennom Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget at det skjer vekst og positive ringvirkninger der det er høyere utdanning. Det i seg selv er noe som tilsier at vi bør sørge for at alle landsdeler har et godt utdanningstilbud, sier hun.
— Det kan tenkes at det er mulig å få til et universitetstilbud på hvert nes
Strand mener dette handler om et likeverdsperspektiv.
— Hvis folk må flytte på seg, bidrar dette til at folkemasser flyttes ut av landsdeler. Folk i hele landet bør ha like muligheter. Vi mener at regjeringens politikk har bidratt til sentralisering, fordi de ikke har tatt nok høyde for de ekstra kostnadene som følger med det å bli en flercampus-institusjon. Universitets- og høgskole-Norge har ikke tidligere sett ut sånn som i dag, og det må finansieringen ta høyde for, sier hun.
— Men for enkeltindivider kan det være positivt å flytte litt på seg, og det kan jo være vanskelig å ha høy nok kvalitet veldig små steder. Hvor går grensen for hvor det bør være mulig å studere, mener du?
— Vi har ulike måter å sørge for et høyere utdanningstilbud. Det skal ikke være et universitet på hvert nes, men det kan tenkes at det er mulig å få til et universitetstilbud på hvert nes! Det kan skje både gjennom karrieresenter, studiesenter og desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, sier hun.
Dessuten mener hun det er viktig å finne en tydelig og viktig plass for høgskoler og fagskoler.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Regjeringen har bidratt til å viske høgskoleoppdraget litt ut. Vi ønsker å ta det litt tilbake. Regjeringen er veldig opptatt av at Norge skal markere seg internasjonalt. Her mener vi det må være et tydeligere skille, slik at ikke alle utdanningsinstitusjoner må konkurrere på den måten. Noen må også ha et tydelig ansvar for å ivareta bredde- og grunnutdanning i Norge, sier hun.
Deler av Oslo kan føle seg som en utkant
— Hva regner dere i Senterpartiet som «distriktet»? Er det alt som er utenfor Oslo, eller bare at det er et lite sted?
— Jeg pleier å prate om utkanter. Det er mer betegnende for det folk kjenner på — at de er utenfor det som får størst fokus, innsats og finansiering. Dette kan også eksemplifiseres med Jan Bøhler og Groruddalen. Selv store deler av Oslo kan føle seg som en utkant, når fokuset er det som skjer innenfor Ring 1, sier hun.
Strand sier at i hennes eget fylke, Innlandet, har det vært tendenser til sentralisering i Hamar og Lillehammer.
— Det er viktig å klare å ivareta andre knutepunkter i fylkene, som Otta, Fagernes, Lom eller Gran. Slik er det for andre knutepunkter i Norge også. Det er mange gode eksempler på steder som har lang tradisjon for høyere utdanning i Norge, men som blir en slags utkant hvis målet er å konkurrere internasjonalt, sier hun.
— Realistisk med utdanning på Nesna igjen
— Hvor sannsynlig tror du det er at man kan studere på Nesna igjen, hvis dere kommer i regjering?
— Det mener vi er veldig realistisk. Vi tenker at man både kan etablere aktivitet der, og ivareta det samfunnsoppdraget som Høgskolen i Nesna hadde for lærerutdanning. IKT-utdanningen i Mo i Rana er en del av dette, og også viktig for regionen. Vi mener det bør være høyere utdanning på Helgeland. Nesna er en slags blemme regjeringen har etterlatt seg med sin politikk. Vi ønsker å bøte på den uretten som har blitt gjort, sier hun.
— I programutkastet står det det Senterpartiet ønsker «at særlig profesjonsfagene får gode utviklingsmuligheter». Hvorfor nevner dere særlig profesjonene, her? Vil dere nedprioritere de andre fagene?
— Nei, vi ønsker ikke å sette fag opp mot hverandre, men behovet for uteksaminerte kandidater er enormt innenfor profesjonsfagene. Søkertallene til lærerstudiet har gått ned, og det er sykepleiermangel. Det synliggjør behovet for et krafttak innenfor disse utdanningene, sier hun.
