Som nyutdannet ble hun nektet autorisasjon. Nå får hun erstatning fra staten

Brussel (Khrono): — Staten har kastet kortene både på autorisasjon og erstatningsansvar.

Dét sier advokat Tone Galaasen i Tannlegeforeningen til Khrono. Galaasen har, med advokat Per Andreas Bjørgan som rettslig medhjelper, representert en tannlege som de siste årene har kjempet for å få autorisasjon i Norge etter studier i Danmark.

Nå er punktum satt.

Kort tid før saken skulle opp i Høyesterett senere denne måneden, er det inngått forlik i saken. Tidligere i år snudde Helsedirektoratet og ga vedkommende autorisasjon. Med forliket får hun også erstatning fra staten.

Forliket innebærer ifølge advokaten at «staten betaler erstatning som dekker det alt vesentlige av vår klients økonomiske tap, fremtidige tap og saksomkostninger». I tillegg til at staten erstatter sakskostnader med 850.000 betyr det konkret at vedkommende får i underkant av 1,4 million kroner som erstatning for inntektstap fra 2016-2020 og 190.000 som erstatning for framtidig tap, viser forliket, som Khrono har fått innsyn i.

Berører norsk autorisasjonspraksis

Saken har konsekvenser for flere enn den ene tannlegen som gikk til sak mot staten, den berør norsk autorisasjonspraksis og har allerede bidratt til at Helsedirektoratet har endret praksis for blant andre tannleger utdannet utenfor Norge.

Det er gått over fem år siden tannlegen som nå får erstatning, reiste hjem til Norge etter studier i Danmark. Med seg hadde hun en dansk autorisasjon. Nå søkte hun om lisens for å kunne jobbe som tannlege i Norge. Svaret fra Helsedirektoratet ble en nedtur.

Les også

Staten endrer praksis etter strid om autorisasjon for studenter fra EØS-land

Før dette har norske studenter reist til Aarhus og København for å utdanne seg til tannleger i flere tiår. De har gjort med støtte fra den norske staten, som har betalt for sju studieplasser forbeholdt norske studenter.

Når de har reist hjem har de fått lisens, og senere autorisasjon, fra norske myndigheter. Våren 2016 kom de første avslagene. Praksis var endret, uten forvarsel.

Strid om dansk attest

En av dem som fikk avslag var tannlegen som nå får erstatning. Hun klaget på avslaget, men det nyttet ikke. Med støtte fra Tannlegeforeningen gikk hun deretter til sak mot staten. Hun tapte i tingretten, men anket til Lagmannsretten. Der fikk hun fullt medhold. Lagmannsretten slo dessuten fast at hun hadde rett på erstatning for tapt arbeidsinntekt.

Nå anket staten, saken ble sendt til Høyesterett.

Striden har ikke stått om kvaliteten på den danske tannlegeutdanningen, som er like omfattende som den norske. Da Helsedirektoratet endret praksis var bakgrunnen en ordning i Danmark der det kreves en egen attest for såkalt rett til selvstendig virke, som du kan få etter ett års praksis under en annen tannlege med en slik attest.

les også

ELTE-saken: Staten holder e-poster mellom Oslo og Brussel hemmelig

Attesten er ikke obligatorisk. Uten denne får du autorisasjon og kan jobbe som tannlege, men du kan ikke starte din egen klinikk.

I Norge finnes det ikke et slikt krav. Så hvorfor ikke gi autorisasjon, når den femårige utdanningen er lik den norske? Staten har argumentert med at du ikke er ferdig med den danske utdanningen uten denne og at du derfor ikke har rett på autorisasjon.

Sendte spørsmål til EFTA-domstolen

Dette var kjernen da EFTA-domstolen så på saken, etter å ha fått tilsendt et knippe spørsmål fra Høyesterett. I et av spørsmålene ble domstolen i Luxembourg bedt om å svare på hvorvidt det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal forstås dit at vertsstaten skal kunne kreve både selve kvalifikasjonsbeviset fra utdanningen og eventuelle attester som kreves i det landet der du har utdannet deg.

EFTA-domstolen skrev i sitt svar en søker må være «i besittelse av alle attester som ledsager kvalifikasjonsbeviset (...) i tråd med hjemstatens krav til det aktuelle yrket» for å kunne «dra nytte av den automatiske godkjenning».

Denne delen var en seier for staten.

les også

Reglene ble endret da Helene var midt i utdanningen. Nå må hun ta turnus uten lønn

Men EFTA-domstolen stanset ikke der. De slo samtidig fast at EØS-avtalen må «tolkes slik at vertsstaten har en plikt til å foreta en individuell vurdering av den kunnskap og utdanning som dokumenteres ved en søkers yrkeskvalifikasjoner» og at «det faktum at en søker ikke har full adgang til yrket i hjemstaten, kan ikke være avgjørende for vurderingen av om søkeren kan gis adgang til samme yrke i vertsstaten».

Helsedirektoratet endret praksis

Som svar på dette varslet Helsedirektoratet i juli at de endret sin prakis. De viser til EFTA-domstolens uttalelser i både tannlegesaken og striden rundt de norske psykologene utdannet ved ELTE-universitetet i Budapest. De peker på at domstolen slår fast at yrkeskvalifikasjonene skal vurderes etter artikkel 28 og 31 i EØS-avtalen når det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke gir rett til godkjenning.

«Personer med helsefaglig utdanning fra et EØS-land kan nå søke om autorisasjon selv om de ikke har full rett til å utøve yrket i utdanningslandet og selv om de ikke har rett til yrkesgodkjenning etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv,» heter det i en melding direktoratet offentliggjorde 1. juli.

De gjør det klart samtidig klart at endringen vil få «størst praksis betydning for søkere med lege- og tannlegeutdanning». I motsetning til disse er ikke psykologiutdanningen harmonisert og regjeringsadvokat Torje Sunde slo i juli fast overfor Khrono at endringen ikke ville få betydning i ELTE-saken.

les også

Kalddusj for ELTE-studentene — Høyesterett tar ikke anken

— Fint at staten omsider har tatt ansvar

I juni, like før Helsedirektoratet varslet ny praksis, ble det også fattet nytt vedtak i saken med tannlegen som hadde gått til sak mot staten. Hun fikk nå autorisasjon.

— Staten har i saken for Høyesterett erkjent saksbehandlingsfeil (feil faktum), feil rettsoppfatning og feil rettsanvendelse, herunder brudd på EØS-avtalen artikkel 28 og 31. Når staten gjør så mange feil over så lang tid, får det selvsagt store konsekvenser. Det er imidlertid fint at staten omsider har tatt ansvar, endret praksis for alle tilsvarende tilfeller, og betaler erstatning til tannlegen som helt tilfeldig har endt opp i denne situasjonen, skriver Galaasen til Khrono og legger til at resultatet er i tråd med dommen fra Lagmannsretten.

les også

– Absurd at de prøver å diskreditere en utdanning de selv finansierer

Hun mener samtidig at resultatet ville ha blitt det samme uavhengig av EØS-avtalen og yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

— Faglig jevngod utdanning fra utlandet har gitt rett til autorisasjon som tannlege i Norge siden lenge før EØS-avtalen trådte i kraft. I stedet for å erkjenne feil og ta konsekvensene av dem, har staten de siste fem årene flere ganger endret faktisk og rettslig begrunnelse, senest at de må ha «full rett til yrkesutøvelse i utdanningslandet». Selv i EFTA-domstolen argumenterte staten i strid med entydig faktainformasjon fra Danmark om deres egen utdanning, og fremstilte vår klient som en tannlegestudent med en avbrutt utdanning. Dette er bare én av flere ting som gjør denne saken graverende, mener hun.

— Norges praksis var riktig

Til tross for at praksis er endret og det nå er inngått forlik, holder staten fast på at dommen i Lagmannsretten var feil.

— Sakens hovedspørsmål var om personer uten rett til å utøve yrket fullt ut i utdanningslandet, kunne få autorisasjon eller lisens i Norge. I vår kom EFTA-domstolen med to viktige avklaringer: Den første var at Norges praksis etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet var riktig. Det betød at tannlegen i vår sak ikke hadde hadde krav på autorisasjon etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og lagmannsrettsdommen derfor var feil, skriver Kaija Bjelland, som er statens prosessfullmektig, i en kommentar til Khrono.

Den andre avklaringen «var at personer uten rett til å utøve yrket fullt ut i utdanningslandet likevel har rett til å få vurdert sine kvalifikasjoner etter EØS-avtalens hoveddel», legger hun til.

— Norske myndigheter rettet seg straks etter EFTA-domstolens uttalelse. Man foretok en konkret vurdering av tannlegen i vår sak, og hun ble gitt autorisasjon. Saken for Høyesterett er nå forlikt etter enighet mellom partene, skriver Bjelland.

Saken ble oppdatert mandag klokka 11.30 med fakta om innholdet i forliket.