oslomet

Søkerrekord til stilling som stipendiat ved OsloMet

Professor Trine B. Haugen trekker fram tre grunner til hvorfor stipendiatstillingen i reproduksjonsbiologi er såpass ettertraktet.

Trine B. Haugen sier at det generelt sett er tøff konkurranse om stillinger som denne, men at hun ikke kan huske at en enkelt stilling har vært såpass ettertraktet. .
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Midt i sommerferien lyste OsloMet ut en stipendiatstilling ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag. Da søknadsfristen gikk ut 15. august hadde 96 kandidater søkt på stillingen.

Det er ifølge professor og leder for forskningsgruppen Reproduktiv helse hos menn, Trine B. Haugen, ny rekord ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet.

— Vi er vant med at slike stillinger tiltrekker seg mange søkere, men jeg har aldri før opplevd at vi har mottatt nesten 100 søknader, sier Haugen til Khrono.

Stipendiatstillingen det gjelder er innenfor reproduksjonsbiologi, og prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet (FRIMEDBIO). Haugen forteller at dette er det første prosjektet ved OsloMet som som får denne type støtte fra Forskningsrådet.

Har «luket ut» 33 søkere

Prosjektet skal bygge på et samarbeid mellom Fertilitetssenteret, Institutt for informasjonsteknologi og SimulaMet.

— Dette blir nok sett på som et prestisjeprosjekt av mange, sier Haugen, som får en krevende jobb sammen med andre i ledelsen når det gjelder å plukke ut en av 96 søkere til stillingen.

Det vil si, omtrent 33 av søkerne er allerede «luket ut» av HR-avdelingen, da de blant annet ikke oppfyller de formelle kravene.

— Det er klart at med så mange søkere så har vi uansett en stor jobb foran oss. Vi vil selvsagt ikke gå glipp av gode kandidater fordi det er noe vi overser, og må således være svært nøyaktig i arbeidet vårt med søknadene, forteller Haugen.

Professor Trine B. Haugen gleder seg over at en enkelt stipendiatstilling har tiltrukket seg nærmere 100 søkere. Dette bildet er tatt i forbindelse med en annen sak.

Professoren trekker frem flere faktorer som kan ha vært med på å gjøre akkurat denne ene stillingen så populær.

— Jeg tror at kombinasjonen av biomedisin, kunstig intelligens og klinikk er noe som tiltrekker mange. Dette er en veldig tverrfaglig stilling, som signaliserer noe nytt, samtidig som den er forankret i det sentrale fagområdet biomedisin. Dette som har med kunstig intelligens å gjøre, kan nok ha vært en liten «teaser» for flere av søkerne. Biomedisin er heller ikke knyttet til en spesiell profesjon. Desom søker her konkurrere innenfor både medisin, blant leger og veterinærer, men også innenfor disiplinen celle- og molekylærbiologi. Det er tøff konkurranse, understreker Haugen.

Stor konkurranse

Hun påpeker også at OsloMet etter hvert har blitt en attraktiv institusjon å søke seg til også når det gjelder forskning.

— Vi skal ikke spole mer tilbake enn noen få år før vi ikke hadde doktorgradsprogrammer ved OsloMet. Stipendiatene vi hadde måtte således søke opptak til programmer ved for eksempel Universitetet i Oslo for å ta doktorgrad. Men nå har vi egne programmer, og vi har tydeliggjort at det også drives forskning av svært høy kvalitet ved OsloMet.

På spørsmål om hun tror det generelle arbeidsmarkedet kan ha hatt noe å si for den høye søkertallet, svarer Haugen at også det har spilt en rolle.

— Det skal vi ikke legge skjul på. Markedet er tøft og det er stor konkurranse om jobbene, poengterer forskningsgruppelederen.

24 norske søkere

Av de 96 søkerne, er det 24 som har Norge som fødeland. Det gjør ansettelsesprosessen ekstra krevende, men Haugen tar sikte på at de vil ha klart å tilby en person stillingen innen to måneder fra dags dato.

— Det er målet vårt, og så vil tiden vise hvorvidt vedkommende kan begynne på denne eller den andre siden av jul.

— Vi ser for oss at så mange som 30 stykker kan være svært godt kvalifisert for stillingen, derfor skal det litt til å komme gjennom nåløyet, avslutter Trine B. Haugen.

Powered by Labrador CMS