Humørsvingninger er noe som rammer både kvinner og menn i overgangsalderen. Kan det påvirke hvordan vi har det sammen på jobben også? (Illustrasjonsbilde)
Humørsvingninger er noe som rammer både kvinner og menn i overgangsalderen. Kan det påvirke hvordan vi har det sammen på jobben også? (Illustrasjonsbilde)

Blant tilsatte i tabu-alderen

Har noen forsket på hvordan overgangsalderen hos kvinner og menn påvirker arbeidsmiljøet i akademia? — Nei, men det var en interessant problemstilling, sier professor Trine B. Haugen.

Publisert Oppdatert

Vi har tatt heisen - nei, vi tok ikke trappene selv om vi burde - opp til 10.etasje i helsefagbygget på Høgskolen i Oslo og Akershus. På sjefskontoret inn til venstre sitter fungerende dekan og professor i biomedisin, Trine B.Haugen.

Vil snakke om tabuer

Vi har invitert oss selv inn for å snakke om tabuer. 

Både professoren (61) og journalisten (52) tilhører den halvparten av tilsatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus som er mellom 50 og 70 år. Det er nesten 1000 av oss her, og vi er i flertall: 50,6 prosent av alle tilsatte.

Ved alle universiteter og høgskoler samlet er prosentandelen i den samme aldersgruppen noe lavere, men den er nærmere 40 prosent.

Overgangs-alderen er jo et symptom på forfall, noe vi helst ikke vil være med på.

Trine B. Haugen

Jeg kjenner ikke til forskning på temaet overgangsalder og arbeidsliv her i Norge. Det kunne være et prosjekt for HiOA?

Trine B. Haugen

Det betyr at cirka 13.000 mennesker ved landets høyere utdanningssteder befinner seg i «tabualderen». Det er den alderen som man litt uhøytidelig karakteriserer som perioden da alt siger nedover, unntatt tannkjøttet, som kryper oppover. Men det er de rent fysiske og synlige bevisene, ingen ser «hormonkampene» som pågår innvendig i de slappere og slappere kroppene.

På HiOA befinner altså annenhver tilsatt seg i aldersgruppa som er det motsatte av puberteten, nemlig overgangsalderen, men som for mange kan innebære like mye hormon- og humørsvingninger som i puberteten.

Og NB: Dette gjelder både kvinner og menn, selv om mennene har en mer glidende overgang enn kvinnene.

Flaut med overgangsalder

For hvis kvinners overgangsalder er flaut å snakke om, så er mennenes enda mer tabu.

De fleste har hørt om kvinnenes menopause, tidspunktet da menstruasjonen forsvinner. Men menn går også inn i sin andropause. Dette inntreffer når testosteronnivået hos menn blir for lavt. Og der har vi, enkelt sagt, mannens overgangsalder.  

— Ja, mange synes det er litt flaut og tabu å snakke om overgangsalder, sier Trine B. Haugen.

— Hvorfor det? Dette er jo noe alle som blir gamle nok skal igjennom på et eller annet vis? 

— For mange er det ikke noe stas å bli «gammel». Overgangsalderen kommer når vi blir eldre. Å snakke om det og kanskje gjøre et poeng av det, er å vise svakhet, sier Trine B. Haugen. Men hun understreker at det slett ikke er alle som får store plager ved overgangsalderen.

Her er symptomene

For de som har kommet dit, men som ikke skjønner at de er der eller ikke vil innrømme det, eller de som ennå ikke er de, her er mennenes typiske symptomer:  

  • Mister libido (sex-lyst)
  • Erektil dysfunksjon, problemer med å få og beholde ereksjon
  • Tretthet og utmattelse
  • Økt svetting og nattesvette
  • Depressivt humør, engstelse
  • Irritabilitet
  • Mister pågangsmot og entusiasme

Av og til:

  • Hyppig vannlating
  • Mister følsomhet i erogene soner
  • Kald og innskrumpet penis
  • Økt vekt, vansker med å miste vekt
  • Mister muskelmasse
  • Dårligere atletisk, koordinasjon og balanse
  • Tørr hud, tykkere hud
  • Mindre skjeggvekst

(Kilde: WellMan Clinic, London)

For kvinnene er det ikke så ulikt:

  • Muskel- og leddsmerter
  • Angst
  • Blæreproblemer
  • Menstruasjonsforstyrrelser
  • Oppblåshet
  • Nedsatt sexlyst
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Hodepine
  • Hetetokter
  • Humørsvingninger
  • Søvnproblemer
  • Trøtthet
  • Tørre slimhinner
  • Smertefulle samleier
  • Hjerteklapp
  • Vektøkning

(Kilde: doktoronline.no)

Hypotese: Dette påvirker?

Dette er en hypotese: Se for deg styrer, råd, utvalg og ledergrupper på høgskolen (og i og for seg andre arbeidsplasser) og tenk på alderssammensetningen. Flertallet av de som bestemmer, som skal ta viktige avgjørelser sitter, om enn ikke med alle, så med kan hende noen av disse plagene?

— Selv om det er store individuelle forskjeller på hvordan folk rammes av overgangsalder, vil ikke dette likevel påvirke arbeidsmiljøet på noe vis?

— Det er det vanskelig å si så mye om, ikke minst er det lite forskning om dette, og mange takler nok plagene greit når de vet hva plagene skyldes, sier hun.

— Så vi tar oss altså skikkelig sammen når vi er på jobb?

— Det er vel grunn til å anta at humørsvingninger lettere tas ut hjemme , på mannen, kona, venner og familie, sier hun.

Ifølge en rapport fra SINTEF i 2014 kommer det fram at det mangler forskning om arbeidshelse blant kvinner i overgangsalderen. «Kvinner lever lengre og jobber lengre enn før. Det viser at andelen kvinner i alderen mellom 55 og 64 i arbeidsmar‐ kedet har økt fra mindre enn 40 prosent i 1990 til nesten 50 prosent i 2004 (Ghosheh, Lee, og McCann 2006). Det er lite kunnskap om hvordan kvinners ar‐ beidshelse og livskvalitet er påvirket ved menopausestatus (ibid). Stress på ar‐ beidsplassen forverrer menopauseplager blant kvinner, og bidrar til økende syke‐ fravær eller tidligere pensjon blant kvinner i overgangsalderen (Alexander et al. 2007)», heter det i rapporten som er laget på oppdrag fra Unio. 

Selv om det er lite snakk om kvinners overgangsplager, så vet i hvert fall de fleste, menn også, hva det kan handle om, som hetetokter og humørsvingninger, mener Haugen.

— Men menns overgangsalder vet verken kvinner eller menn særlig mye om?

— Hvordan mennene påvirkes fysisk og psykisk ved hormonforstyrrelser eller hormonmangel er ikke blitt problematisert før i nyere tid. Ved uønsket barnløshet for eksempel, var det som oftest kvinnen som fikk skylda, og de måtte gjennom mange og ofte ubehagelige undersøkelser før man i det hele tatt tenkte på å undersøke om det var noe feil med mannen, sier hun.

Sjåføren som sædgiver

Haugen forteller at da hun på 90-tallet deltok på en internasjonal konferanse, traff hun en mannlig europeisk gynekolog som hadde jobbet med fruktbarhetsbehandling i Afrika på 1960- og 70-tallet. De fleste tenker at i Afrika er det stort sett arbeid for barnebegrensning som gjelder, men afrikanske par har også fertilitetsproblemer. Dette var på den tiden det var så godt som uaktuelt å antyde at det kunne være mannen som var problemet.

— Gynekologen hadde en afrikansk sjåfør. Denne sjåføren brukte han som sædgiver, uten at parene som ble behandlet var klar over det, og sjåføren selv trodde han deltok i forskningsprosjekter. Slik ble det ønskede graviditeter, og «alle» var strålende fornøyd med fertilitetsbehandlingen som gynekologen foretok, smiler Haugen.

— Det etiske perspektivet var ikke et tema for denne legen, sier hun.

— Nå har man heldigvis kommet lenger og ser på parene som helhet, sier Haugen, men mener at det fortsatt er stor forskjell på gutter og jenters kunnskap om hverandres kropper.

— Relativt små gutter vet ganske tidlig om mensen hos mor, og de lærer relativt mye om kvinnekroppen i forbindelse med forplantningslære, men veldig mye mindre om hvordan mannskroppen fungerer, sier hun.

Testosteron som oppkvikker

Haugen er ikke lege, men har jobbet mye med andrologi (læren om menn og deres sykdommer, jfr. gynekologi) blant annet som leder for sædlaboratorium og sædbank på Rikshospitalet og gjennom forskning på testikkelkreft og mannlig reproduksjon, også på HiOA som leder for forskningsgruppen «Reproduktiv helse hos menn».

— Menn synes ofte det er vanskelig å snakke med legen sin om disse problemstillingene. Og for å ta det tilbake til arbeidslivet: Det er enklere for småbarnsforeldre å unnskylde dårlig konsentrasjon på grunn av barnegråt og lite søvn enn for godt voksne, menn som kvinner, å skylde på dårlig søvn fordi testosteron- eller østrogennivåene er lave, sier hun. 

Når hørte du noen gang en mann si at «Kan jeg be om at vi tar hyppige pauser i møtene fordi jeg har fått problemer med vannlatingen», eller at «Jeg er litt ukonsentrert i dag fordi jeg er plaget av dårlig søvn på grunn av uro, depresjon og lavt testosteronnivå»?

 — Men nå får stadig flere menn testosterontilskudd og femtiåringene blir 25 igjen – både i hode og kroppen, og både lysten og evnen øker?

—Ukritisk bruk av hormontilskudd og det økte testosteronnivået i samfunnet er bekymringsfullt, sier Haugen, men legger til at det også er grunn til bekymring hvis personer som trenger hormonbehandling ikke får det, bl.a. fordi det ikke tas opp på legekontoret.

For vel et år siden deltok hun på en konferanse om «Mannens helse» i Oslo, der det kun var mannlige innledere. Ifølge professoren ble det et «halleluja-møte»for økt testosteronbehandling av menn i overgangsalderen.

— Det har nok vært for lite behandling av mannlige overgangsplager, men et viktig spørsmål er hvor grensen for behandling skal gå. En aldrende kropp må også kunne aksepteres, sier hun, og viser til en mannlig pasient på 75 som hadde vært hos legen på sjekk og legen hadde foreslått at han kanskje skulle begynne med litt testosterontilskudd:

— Kan jeg ikke bare få lov til å bli gammel nå, spurte han.

Aldersforskjell en utfordring

Haugen viser til hvordan testosteron brukes av idrettsutøvere for å bli bedre på idrettsbanen, hvordan det hjelper til å bygge muskler og til å opprettholde eller bedre potensen.

— Men også kvinner, som har en eldre mannlig partner, kan jo være interessert i å «piffe opp» en slapp mann litt?

— Store aldersforskjeller kan by på utfordringer. Jeg husker en forelesning i sexologi for medisinstudenter ved Universitetet i Oslo for mange år der foredragsholderen ga de kvinnelige studenter det gode rådet om å finne seg en mannlig partner som var 10 år yngre enn seg selv, smiler Haugen. Rådet tok også utgangspunkt i ulik forventet levealder, svarer hun.

En langvarig fase

For mens kvinners overgangsproblemer, er nettopp en overgang – produksjonen av østrogen slutter nokså brått – så strekker mennenes overgangsalder over mange år. Nivået av testosteron faller gradvis fra rundt 40-årsalder.

I snitt varer kvinners overgangsalder i fire år, noen kortere og noen lengre.

— Noe av det lille som er gjort av forskning på kvinners overgangsalder og arbeidsliv kan tyde på at mange kvinner slutter i jobb under eller rett etter overgangsalderen?

— Hvis dette stemmer, betyr det at arbeidslivet går glipp av mye god arbeidskraft – og at kvinnene antakeligvis sliter seg ut under overgangsalder. Men hvordan det er i Norge og i ulike yrkesgrupper vet man tydeligvis lite om, sier Haugen

— Mange kvinner fikk tidligere skrevet ut østrogentilskudd som hjelp mot plager ved overgangsalder. Er du like skeptisk til det som til testosterontilskudd for menn?

— Det er viktig å avklare om hormonendringer skyldes naturlig aldring eller sykdom, og hvis man har så store plager at det går ut over livskvaliteten kan hormontilskudd være en en god behandling for både kvinner og menn, sier Haugen.

Leger har de siste årene blitt mer restriktive med å skrive ut østrogen til kvinner blant annet på grunn av økt risiko for kreft.

Men salg av testosteron i Norge øker. Ifølge VG som har tall fra Reseptregisteret fikk 9432 norske menn testosterontilskudd på apoteket i 2014, og ifølge samme avis kjøpte amerikanerne reseptbelagte testosteronpreparater for 2,4 milliarder dollar i 2013. I tillegg er det ulike midler å få kjøpt på nettet på mer eller mindre seriøse nettsteder. Mange kaller testosteron for vår tids lykkepiller og at man endelig har funnet ungdomskilden.

En testosteronvekkelse

Kan hende går det en testosteronvekkelse over landet. Over flere sider i både Morgenbladet og VG har man intervjuet både kvinner og menn som tar testosteron, der de fleste anonymt forteller om fantastisk effekt både på energi, muskler, selvtillit, sexlyst og -kapasitet, færre rynker og en aldringsprosess som bremser opp. Dagens Næringsliv har hatt en større artikkel om hormontilskudd basert på soya. Energi. Vitalitet. Bedre søvnkvalitet og hukommelse. Mer overskudd. Mindre fett. Færre rynker og strammere hud. Kroppen, og ikke minst sexlysten, du hadde da du var ung. Det er noen av effektene man skal få av å gå på bioidentiske hormoner, ifølge eksperter DN har snakket med.

— For både østrogen og testosteron virker?

— Det er individuelt hvordan og om det virker, noen vil ha hjelp og glede av det, men ikke alle. Når det gjelder langtidsvirkninger av testosterontilskudd vet man ennå lite om dette, sier Haugen.

Seksjonsoverlege Per Medbø Thorsby ved Hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus viser til en ny studie som sier at det ikke er fare for hjerte og karsykdommer blant dem som fikk testosterontilskudd, mens medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen mener at langvarig bruk av testosteron kan gi økt risiko for prostatakreft. En av landets mest kjente androloger, Ken Purvis (68), sier til VG at han selv i en periode prøvde testosterontilskudd, men at det ikke hadde noen virkning.

En blodprøve er nok

Det er bare en blodprøve som skal til for å finne ut om kvinner er kommet i overgangsalderen og om menn har for lavt testosteronnivå. 

— Også noen kvinner kan ha nytte av testosterontilskudd i overgangsalderen, sier Haugen.

Gynekolog Inger Øverlie har skrevet ut testosteron til kvinner i 15 år. Overfor VG påpeker hun at testosteronnivået synker hos kvinner fra 35-årsalder og mener det kan ha en effekt fra de er 50. 

— I små doser riktignok, sier hun til avisen. 

— Til sjuende og sist handler vel dette også om kroppsfiksering, kravet om å være ungdommelig og sprek livet ut og angsten for å bli gammel?

— Overgangsalderen er jo et symptom på forfall, noe vi helst ikke vil være med på. Men man reagerer forskjellig. Noen kvinner «biter tenna sammen» mens den pågår, mens andre har få plager.  For dem som har vært plaget med sterke menstruasjonsmerter, kan overgangsalderen være en velsignelse, sier Haugen.

— Noen fordeler er det også: Bl.a. lukter man mindre svette. Barn før puberteten lukter ikke svette, og svettelukt er styrt av hormoner, sier Haugen.

— Menn har ikke alltid behov for «å bite tenna sammen», og noen holder problemene sine for seg selv. Vi kjenner vel også til menn som etter å passert 50 begynner å trene til Birken eller går til innkjøp av stor motorsykkel –kanskje for å motsette seg tidens ubønnhørlige gang?

Frisksporterne

— Jeg sykler selv to mil om dagen til og fra jobb, forteller Haugen som også har brunt belte i karate fra «tidligere tider».

— Jeg har tro på at å holde seg i fysisk god aktivitet er viktig uansett alder. Det viser også forskning ved fakultetet vårt. Men jeg kan bli litt provosert på andres vegne når det stilles forventninger om at alle skal trene til enhver tid og gjerne i «frisksportstil», sier hun.

— Enhver arbeidsplass bør ta hensyn til sine ansatte og legge opp til at alle skal kunne fungere best mulig, også på sosiale aktiviteter, og ikke minst ha åpenhet rundt dette, sier hun

— Det kan jo høres ut som om det er en noe morsommere måte å aldres på ved å få tilført litt oppkvikkende tilskudd? Og kan hende kan nettopp det være positivt for arbeidsmiljøet?

— Jeg kjenner ikke til forskning på temaet overgangsalder og arbeidsliv her i Norge. Det kunne være et prosjekt for HiOA? Det kunne blitt et spennende tverrfaglig prosjekt mellom for eksempel helsefakultetet og noen av forskningsinstituttene våre, sier Trine B. Haugen.

Til slutt minner professor og reproduksjonsforsker Haugen om at det er viktig å tenke på hvilken ressurs en moden arbeidsstokk er, med solid kompetanse, lang erfaring - og med syke barn hjemme fra barnehagen som en saga blott.

— For noen yrker er alder ingen hindring, som for eksempel amerikansk president, eller pave, smiler hun.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!