Debatt ● Maria Bjerkreim Risdal og Andreas Veiersted

Snakk norsk med meg!

Enkelte ganger bytter nordmenn til engelsk for å inkludere dem vi er sammen med. Det kan være gode grunner for det, men samtidig også et hinder for at utenlandske ansatte lærer seg norsk.

Mønstret strikkegenser med button på brystet. Det står 'Snakk norsk med meg' på buttonen.
— Vi savner en tydeligere bevissthet rundt språkkulturen i akademia og hvordan vi forholder oss til ansatte som lærer norsk, skriver forfatterne.
Maria Bjerkreim Risdal
Norsklærer for utenlandske ansatte Maria Bjerkreim Risdal
Andreas Veiersted
Norsklærer for utenlandske ansatte Andreas Veiersted
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mange ansatte i akademia må forholde seg til en hverdag med to språk. Engelsk står sterkt i forskning og publisering, mens norsk er det foretrukne språket i formidling og undervisning, i lunsjpausen og livet utenfor jobben. 

Denne virkeligheten står også ansatte fra utlandet i. Som norsklærere for utenlandske ansatte ved UiA møter vi mennesker fra forskjellige fagmiljøer og institutter, og de forteller om ulike forventninger til bruk av norsk og hvor mye de faktisk får praktisert språket. Vi savner en tydeligere bevissthet rundt språkkulturen i akademia og hvordan vi forholder oss til ansatte som lærer norsk.

Enkelte ganger bytter nordmenn til engelsk for å inkludere dem vi er sammen med. Det kan være gode grunner for det, men samtidig også et hinder for at utenlandske ansatte lærer seg norsk. Det er flere av våre kursdeltakere som rapporterer om at samtalepartnere bytter til engelsk når de hører aksenten eller om de ikke forstår en setning. Dessuten er det ikke enkelt å insistere på å bruke norsk når man står i en situasjon hvor engelsk kanskje er lettere å ty til for begge parter. 

En velmenende intensjon om inkludering kan altså ende opp som en bjørnetjeneste.

Ved UiA trykket vi i fjor høst opp buttons med teksten «Snakk norsk med meg!» og delte dem ut til utenlandske ansatte. Tanken bak kampanjen er at det skal være lett for hver enkelt å uttrykke ønsket om å praktisere norsk. 

Hverdagsnorsken er en inngangsbillett til møtet med mennesker og samfunnet, men norsk er også viktig som arbeidsspråk.

Risdal og Veiersted

Noen av våre kursdeltakere sier at det har gjort kollegaer ved UiA mer innstilt på å hjelpe, og de har opplevd at nordmenn generelt – både på og utenfor jobb – har tatt seg litt ekstra tid og snakket med dem.

Denne buttonen gjør dessuten at man kan velge når man vil snakke norsk, det er jo ikke sånn at norsk skal presses inn i alle sammenhenger, men den gir den ansatte et lite verktøy i egen språkopplæring. Det er et grep som mange arbeidsplasser kan ta for å hjelpe utenlandske ansatte til å praktisere og lære mer norsk, og det kan være en del av en språkkultur med tydeligere forventninger.

For utenlandske ansatte er en slik kultur viktig av flere grunner. Hverdagsnorsken er en inngangsbillett til møtet med mennesker og samfunnet, men norsk er også viktig som arbeidsspråk. Norsk står fremdeles sterkt i administrasjon, i ulike råd og utvalg og i lederstillinger. 

For å åpne opp disse arenaene og å gi alle ansatte mulighet for å delta trenger man altså norsk. Når vi tar språkkravene i forskriften til universitet- og høyskoleloven med i betraktningen, vil en bredere bevisstgjøring om norskopplæring trolig være til god hjelp for å nå målene i lovverket.

Det er selvsagt viktig med norskkurs og at ansatte får tid til å lære seg språket, men det trengs en kulturendring, med flere som tar ansvar for utenlandske kollegaers norskopplæring. Kampanjen med teksten «Snakk norsk med meg!» forteller at bæreren av en slik button vil praktisere norsk, og da må vi ta oss tid til å gi dem den hjelpen.

norskopplæring andreas veierstad debatt universitetet i agder hverdagsspråk maria bjerkreim risdal meninger norsk fagspråk språk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

  • Nina Waaler har sluttet i Nokut

    Hege Larsen

    Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

    Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

    - Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

    Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

    Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

    Nina Waaler ser fram til livet som pensjonist etter nesten 40 år i kunnskapssektoren, skriver hun på Facebook.

  • Nord universitet får 3 millioner til internasjonal arktisk utdanning

    Elise Lystad

    Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

    — Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

    Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

    De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    — Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

    Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

    — Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

    Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret, Handelshøgskolen på Nord universitet. Hun er ansvarlig for partnerskapsprogrammet.

  • Kan smile etter besøksrekord for biblioteket

    Joar Hystad

    Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

    De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

    Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

    I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

    — Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

    Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

    Bibliotekdirektør Hege Unde Store kan smile sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh, etter å ha gjennomført en solid snuoperasjon for universitetsbiblioteket.

  • Verdens nordligste KI-konferanse

    Joar Hystad

    Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

    Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

    Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

    250 forskere er påmeldt konferansen.

  • Rekordmange studerer kreftsykepleie

    Elise Lystad

    Før jul feiret Vid at over 60 sykepleiere tar master i kreftsykepleie. Neste høst starter et enda større kull.

    – VID har nå den klart største kreftsykepleieutdanningen i Norge, sier Ingrid Johansen Skogestad, programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Oslo i en pressemelding. Sykepleien har også omtalt saken.

    Fagmiljøene har varslet om en nedprioritering av denne utdanningen. Ved OsloMet er det nullopptak, ved NTNU legges kreftsykepleieutdanningen i Trondheim ned. NTNU beholder et tilbud i Ålesund, og Universitetet i Agder starter opp et nytt tilbud høsten 2025.

    – I en tid hvor flere universiteter og høyskoler legger ned sine kreftsykepleieutdanninger, er det stort at vi utdanner et så betydelig antall, sier programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Bergen, Inger Helen Hjelmeland i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS