KORONA

Smitteekspert trekker fram åpent kontorlandskap som høyrisiko

—Å utforme fremtidens kontorer som åpne landskap vil være svært risikofylt med tanke på smitte. Løsningene må bli mindre bygg og mer adskilte kontorplasser, sier smitteekspert Bjørg Marit Andersen.

Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo er ett av de store statlige byggeprosjektene med kontor og undervisningslokaler.
Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo er ett av de store statlige byggeprosjektene med kontor og undervisningslokaler.
Publisert Oppdatert

Smitteekspertene varsler at det må tenkes nytt i planleggingen av nye kontorbygg og ikke minst hvordan arbeidsplassene skal organiseres.

— Kontorer med åpne landskap er ikke fremtidens løsninger når vi ser hvordan koronaviruset har spredt seg. Pandemien må få konsekvenser for hvordan kontorbygg og arbeidsplasser utformes, sier professor i smittevern Bjørg Marit Andersen som er tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

Professor Bjørg Marit Andersen
Professor Bjørg Marit Andersen

Kontorer utsatt

Hun viser til at koronaviruset ser ut til å ha spredt seg svært raskt nettopp i kontorbygninger der det finnes åpne kontorarealer og fellessarealer hvor mange oppholder seg.

— Fremtidens bygg hvor folk skal jobbe må deles i mindre enheter. Det samme gjelder arbeidsplassene. Oppdeling i kontorer vil kunne bety svært mye for å begrense både kontakt- og dråpesmitte, sier professor Andersen.

Hun viser også til at det stadig er tilfeller der smitte og sykdom får betydelige konsekvenser.

— Vi ser det hvert år, der for eksempel noro-viruset fører til at universiteter og skoles rundt i verden stenges og må desinfiseres helt. Det samme gjelder andre bygg og ikke minst cruiseskip, der passasjerene må evakueres og båtene desinfiseres. Utforming av arbeidsplasser og fysiske miljøer i nye bygg må endres, slik at smittevern kan ivaretas uten at de må stenges, sier Andersen.

Oppdeling i kontorer vil kunne bety svært mye for å begrense både kontakt- og dråpesmitte.

Professor Bjørg Marit Andersen

Hun mener det er høyrisiko dersom man fortsetter å utforme kontorbygg med landskaper og store fellesarealer der mange skal oppholde seg.

Risikofylt

— Smittefaglig sier det seg selv at å legge alle eggene i en kurv ved å fortsette med store, åpne landskaper er svært risikofylt. Men det gjelder jo også i forhold til terror og annen sikkerhet. Lærdommen er at kontorbygg ikke kan bygges like store og høye med plass til svært mange mennesker i samme rom. De må deles i mindre enheter, sier Bjørg Marit Andersen.

Smittevernoverlege i Oslo, Tore Steen, skriver i en epost til Khrono at kontorlandskap ikke har vært øverst på agendaen hans de siste ukene. Og at med en meters avstand behøver det ikke å være så stor forskjell på løsninger med cellekontorer og åpne landskap.

— Så tenker jeg at det er noen forskjeller likevel. For det første: Hvis folk i åpent landskap skal snakke med hverandre, er min observasjon at de ofte blir stående tett sammen hvis den ene går bort til den andre, også for å kunne snakke lavt og forstyrre tredjepersoner minst mulig. Når noen derimot kommer til meg, som har cellekontor, for å diskutere noe, blir de ofte stående i døren, mens jeg sitter et par meter unna dem, skriver Steen.

Ikke fleksplasser

Han viser også til andre problemer med tanke på hvordan kontorløsningene er utformet.

— En annen utfordring er løsninger der ansatte ikke har fast plass, men bare finner seg et ledig sete når de kommer. Hvis man har sykdommer som kan smitte ved såkalt indirekte kontaktsmitte, og det kan de fleste, inkl. koronavirus, altså via smittestoff som sitter igjen på bord og stoler mv., er det viktig med renhold mellom hver bruker. Det er kanskje ikke alltid så lett å ha gode systemer for dette, trekker Steen fram.

— Dersom du skulle gi råd til dem som planlegger nye kontorbygg, hva ville være det viktigste med tanke på utforming av kontorer og arbeidsplasser?

— De må vurdere om den løsningen de kommer med, også vil kunne fungere bra i ekstraordinære situasjoner, blant annet slike som den vi har nå, svarer Steen.

Studentarbeidsplasser/lesesal i det siste nybygget ved Høgskulen på Vestlandet. Smitteverneksperter tror denne typen miljøer blir endret i fremtiden.
Studentarbeidsplasser/lesesal i det siste nybygget ved Høgskulen på Vestlandet. Smitteverneksperter tror denne typen miljøer blir endret i fremtiden.

Gjør vurderinger

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er ledelsen i gang med den samme vurderingen som Statsbygg skal gjøre av smittevern for det nye regjeringskvartalet. Det var Dagsavisen som først omtalte oppdraget med nye smittevurderinger.

— Det er klart at koronapandemien vil påvirke hvordan vi utformer nye bygg og arbeidsplasser fremover. Men det er langt i fra mulig å løse alt med å utvide areal. Det vil verken miljømessig eller økonomisk være forsvarlig, sier eiendomsdirektør Even Berge ved UiB. Han mener kombinasjoner med hjemmekontor vil være en del av løsningen.

— Det vil nok ikke være slik at bygningsmasse i fremtiden vil være utformet for å takle alle mulige smittesituasjoner. Det blir gigantisk romslig, og ikke realistisk når vi vet at bygg står for 40 prosent av CO2-utslippene. I tillegg til kontorløsninger vil møteromskapasitet og fellesarealer være det mest utfordrende. Når vi nå tilpasser oss ser vi allerede at mellom halvparten og en tredjedel av denne kapasiteten forsvinner, sier Berge.

Han tilføyer at i dagens situasjon er det kollektivtrafikkens begrensninger som er det største problemet med tanke på å få medarbeiderne tilbake på arbeidsplassen.

Forskrifter og veiledning

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de til nå hatt fokus på nedstengning og en gradvis gjenåpning i første omgang.

— Det betyr at i våre kommende prosjekter har vi ikke fått vurdert endringer som følge av smitterisiko. Jeg vil i første omgang tenke at dette må komme som forskrifter eller veiledninger fra myndighetshold, sier eiendomsdirektør John Skogen ved UiO.

NTNU har den store samlingen av campus som det største kommende prosjektet. Eiendomssjef Lindis Burheim sier at de er opptatt av å ta med seg all læring fra koronapandemien med tanke på digitale løsninger og annen praksis inn i nye prosjekter.

— Vi har likevel ikke diskutert konkret hvordan kontorløsningene skal utformes som følge av dette, sier Burheim.

Problem i landskap

— Hvilke konsekvenser vil smittevern få for utforming av kontorløsninger i nybyggene deres?

— Det er klart at mange av brukerne våre ønsker enekontorløsninger, og ved vårt nybygg Helsecampus Alrek er det en god kombinasjon av landskap og enekontorer, sier Even Berge. Han legger til:

— Når det gjelder studentarbeidsplasser har vi store landskap, og undersøkelser viser at her vil det være større smittevernutfordringer. Dermed vil trolig disse arealene måtte planlegges annerledes i fremtiden.

UiB har i dag 5500 studentarbeidsplasser.

Et annet stort prosjekt er samling av administrasjonen i Nygårdsgaten 5 som skal bygges helt om. Her er det planlagt mest landskap og mindre enekontorer.

— Vil vurderingene dere gjør få følger for dette prosjektet?

— Det er for tidlig å si. Som sagt er det sider rundt fleksibiliteten med landskap som er fordelaktig. Vi skal gjøre en gjennomgang, så får vi se, sier Even Berge.

Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen (UiB) har henvendt seg til UiB-ledelsen med tanke på nybygg som er forestående der. I brevet skriver Forskerforbundet at de er glade for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser ut til å ta på alvor at arbeidstakernes helse blir påvirket av arbeidsplassenes utforming.

Nå vil de at vurderingen må gjelde langt mer enn Regjeringskvartalet.

«Henvendelsen fra departementet til Statsbygg gjelder nytt regjeringskvartal. Det bygges nytt og bygges om også på UiB, og den senere tid har demonstrert at smittsomme sykdommer har potensiale for å ramme (for ikke å si lamme) også vår virksomhet. Vi ber derfor om sak til Forhandlingsutvalget der det gjøres rede for hvordan faren for smitte (av koronavirus og smittsomme sykdommer mer generelt) tas hensyn til i utformingen av arbeidsplasser her hos oss. Spesielt er vi opptatt av hvordan dette tas hensyn til i planleggingen av universitetets ulike bygge- og ombyggingsprosjekter, for eksempel NG5», skriver Forskerforbundet ved UiB.

Mer nyanserte løsninger

Sivilarkitekt Kristin Jarmund er grunnlegger av Kristin Jarmund Arkitekter, et selskap med en rekke kjente kontorbygg på merittlisten.

— Det er åpenbart at koronapandemien utfordrer både løsninger med kontorlandskap generelt og ikke minst modeller med såkalt «free-seating», der personer skifter på å benytte de samme kontorplassene gjennom dagen. Dette vil utfordre både renhold og andre smitteverntiltak. Diskusjonen om kontorutforming og rutiner vil som følge av dette komme opp igjen med tyngde, sier Kristin Jarmund.

Sivilarkitekt Kristin Jarmund
Sivilarkitekt Kristin Jarmund

— Hva tror du vil bli løsningene i fremtidige kontorbygg?

— Det er ikke lett å si så mye om konkrete løsninger ennå, men det er klart at smittevernproblematikken vil utløse nye behov, som igjen vil stille krav til en mer nyansert planløsning og utforming av den enkelte arbeidsplass. Samtidig har vi gjennom pandemien fått betydelig mer erfaring med hjemmekontor og kompetanse på digital kommunikasjon og andre løsninger, som nok vil påvirke fremtidig praksis.

— Hva vil skje med kostnadene ?

— Det er en kjent sak at kontorlandskap, hvor man sitter tettere, er inntil 30 prosent mer plassbesparende - og derfor rimeligere - enn å bygge cellekontorer. I tillegg er prinsippet med «free seating» rasjonaliserende, ved at samme arbeidsplass benyttes av flere personer gjennom dagen. Å unngå «ubrukte» plasser gir jo som kjent en høyere dekningsgrad. Dette har vært en betydelig årsak til at disse løsningene har blitt valgt.

Vi vet samtidig at åpne løsninger kan skape mer interaksjon og en positiv sosial og faglig dynamikk i miljøene.

Men det er for tidlig å si hvordan eventuelt ny utforming som følge av smittevernhensyn vil påvirke kostnadene, sier Kristin Jarmund.