DEBATT ● Jan Mangerud

Små forskningsprosjekter trenger også finansiering

Vi trenger store forskningsprosjekter, men de er på ingen måte den eneste veien til ny kunnskap, skriver Jan Mangerud.

I dag brukes det mye tid på å søke på større prosjekter på Forskningsrådet, hvor bortimot 90 prosent avslåes, skriver Jan Mangerud.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dersom vi finner en god løsning for å finansiere små forskningsprosjekter, vil det bli en stimulans for norsk forskning og bringe flere viktige forskningsresultater. Muligheten for slike bevilgninger er dessverre gått tapt de siste årene.

Mellom 1970-80, før forskningsrådene ble slått sammen til det svære Norges forskningsråd, kunne en søke om støtte til ganske små forskningsprosjekter. Den gangen var det også flere muligheter for bevilgning til små prosjekter fra f.eks. Nansenfondet eller Meltzerfondet. I dag er det ikke like lett.

Det er åpenbart at vi ikke kan skru tiden tilbake. Jeg mener likevel at det er nødvendig at små prosjekter har mulighet til å få økonomisk støtte. Professorer og amanuenser skal bruke mye av arbeidstiden til å forske, likevel risikerer de å ikke ha midler til denne delen av jobben. Med mulighet til å søke på små prosjekter, sparer man også tid. I dag brukes det mye tid på å søknader, hvor bortimot 90 prosent avslåes.

Vi trenger store prosjekter, men de er på ingen måte den eneste veien til ny kunnskap. De små prosjektene legger ofte grunnlag til å søke på de store prosjektene, og noen ganger kommer overraskende og banebrytende oppdagelser.

Det letteste er å ta eksempler fra mitt eget fag. Da vi arbeidet med istidene i Sibir ble ekspedisjonutgiftene på flere millioner, mens tilsvarende feltarbeid på Vestlandet kan gjøres for «småpenger».

Professorer og amanuenser skal bruke mye av arbeidstiden til å forske, likevel risikerer de å ikke ha midler til denne delen av jobben.

Jan Mangerud

Store prosjekter er tidsavgrenset, men vi sitter gjerne med prøver og annet materiale som kan analyseres i lang tid etter at prosjektet, og derved finansieringen, er avsluttet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Men analyser koster penger. Nye DNA-analyser, av prøver jeg samlet langs Jenisej i 2004, ble nylig publisert i Nature. I vårt fag trenger vi store bevilgninger til laboratorieutstyr, men når instrumentene først er på plass, kan også prøver fra små prosjekter analyseres mot å betale løpende utgifter.

Hvordan finansiering av små prosjekter skal løses, skal jeg som pensjonist ikke si så mye om. Men søknads- og særlig rapporteringsprosessen må være enkel. Egentlig burde en minimumsum automatisk følge en professor- eller førsteamanuensis-stilling på universitetene, slik at alle kan få gjort forskningsdelen av jobben. Jeg innser at det er store forskjeller i nødvendig beløp mellom fag, men det må kunne løses.

Jeg er sikker på er at en god løsning vil føre til en stimulans for norsk forskning. Jeg er overbevist om at «avkastningen» på investeringen, altså interessante resultater, i flere tilfeller blir større enn på enkelte store prosjekter. En slik ordning er også sterkt etterspurt av forskere i flere fag.

Powered by Labrador CMS