etatsstyring

Tung tilbakemelding om kvalitet på forskning

Styremedlemmer ved Høgskolen i Innlandet syntes det er tungt å lese tilbakemeldingen fra departementet om svak forskning ved høgskolen. — I tråd med vår diagnose, ifølge prorektor.

Høgskolen i Innlandet har satset sterkt på utdanning, men ikke nok på forskning, ifølge tilbakemelding fra eierdepartementet.
Høgskolen i Innlandet har satset sterkt på utdanning, men ikke nok på forskning, ifølge tilbakemelding fra eierdepartementet.
Publisert

Både Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, som begge vil bli universitet, får anmerkninger på kvalitet på forskning.

Høgskolen i Innlandet får beskjed om å styrke forskningen i tilbakemeldingen fra årets «medarbeidersamtale» med Kunnskapsdepartementet.

«Gitt universitetsambisjonen, forventer departementet at høgskolen styrker sin posisjon som forskningsinstitusjon og øker bidragsinntektene fra Forskningsrådet,» heter det tilbakemeldingen fra etatsstyringen 2022.

Høgskolen i Innlandet har fortsatt planer om å sende inn universitetssøknad i løpet av høsten, ble det opplyst på styremøtet ved høgskolen mandag.

— Vi holder fremdriften, opplyste rektor Peer Jacob Svenkerud på møtet, etter at søknaden er blitt utsatt flere ganger.

Alle de statlige universitetene og høgskolene får en årlig tilbakemelding fra departementet om hvordan de ligger an i forhold til målene som er satt.

Mange punkter

I flere punkter peker departementet på svak forskningsinnsatsen ved Høgskolen i Innlandet.

«Departementet har tidligere påpekt betydningen av høy kvalitet i forskningen siden høyskolen har som mål å bli akkreditert som universitet» , står det i brevet.

Kritikken gjelder særlig:

  • Publiseringspoeng per faglig ansatt i en seksårsperiode er lave sammenlignet med sektoren generelt og universitetene spesielt.
  • Høgskolen ligger under nasjonalt nivå på internasjonale sampublikasjoner.
  • HiNN har en nedgang i både gjennomføringen innen seks år for stipendiater, samt antall avlagte doktorgrader, men gjennomføringsgraden er likevel god og over gjennomsnittet for sektoren.
  • Høgskolens bidragsinntekter per faglig årsverk har falt de siste årene, og er et godt stykke under gjennomsnittet for sektoren
  • EU-midler per faglig ansatt ligger et stykke under gjennomsnittet for sektoren, selv om det var en økning i 2021.

«Tungt å lese»

Tilbakemeldingen skapte reaksjoner under styremøtet på høgskolen mandag.

Professor ved Handelshøgskolen Innlandet, Ulla Higdem, er valgt inn i styret av faglig ansatte.

— Det er tungt å lese, særlig det om forskning, sa hun om tilbakemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

— Vi er en veldig rigget mot undervisning og vi må tåle å stille oss spørsmål om dette går på bekostning av forskningsinnsatsen, sa hun.

Eksternt styremedlem Björn Åstrand fra Umeå Universitet stemte i, og sa at han leste tilbakemeldingen på samme måte.

— Forskningen må tas mer på alvor, også samspillet mellom forskning og undervisning, sa han.

Tranøy: Tunge, strukturelle forhold

Styremedlem Bent Sofus Tranøy, som også er valgt inn av faglige ansatte, sa at formuleringene i brevet fra departementet gjorde inntrykk på ham også.

— Det er tunge strukturelle forhold som gjør at vi ikke er bedre på forskning. Det ene er at vi har pøst på med undervisning på grunn av økonomi. Det har ført til at vi har mange flinke undervisere, men ikke nok flinke forskere, sa han.

Tranøy sa videre at HiNN må se på de ikke-registrerte tidskostnadene som de faglig ansatte har.

— Sett fra den faglig ansattes side har vi en stadig overvekting av små oppgaver som går utover tid til forskning, sa han.

Prorektor: I tråd med vår egen diagnose

Prorektor for forskning ved Høgskolen i Innlandet, Arild Hovland, sier til Khrono at tilbakemeldingene fra departementet på ingen måte er overraskende og helt i tråd med høgskolens egen diagnose.

— Punktene som KD påpeker har vi lagt til grunn for lenge siden. Tallene forteller oss at vi har en positiv utvikling, men at utviklingen ikke er rask nok, sier han.

Arild Hovland var tidligere dekan ved Universitetet i Sørøst-Norge, men er nå prorektor for forskning ved Høgskolen i Innlandet.
Arild Hovland var tidligere dekan ved Universitetet i Sørøst-Norge, men er nå prorektor for forskning ved Høgskolen i Innlandet.

Hovland sier at en rekke tiltak er satt i verk for å styrke forskningen, blant annet å styrke forskningsledelse, stimulere til kompetanseheving og gi støtte til EU-søknader.

— Vi jobber på bred flate for å styrke oss på alle de punktene som departementet påpeker i tilbakemeldingen, sier han.

Hovland er optimistisk med tanke på universitetssøknaden. Han kom til Høgskolen i Innlandet fra Universitetet i Sørøst-Norge tidligere i år og var med på reisen fra høgskole til universitet der.

— Personlig har jeg sterk tro på HiNNs universitetssøknad. Jeg ser ikke en institusjon som er svakere enn det Høgskolen i Sørøst-Norge var før den ble universitet, sier han.

Må publisere mer

Høgskulen på Vestlandet (HVL) tar sikte på å sende sin universitetssøknad slik at høgskolen kan få universitetsstatus i 2023.

Også HVL får tilbakemelding om at høgskolen må satse videre på forskningen.

«Gitt universitetsambisjonen forventer departementet at HVL fortsetter satsingen på de vitenskapelige indikatorene», heter det.

I tilbakemeldingen fra etatsstyringen påpeker Kunnskapsdepartementet at de faglig ansatte ved HVL i snitt publiserer mindre enn gjennomsnittet for universitetene. Det selv om det har vært en økning fra 0,69 til o,73 publikasjonspoeng per faglig ansatt fra 2020 til 2021.

Departementet mener videre at tallet på publikasjoner på nivå 2 er lavt sammenlignet med universitetene og påpeker at uttelling fra Forskningsrådet per faglig ansatt er lavere ved HVL enn for statlige institusjoner. På dette siste har det likevel vært en økning fra 2020-til 2021.

Til slutt påpeker departementet at andelen ansatte med førstekompetanse har økt, men likevel er lavere enn snittet for statlige institusjoner.

Khrono har prøvd å få en kommentar fra HVL onsdag, men har så langt ikke lykkes med det.

Powered by Labrador CMS