Skolepenger skaper trøbbel for Erasmus-prosjekter

I et brev til Kunnskapsdepartementet ber Universitetet i Sørøst-Norge om snarlig avklaring på situasjonen for studenter rekruttert utenfra EØS, som tar en fellesgrad gjennom Erasmus-programmet.

Det finnes 17 slike fellesgrader gjennom sju ulike universiteter i Norge, og alle har forpliktet seg til at studentene ikke skal betale studieavgift eller skolepenger.

Stortinget vedtok 14. desember at studenter fra land utenfor EU/EØS skal betale skolepenger fra høsten 2023. Lovendringen som må til for å realisere dette blir behandlet i Stortinget før sommeren.

Sju av ti norske universiteter tilbyr altså fellesgrader; Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er alle involvert i ett slik prosjekt hver. Universitetet i Bergen har to, mens NTNU har 10 slike fellesgrader gående.

Ber om unntak

Studiedirektør Vibeke Bredahl ved USN sier at de er usikre på om departementet er klar over forpliktelsene som USN og seks andre universiteter har gjennom de fireårige avtalene om fellesgrader på masternivå, Erasmus Mundus Joint Master Degrees (EMJMDs), som fellesgradene blir kalt.

— Hvis vi ikke får unntak eller en overgangsordning vil vi ha en utfordring. Jeg har full tro på at Kunnskapsdepartementet finner en løsning, men vi ønsket å sikre oss at departementet var kjent med disse forpliktelsene, sier hun om brevet som USN har sendt departementet.

Bredahl karakteriserer fellesgradene gjennom Erasmus Mundus som en av de fineste måtene å få til internasjonalt samarbeid på.

— Det krever mye å få til slike fellesgrader med utenlandske universiteter. Det trengs mye tett faglig dialog, og som et resultat får man veldig gode kontakter og et samarbeid som beriker alle institusjonene som deltar, sier hun.

Haster med svar

USN har så langt ikke fått noe svar på brevet som ble sendt Kunnskapsdepartementet i midten av januar. I brevet minner USN om utfordringer de tok opp med departementet tidlig i desember og de presiserer at det haster å få svar.

— Vi understreker at det haster å få de aktuelle avklaringene, da opptaket for 2023 er i gang. USN er innforstått med at innføring av skolepenger for denne studentgruppen er vedtatt, men ber om forståelse for behovet for snarlige avklaringer omkring overgang- og unntaksbestemmelser, skriver USN i sitt brev.

Skolepenger

Her vil det koste 150 000 for de dyre utdanningene

USNs prosjekt

USN samarbeider med Aalto University og Budapest University of Technology and Economics (BME) om en International Master in Smart Systems Integrated Solutions. USN er koordinerende institusjon.

Studentene tilbringer første semester i Finland, andre på USNs campus i Vestfold og tredje i Budapest, i det siste semesteret skrives masteroppgaven.

I 2022 var hele 20 av 22 studenter på dette programmet rekruttert fra land utenfor EU/EØS. Av de stipendene USN er tildelt fra EU over 4-års perioden, er 9 «Programme Country» (EU) og 79 «Partner country» (utenfor EU), altså 90 prosent ikke-EU.

Det første kullet startet høsten 2021, og det siste kullet innenfor gjeldende fireårsavtale skal tas opp i 2024 og uteksamineres i 2026.

Konsortiet, ledet av USN, planlegger å søke om ny EU-finansiering som EMJMD for en ny periode fra 2024, som vil innebære opptak av studenter fra 2025.

Behov for avklaringer

I sitt brev trekker USN fram at departementet har foreslått at studenter som kommer på utveksling gjennom nasjonale eller institusjonelle avtaler, skal være unntatt kravet om studieavgift, men de mener det er helt uavklart hva innføring av krav om skolepenger vil bety for studenter fra land utenfor EØS som tar deler av en fellesgrad i Norge.

USN trekker fram at de er påtatt seg et internasjonalt ansvar og en forpliktelse, som innebærer at studentene skal kunne ta disse gradene uten å betale skolepenger, og de ber departementet avklare hvordan de håndterer kravet de har fått om å kreve skolepenger fra den samme studentgruppen.

USN skriver også at de ønsker en avklaring på det mer langsiktige perspektivet knyttet til studieavgift på fellesgrader.

Internasjonale studenter

Total forvirring om hva som skjer med skolepenger

UHR: Mange utfordringer

Universitets- og høgskolerådet (UHR) tar også opp utfordringer som innføring av skolepenger fra høsten 2023 vil medføre. I et notat sendt Kunnskapsdepartementet og utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, ber UHR om at utsatt iverksettelse vurderes, eventuelt kompenserende tiltak eller unntak fra kravet om skolepenger.

Som Khrono har skrevet er det utfordringer knyttet til kostnadsberegning, og UHR peker også på at innkreving av studieavgift fordrer betalingsløsninger som sektoren ikke har i dag. Innkreving av studieavgift krever et administrativt apparat, blant annet til opptak, administrering av betaling, utvikling eller innkjøp av betalingsløsning og markedsføring, skriver UHR i brevet.

UHR etterlyser også en presisering av hvilke studenter som vil få plikt til å betale studieavgiften, blant annet om personer med doble statsborgerskap, flyktninger og studenter som deltar på fellesgrader innenfor Erasmus Mundus skal betale.

NTNU: Departementet må klargjøre

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU, det universitetet med aller flest fellesgrader, hele ti. De er også koordinator for to av de fellesgradene de deltar på.

— Erasmus Mundus er en viktig brikke i vårt internasjonale utdanningssamarbeid. Videre deltakelse i hele virkemiddelapparatet i Erasmusprogrammet er en tydelig ambisjon av vår internasjonale utviklingsplan, sier Reitan til Khrono.

Hun peker på at NTNU har i sitt høringssvar vært tydelige om at departementet bør klargjøre hvilke studenter en overgangsordning vil omfatte, og at de forutsetter at gradsstudenter på allerede igangsatte prosjekter hvor skolepenger ikke er spesifisert i søknadsprosess eller tildeling, omfattes av unntaksbestemmelser.

— Kostnader til skolepenger i Norge var ikke en del av kostnadsberegningen da universitetene søkte om etablering av programmene, trekker Reitan fram.

Hun forteller også at ved NTNU er vi nå i ferd med å etablere en arbeidsgruppe som skal vurdere praktiske forhold rundt hva innføring av studieavgift medfører, og dette med hvilke studentgrupper som unntas er en del av det de må vurdere.

— Det burde ikke være nødvendig at hvert universitet i Norge bruker store mengder ressurser på å kartlegge dette. Her trenger vi at Kunnskapsdepartementet kommer med tydelig informasjon til sektoren raskt, understreker Reitan.

Departementet: Kan ikke svare nå

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at de vurderer innspillet fra USN sammen med andre innspill som er kommet i høringsrunden.

— Kunnskapsdepartementet kan ikke si noe nå om hvilken løsning man faller ned på, skriver departementet i e-post til Khrono.

Endringslogg

25.01.2023, kl. 9.50: Svar fra Kunnskapsdepartementet lagt inn.