Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia

Brussel (Khrono.no): Herbert Kickl og hans innvandringsfiendtlige, russiskvennlige Frihetsparti stakk nylig av med valgseieren i Østerrike med 28,8 prosent av stemmene. De tradisjonelle partiene Folkets partiet (ÖVP) og det sosialdemokratiske partiet (SDP) måtte se seg forbigått, med henholdsvis 26,3 og 21,1 prosent av stemmene, skriver BBC.

Frihetspartiet er etablert av tidligere nazister og deres nåværende leder Herbert Kickl har erklært at han ønsker å bli Volkskanzler (folkets leder) som var begrepet som ble brukt om Adolf Hitler av nazistene. 

Han har også tatt til orde for remigrasjon, som handler om å sende folk med minoritetsbakgrunn ut av landet, skriver førsteamanuensis Farid Hafez ved William and Mary university i The Guardian. Han har også lovet å gjenreise «festning Østerrike», ifølge Politico.

Innvandring er bare et av de kontroversielle temaene partiet tar opp. Partiet markedsfører seg også med anti-feminisme, klimafornektelse, konspirasjonsteorier om koronapandemien og anti-LHBT-utsagn, skriver forfatter og forsker Julia Ebner i The Guardian.

Selv om Frihetspartiet har gått av med seieren, er det ikke sikkert at de vil få regjeringsmakt ettersom det avhenger av om noen av de andre partiene er villige til å samarbeide med dem. 

Svartelister og vridning av forskningsmidler

Men hva mener det høyreekstreme Frihetspartiet i Østerrike om akademia. Hva blir deres viktigste saker? Under fanen om å sørge for mer akademisk frihet vil de: 

• Mer konkurranse mellom universiteter og høgskoler og mer privatisering av sektoren.
• Mer finansiering til forskning på temaer partiet er opptatt av som for eksempel: nasjonalistisk historie og kulturarv og anti-vaksine-forskning. 
• Mindre finansiering til liberale forskere og universiteter — spesielt de som driver med kjønnsforskning, forsker på minoriteter og rasisme eller likestilling.
• Svartelister og mulighet til å angi «forutinntatte og partiske» undervisere.
• Færre utenlandske studenter og restriktive utvalgskriterier.

Det forteller førsteamanuensis i statsvitenskap Oliver Gruber ved universitetet i Wien, som har forsket på høyreekstreme partiers utdanningspolitikk og da spesielt Frihetspartiet. 

Kvoter for utenlandske studenter

— Noen av de første konsekvensene akademia vil merke dersom de får gjennomført sine politiske standpunkt er mer privatisering og mer konkurranse i sektoren, både mellom vitenskapelig ansatte og mellom universitet og høgskoler, sier Gruber.

Han forklarer at partiet flere ganger har uttalt at de er kritiske til «venstrevridde forskere som er finansiert av staten».

— Det andre er en nativistisk holdning til høyere utdanning, som vil føre til en mye strengere utvelgelse av utenlandske studenter. De vil trolig innføre språkkrav og begrensede kvoter av hvor mange utenlandske studenter som er tillatt i enkelte fag.

Gruber forteller at det har vært en økende debatt om blant annet tyske medisinstudenter som kommer til Østerrike for å studere og som drar tilbake til Tyskland så snart utdanningen er fullført. Det har både vært diskutert kvoter for andel utenlandske studenter og arbeidsplikt i etterkant av studiene.

— FPÖ vil helt klart være det strengeste partiet når det kommer til slike kvoter for alle studier, ikke bare medisin, sier han.

Det vil også bli en vridning i forskningsmidler. 

— Dette er noe vi allerede har sett i Ungarn og Italia. Kjønnsstudier og andre studier som blir sett på som ideologiske av disse partiene, mister støtte. FPÖ ønsker heller å støtte kulturell og nasjonal historie, språklig arv og andre mer nativistiske forskningsområder. Dette vil påvirke mange forskere, sier han.

Partiet har nylig truet med å lage svartelister blant undervisere. 

— Partiet har snakket om å opprette telefonlinjer der man kan ringe og fortelle om «forutinntatte og partiske» lærere. Dette har først og fremst handlet om de som underviser på lavere utdanningstrinn, men det er ingen grunn til å tro at det ikke også vil gjelde akademia, sier forskeren.

TOBIAS HÜBINETTE

Han er en av den svenske høyre­ekstremismens fremste fiender

Konsekvenser for akademia på lengre sikt

Oliver Gruber trekker fram et eksempel på hva som kan være langsiktige konsekvenser ved å vise til Ungarn. Det anerkjente universitetet Central European University (CEU), som ble finansiert av den liberale ungarske milliardæren George Soros, ble tvunget til å flytte mange av universitetets fakulteter fra Budapest til Wien etter press fra regjeringen. Dette er fordømt av EU-domstolen, skriver Science Business. Universitetet har også etablert campus i en rekke andre land. Gruber stiller spørsmålet:

— Hva vil skje med CEU om FPÖ kommer til makten? Og hva vil kunne skje med andre liberale universitet? Dette er noe akademikere lurer på. Det er ingen frykt ennå ettersom det er så sterke politiske krefter i landet som forsvarer akademisk frihet, men det kan bli en konsekvens på lengre sikt om ideen om illiberalt demokrati, som Viktor Orban forfekter, får bre seg videre.

Parti med akademiske røtter

Frihetspartiet, som ble grunnlagt etter andre verdenskrig har sine røtter i den nasjonale liberale og pan-germanske bevegelsen fra det 19. århundret som var veldig opptatt av nasjonalistiske og liberale friheter. I mange tiår hadde partiet liten oppslutning og ble først og fremst støttet av akademikere. Men på 90-tallet delte partiet seg i to fløyer og de liberale gikk sin egen vei, mens den nasjonalistiske delen av partiet som er FPÖ har beveget seg i en mer populistisk retning, forteller Gruber.

Likevel har partiet fortsatt mange akademikere blant sine medlemmer og politikere. 

— Partiet er fortsatt veldig opptatt av akademisk frihet, men med sin egen definisjon av begrepet. De mener akademisk frihet i dag er kneblet av den venstrevridde feministiske woke-bevegelsen. Og at universitetene undertrykker anti-vaksineforskning, nasjonalistisk forskning, osv., sier han og legger til: 

— Men så ønsker de samtidig å forby forskningen som de oppfatter som venstrevridd. Så mer akademisk frihet gjelder bare en vei. 

Grube understreker likevel at noe av det de sier reiser sensitive faglige spørsmål om akademisk frihet.

— Hva er det ok å undervise om? Hvor langt strekker ytringsfriheten seg innen undervisning og forskning? Bortsett fra det som er ulovlig, hva er akseptabelt og hva er ikke akseptabelt i forskning? Hva handler om ideologi og hva handler om uvitenskapelig forskning og udokumenterbare påstander? 

— Hvordan ser akademikere på Frihetspartiet? 

— Selv om majoriteten av akademia er imot partiet, er det også mange akademikere og personer med høyere utdannelse som støtter partiet. I tillegg har partiet en lang tradisjon innen de høyreorienterte studentorganisasjonene og studentbrorskap. Disse organisasjonene gir stipender og hjelper studenter med boliger og mye annet.

Antisemittisme

Blir peikt ut som antisemitt av kollega. 

Ønsker å bytte ut Kickl

— Hva er sannsynligheten for at FPÖ faktisk kommer til makten denne gangen? 

— Det er første gang FPÖ er det største partiet, men det handler ikke først og fremst om deres vekst, men om de andre partienes tilbakegang. Om de blir med å danne regjering er helt avhengig av om de konservative bestemmer seg for å samarbeide med dem eller ikke.

I Østerrike er det presidenten som inviterer partiene til å starte formelle regjeringssamtaler, men det gjøres kun dersom partilederne kan presentere en regjeringskoalisjon som framstår sannsynlig. Vanligvis inkluderer dette det største partiet, men ikke alltid. Det vil ta to til tre uker før partiene vil presentere sine forslag for presidenten. Nå foregår samtalene på bakrommet. Flere partier har allerede gjort det klart at det er helt uaktuelt for dem å samarbeide med Frihetspartiet. FPÖ har tidligere styrt i koalisjonsregjering, men da ikke som største parti.

— Det er de konservative som sitter med nøkkelen her. De er de eneste som er villige til å vurdere et samarbeid med partiet, men det er mye motstand mot lederen av frihetspartiet Herbert Kickl. Med mindre de finner en annen rolle til ham som gjør at han ikke blir en sentral del av regjeringen, så vil det nok ikke skje, sier Gruber.

Partileder Herbert Kickl har også en forhistorie med anklager i forbindelse med Ibiza-skandalen, fra da han var innenriksminister fram til 2019. Skandalen førte til at han måtte gå av som minister.

— Det var da vår nåværende president som sparket ham som minister, derfor vil det være vanskelig om presidenten nå skal godkjenne en regjering som Kickl er en del av, sier Gruber.

Trends report 2024

Politikk påvirker norsk høyere utdanning i stor grad