LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Storbritannia
Slik velger Oxford sin nye frontfigur: — Ta meg, jeg lover at du skal få alt du ønsker deg
38 kandidater har kastet seg ut i valgkamp i Oxford. De ønsker å bli ny kansler, universitetets øverste leder.
Publisert
Nr. 1: «Hello! My name is Harry.»
Nr. 2: «Vær så snill, stem på meg: din anti-woke kandidat.»
Nr. 3: «Det er ikke meg imot å bruke universitetskappe.»
Nr. 4: «Velg meg, jeg lover at du skal få alt du ønsker deg.»
Strategien og innsalget er kanskje forskjellig, men kandidatene som nå har kastet seg inn i kampen om å bli universitetet i Oxfords nye øverste leder, gjør alle sine hoser grønne hos ansatte og tidligere studenter ved verdens høyest rangerte universitet.
Onsdag offentliggjorde universitetet navnene på de 38 personene som ønsker å bli ny kansler (chancellor) ved University of Oxford. Denne stillingen innebærer å være universitetets formelle og symbolske overhode — en slags kappekledt gallionsfigur. Kansleren skal representere universitetet internt og eksternt, og lede an i større akademiske seremonier og arrangementer.
Jakten på den nye universitetstoppen startet i februar i år. Da meddelte dagens chancellor Chris Patten, Lord Patten of Barnes, at han ønsket å trå tilbake etter at det akademiske året var avsluttet. Da han pensjonerte seg i sommer, hadde han hatt på seg Oxfords gullkantede kansler-kappe siden 2003.
Ny rekrutteringsstrategi i et gammelt embete
Den første personen som satt i embetet som Oxfords chancellor, var filosof og teolog Robert Grosseteste en gang rundt år 1224. Siden da har rollen blitt videreført — fra mann til mann — med korte og lange intervaller. Hvem som helst kunne stille som kandidat, så lenge det var snakk om en «sunn og ordentlig person» som hadde sikret seg støtte av minst 50 ansatte på universitetet.
Nå, i forbindelse med prosessen for å finne ny kansler, ble universitetets retningslinjer for utvelgelse revidert og modernisert. Kravet om støtte fra 50 Oxford-ansatte ble droppet. Isteden skal en oppnevnt valgkomité godkjenne alle kandidater så lenge de oppfyller kravene i retningslinjene. I tillegg ble det innført en regel om at stillingen skulle velges som åremål — den nye kandidaten skal nå velges for 10 år av gangen.
Endringen skjedde ikke uten dramatikk. En ny regel ble foreslått innført med krav om at kandidaten også skulle oppfylle et sett likhets- og mangfoldskriterier, men dette ble droppet etter sterk kritikk fra høyresiden. Storbritannias daværende statsminister Rishi Sunak, som selv studerte på Oxford, mente at endringene ville skape splid i universitetssamfunnet, og Boris Johnsons tidligere statssekretær (Under-Secretary of State) Neil O'Brien mente at universitetet ønsket å innføre et «østblokkaktig skinndemokrati».
Zumba, politikk og høye ambisjoner
Likevel, endringen av retningslinjene for chancellor-rollen har ført til at utvalget av kandidater er bredere og mer mangfoldig i år enn tidligere år. De 38 kandidatene har alle levert en redegjørelse som er tilgjengelig på universitetets nettsider, hvor de legger ut om hvordan de tenker å fylle rollen og hvorfor de har søkt.
Det er tydelig at ulike kandidater har ulik motivasjon for å søke.
De fleste har høye ambisjoner på egen og universitetets vegne. Flere fremhever universitetenes rolle som uavhengige og sentral samfunnsinstitusjoner, og ønsker å bruke sin posisjon for å styrke ytringsfriheten og universitetets økonomiske situasjon.
Andre går litt mindre ambisiøst til verks: Noen fremhever eget kandidatur på bakgrunn av at de faktisk bor i eller i nærheten av Oxford, åpenbart i motsetning til flere tidligere kanslere, og én jobber til og med som turistguide på campus.
Personlige egenskaper spiller åpenbart en stor rolle i enhver jobbsøknad, og kandidatene går ikke av veien for å fremstå aktive og veltrente. Én kandidat skriver at han er en ivrig fridykker, og en annen driver med turer, gymming og dans på fritiden — faktisk er hun zumba-lærer, skriver hun.
Som ved mange valg, er dette også et verdivalg. En anglikansk prest skriver at universitetets motto 'Dominus illuminatio mea' ('Herren er mitt lys') har kommet litt i bakgrunnen i det siste, og at man ikke bør velge «en woke kandidat fra samfunnseliten som kansler». Hvis man ønsker «mer sannhet, enighet, skjønnhet og godhet, vær så snill og stem på meg: din anti-woke kandidat».
Mens noen tar kanskje ikke det helt seriøst: «Hvorfor ikke velge en helt tilfeldig fyr? (...) Jeg er en enkel student, en fattig immigrant og en lidenskapelig sjel», reklamerer én, før han skriver at alle de etablerte navnene bare er gamlinger som uansett snart kommer til å forsvinne. Selv har han planer om å bli hengende rundt i Oxford en stund.
Før han avslutter: «Velg meg, og du vil få alt du ønsker deg.»
Tre politiske ringrever blant favorittene
Khrono meldte i august at Pakistans tidligere statsminister Imran Khan sendte søknaden sin fra fengselscellen, men hans kandidatur ble avslått av universitetet, melder hans rådgiver ifølge BBC. Vrakingen har skapt reaksjoner blant Khans støttespillere i sosiale medier.
Tre ringrever fra Storbritannias politiske liv er blant favorittene til å bli valgt, skal en tro det britiske tidsskriftet The Spectator: William Hague, Peter Mandelson og Jan (Janet) Royall.
William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.
Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gleder han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skriver han.
Peter Mandelson (70) er baron og tidligere Labour-politiker. Han var sentral i prosessen som ledet frem til Labours store valgseier i 1997, da Tony Blair tok over som statsminister. Som kommunikasjonssjef og «spinndoktor» i partiet fikk kallenavnet «Mørkets fyrste» blant kritikere. Etter 1997 hadde han flere runder som statsråd i Blairs og Gordon Browns regjeringer. Baron Mandelson har blitt navngitt som en av nøkkelpersonene i støtteapparatet til dagens britiske statsminister, Keir Starmer.
Nylig gikk Mandelson ut i avisen The Guardian med et debattinnlegg hvor han tok til orde for å øke studentenes egenbetaling i Storbritannia for å lette presset på universitetenes økonomi. Utspillet faller ikke i god jord hos studenter som allerede sliter med høye skolepenger, men er i tråd med hva britiske rektorer selv har ønsket.
Jan Royall (69) er baronesse og tidligere parlamentsmedlem for Labour. Hun var kollega med Maldelson i Brown-regjeringen, og ledet det britiske overhuset i Gordon Browns regjeringstid. Baronesse Royall har selv ikke studert ved Oxford, men i 2017 ble hun ansatt som rektor på et av universitetets colleger, Somerville College. Som rektor ledet hun en undersøkelse etter anklager om antisemittisme ved universitetets Labour-studentgruppe. Hun havnet dessuten i medienes søkelys da hun gikk inn for å fjerne blekksprut fra kantinemenyen på Somerville.
Royall gikk av som rektor ved Somerville College i sommer. I sin søknad om å bli Oxfords neste kansler fremhever Royall særlig universitetets rolle som en inkluderende arena. Hvis Royall skulle bli valgt, vil hun bli den første kvinne i historien til å inneha rollen.
To valgrunder
Det er ifølge universitetet over 250 000 stemmeberettigete verden over. Det er tidligere studenter (alumni med godkjent grad fra Oxford), ansatte og tidligere ansatte som kan stemme i valget.
Valget holdes i to runder. Første runde åpner den tredje uken av den såkalte Mikkelsmesse-terminen, uken som begynner mandag 28. oktober. De fem kandidatene med flest stemmer etter første valgrunde går videre til andre runde, som skal avholdes uke 6 av Mikkelsmesse-terminen, som begynner 18. november.
Lord Pattens etterfølger vil bli klar uken etter, den syvende uken i terminen, i tide til advent.
Men de som håper at valget avgjøres ved at velgerne putter en håndskrevet lapp i en pokal eller spiss hatt et sted i Oxfords søylekledte ganger, blir dessverre skuffet. For å imøtekomme behovet for å stemme fra utlandet, vil både første og andre valgrunde avholdes digitalt.