Undervisning
Slik løser de meritterte underviserne pandemi-undervisning
Fysikkprofessor Morten Hjorth-Jensen tror undervisningen har blitt mer kreativ etter koronautbruddet. Han og tre andre meritterte undervisere deler hvordan de løser den ekstraordinære undervisningssituasjonen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg synes det har vært vanskelig. Det har vært mange færre på de digitale forelesningene. Du bruker selv mye mer tid på forelesningene. Det er alltid en risiko for at du blir monoton, fordi du får ingen respons. Jeg synes det har vært mye tyngre uten dialogen, sier Morten Hjorth-Jensen.
Professoren i fysikk ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk tidligere i høst tittelen «merittert underviser» som én av syv undervisere ved UiO. Han har også tidligere vunnet pris for sin evne til formidle kunnskap til studenter, da han i 2018 vant Olav Thon-prisen for fremragende undervisning.
Han er også én av fire meritterte undervisere fra henholdsvis UiO, Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) og UiT Norges arktiske universitet, som Khrono har kontaktet med et spørsmål: Hvordan har du løst den nye undervisningssituasjonen?
Underviserne hører til ulike fagområder, men har alle kjent på de samme utfordringene.
— I «korona-undervisning» er vi alle glade amatører. Vi må forholde oss til en endret virkelighet fra uke-til-uke, samtidig som vi har et ansvar for «hele studenten», psykisk velvære og så videre. Ingen kan dette. Det er prøving og feiling hele veien, sier Lise Rakner, professor i sammenliknende politikk ved UiB.
Dårligere kommunikasjon
Selv om alle de fire spurte underviserne i denne saken er premiert for sin evne til å formidle, har den nye undervisningssituasjonen opplevdes ulikt.
For Hjorth-Jensen, som tilbringer halve året i USA som professor ved Michigan State University, har erfaringen derfra gjort ham godt forberedt på den nye hverdagen som digital underviser.
— For min del var overgangen i mars ganske enkel. Jeg er vant til at undervisningen er digital, og jeg har brukt Zoom mye de siste tre årene. Sånn sett var det ikke så ulikt. Jeg pleier dessuten å kjøre en del prosjektbasert undervisning, sier Hjorth-Jensen.
Han er likevel bekymret for om kvaliteten på undervisningen som blir gitt er god nok.
— Spranget fra å lage en digital forelesning til å legge den ut har ført til et betydelig press på å skape en høyere kvalitet på forelesningen. Det vil si at kvaliteten er OK, men det kan bli mye bedre. Å legge ut en forelesning fungerer på en måte fordi studentene kan se den om igjen, men mange av studentene mister konsentrasjonen etter 10-15 minutter. Gir det et godt nok læringsutbytte?
Flere peker på kommunikasjon med studentene som én av de største utfordringene med den nye undervisningssituasjonen.
— Kommunikasjon er så mye, mye mer enn et skjermbilde. Jeg klarer ikke fange opp responser, og jeg føler at jeg ikke ser dem. Jeg vet ikke om jeg når fram, og det er vanskelig å sikre at «de er med meg», sier Lise Rakner.
— Mer interaksjon
James Claxton og Mikkel Metzsch Jensen er blant studentene som fredag ettermiddag dukket opp til et digitalt møte Hjorth-Jensen arrangerte for studenter som trengte svar på spørsmål knyttet til oppgavene de jobber med.
De forteller at den uvanlige undervisningssituasjonen tærer på kreftene, men at det også kan ha positive konsekvenser.
— Jeg tror terskelen for å skrive i chatten er lavere enn å ta ordet i et klasserom. Selv stilte jeg kanskje to spørsmål i løpet av de første to årene på studiet, mens jeg har sikkert stilt minst ti spørsmål dette semesteret. Jeg tror det fører til mer interaksjon mellom lærer og studenter, sier Jensen.
Han tror likevel at digital undervisning har sine begrensninger.
— Undervisning på Zoom der man kan dele skjerm og så videre er ganske bra, men jeg tror hovedutfordringen er motivasjonen til studentene. Selv møter jeg opp til de fleste forelesninger, og jeg skrur på kamera slik at folk kan se meg. Det tvinger meg til å holde meg våken, sier Jensen, og ler.
Kamera av eller på er også et av punktene professor i pedagogisk psykologi ved UiT, Tove I. Dahl, tar opp.
— Når studentene mine diskuterer likheter og forskjeller mellom heldigitalundervisning og klasseromsundervisning nevner flere at valget mange studenter tar om å ha bildet og mikrofonen av når vi møtes på Zoom utfordrer trygghetsfølelse i gruppen som da igjen påvirker hvor naturlig føles å delta aktivt i dialog. Uten å kunne se hverandre blir mange usikre, sier Dahl.
Planter spørsmål i chatten
Så, hvordan har de merittert underviserne løst utfordringen en pandemi gir?
For Hjorth-Jensen har chat-funksjonen vært en viktig del av undervisningen.
— Jeg har hatt en gruppelærer som har deltatt i forelesningen, og hjulpet til med å stille spørsmål underveis for å skape en debatt og bryte opp monotonien. Å sitte i 45 minutter og se på en forelesning blir veldig monotont, sier fysikk-professoren.
I Bergen har Lise Rakner håndtert undervisning mens byen har hatt to lokale nedstengninger. Attpåtil har studentene hun har undervist denne høsten vært helt ferske på universitet. Da har gode forberedelser vært viktig for Rakner.
— Vi lagde fem tematiske videoer til de første forelesningene, som de skulle se før forelesning. Vi strømmet alle forelesninger, vi økte antall seminar fra fem til ti, med like mange digitale og fysiske seminar. De digitale seminarene ble designet som skriveseminar, der de jobbet med ulike sjangere.
Den lokale smittesituasjonen har ført til at de har hatt omtrent fem ulike undervisningsopplegg, forklarer Rakner. For å sørge for at den digitale undervisningen likevel er god, mener Rakner at avklarte spilleregler har vært viktig.
— Jeg har ikke samme kommunikasjon med studentene, som betyr at vi trenger mer forhåndsavklaringer. Undervisningen bør være i korte bolker og alt materialet bør være utdelt på forhånd. Det er også viktig å avklare spilleregler som lengde på bolken, innhold, forventninger om påskrudd kamera og at studentene bruker chatten, sier Rakner.
— Forutsigbarhet
Ved NTNU i Trondheim har førstelektor i musikkdidaktikk, Wenche Waagen, hatt en langt mer normal undervisningshøst enn sine kolleger. Hun har i stor grad hatt sine studenter på campus, men det har likevel vært nye utfordringer.
— I musikkfag er skjermundervisning både vanskelig lydmessig og ugunstig for kommunikasjonen. I den fysiske undervisningen krever den nye situasjonen rengjøring av piano, tavler og utstyr med antibac, som gjør at alt tar mer tid før og etter undervisning.
Hun mener Zoom-undervisning i et utøvende kunstfag aldri blir god nok, men i likhet med Rakner er forutsigbarhet et nøkkelord.
— Man må passe på er at øktene ikke blir for lange, at man innleder med å ramme inn det som skal undervises og si fra når pausen kommer og hvor lang den blir. Dette er nødvendig fordi det er slitsomt med for lang tid på en dataskjerm, sier Waagen.
I Tromsø har Tove I. Dahl satt et tydelig hovedmål for sin forelesninger.
— Jeg starter med et hovedmål for timen, sammenfatter noen grunnideer på slides, enten med stikkord eller bilde og tenker på aktiviteter som gjør det mulig å jobbe sammen med andre for å leke med ideen. Vi har brukt «breakout rooms», egne dannede møteplasser på plattformer som studenter ville møte på selv, Word Clouds og quiz, innsjekkingsspørsmål, Whiteboard og Google Docs, musikk og annen kunst.
— Våg å vise forskeren i deg
Semesteret har nådd et endepunkt for studentene til Morten Hjorth-Jensen. En travel høst er snart ved veis ende.
En erfaring han har gjort seg, som han har hørt andre forelesere også har bemerket seg, er at færre og færre studenter har møtt opp på forelesninger.
En annen, og mer gledelig, erfaring mener Hjorth-Jensen er at den nye undervisningssituasjonen har utløst en stor diskusjon om utdanning og ført til økt kreativitet i utdanningen.
— Vi vet at læringsutbyttet fra den tradisjonelle forelesningen kan være så som så. Vi vet også fra pedagogisk forskning at individuelt tilrettelagte oppgaver eller prosjekter har et mye større læringsutbytt. Å få til denne miksen fra aktiv til passiv læring tror jeg flere er bevisst på nå.
Avslutningsvis har psykologi-professor Dahl en oppfordring til alle undervisere der ute.
— Ta av maska og våg å vise forskeren i deg. Vær ærlig med studentene dine om at du eksperimenterer for å bli bedre når du prøver nye ting, og se med spenning etter resultatene sammen. Gjør dem til aktive medspillere og hør hvordan de opplever eksperimentet. Og for all del vær klar til å se humor i fiasko. Le med studentene, lær av feilen, og gå bare videre, sier Dahl.
