korona-semester
Flere gruer seg til å undervise digitalt. — Må bli mer kreative
Studenter mener kvaliteten på undervisningen falt betraktelig med digital undervisning i vår. Nå holder det ikke lenger med nødløsninger, mener flere.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå er det på tide å ta steget videre fra den nød-undervisningen på digitale flater man klarte å karre sammen under vårens krisetilstand. Kvaliteten må heves.
Det mener både Norsk studentorganisasjon og to professorer Khrono har snakket med.
Forskerforbundet avlyste også undervisningsdugnaden tidligere i sommer.
Hvis den digitale undervisningssituasjonen skal pågå over tid — og det skal den nok — må undervisere være mer kreative, mener professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen, Arild Raaheim.
Naturlig med motstand
— Mange studenter sitter mange timer hver dag foran Zoom, og blir frustrerte over det. Man må forstå at det å sitte foran en skjerm og jobbe digitalt er noe annet enn å sitte i et auditorium. Det må få oss til å se kritisk på måten vi underviser på. Vi må være litt mer kreative og dristige, og tørre å avvike fra det formatet vi er vant til, sier Raaheim til Khrono.
— Mange vitenskapelig ansatt mener allerede omleggingen til digital undervisning har tatt nok tid og krefter. Skjønner du det?
— Ja, jeg underviser selv gjennom Zoom. Og for å si det sånn, jeg hater det. Det er helt forferdelig. Jeg liker å være i direkte kontakt med studentene. Det er naturlig å kjenne motstand mot dette, men vi må tenke annerledes i denne situasjonen, sier han.
I Bergens Tidende skrev professor i engelsk ved Norges Handelshøyskole, Trine Dahl, nylig om alle vanskelighetene som oppstår når all undervisning skal være digital, eller halvdigital.
Noen studenter skal følge med på strøm og noen skal være tilstede. Kompliserte desinfeksjonsrutiner, lite samarbeidsvillige datamaskiner og hjelpemidler, støttemannskap som holder seg hjemme på grunn av symptomer. Hun forteller om en episode der hun like godt droppet å bruke den forberedt Power Point-presentasjonen, fordi så mye tid hadde forsvunnet.
«Bare ni forelesningsuker igjen av kurset!» skriver hun.
Bør ha bedre forutsetninger nå
Forskning som professor ved Institutt for sosialfag, OsloMet, Kjetil A. van der Wel har vært med å utføre, viser at studentene mener studiekvaliteten har gått ned under koronapandemien.
Studiekvaliteten oppleves som svekket, viser undersøkelsen utført blant studenter ved NTNU og OsloMet: Over halvparten av respondentene melder at utdanningskvaliteten var dårligere under koronautbruddet enn før. En betydelig andel av studentene mener at undervisningen ikke dekker like mye av pensum som før pandemien, og mange studenter synes det er blitt vanskeligere å forstå hva som ventes av dem.
Imidlertid rapporterer nær halvparten at de føler seg faglig godt ivaretatt etter omleggingen til nettbasert undervisning. Det er ikke godt å si hvor stor andelen ville vært under normale omstendigheter, men uansett situasjon ser det ut til å være betydelig rom for forbedringer, skriver forskerne som står bak undersøkelsen.
Khrono skrev nylig at det ikke har ført til at færre har strøket. Undervisere har fått ros fra politisk hold og rektorer, for at de faktisk i rekordfart klarte å hive seg rundt og lære seg hvordan de skulle undervise digitalt.
Men dette var under en tvungen krisesituasjon. Innværende semester har man bedre forutsetninger til å løfte undervisningskvaliteten, mener van der Wel.
— Det er to helt forskjellige ting om undervisningen ble gjort på en måte som utnyttet potensialet som ligger i digitale verktøy, eller om man for eksempel bare laget et enkelt videopptak av en Power Point-presentasjon. I det siste tilfellet får man ingen interaksjon med studentene, og de får ingen interaksjon seg imellom. De aktiviseres ikke i det hele tatt, sier han.
Må aktivisere studentene mer
Det er uten tvil vanskeligere å få til god digital undervisning enn god «vanlig» undervisning.
— I undersøkelsen vår er andelen studenter som svarer at de har fått en økt grad av aktiv undervisning veldig lav, sier han.
— Bør universitetene prøve å få til så mye fysisk undervisning som mulig?
— Ja, det er en stor fordel om studentene kan møtes ansikt til ansikt på en regelmessig basis. Jeg tror også det går an å ta et langt steg videre fra en ofte ganske enkel digitalisering som kom på plass i vår, for å øke kvaliteten betraktelig, sier van der Wel.
En ting er kvaliteten undervisningen, en annen ting er konsekvensene av den, mener leder av NSO, Andreas Trohjell.
— Vi ser at det har noe å si for motivasjonen og for engasjementet blant studentene. Studentene trenger og noe mer — andre typer møteplasser, oppfølging, faglig veiledning og tilhørighet, sier han.
Han mener det er viktig at den digitale undervisningen også legger tilrette for slike møteplasser.
— Vi ser at det er veldig viktig for å trives, og ikke komme bort i ensomhet, og til slutt frafall, sier han.
Et stort forbedringspotensiale
Kjetil A. van der Wel sier han forstår godt om lysten til å sette i gang med en stor ny dugnad og ekstrainnsats nå er forholdsvis lav.
— Med arbeidsbestemmelsene for fagansatte ved universitetene og høgskolene, er det jo heller ikke så sannsynlig at man får kompensert for den ekstra tiden man bruker på dette, sier han.
Han tror likevel mange har lært veldig mye denne våren.
— Denne gangen kommer vi ikke uforberedt. Nå er det mulig å forberede undervisningen fra bunnen av — og få til en kvalitetsheving.
— Hva bør ledelsen gjøre for å stimulere til en slik kvalitetsheving?
— Vi ser i undersøkelsen vår, som er gjennomført ved OsloMet og NTNU at det er stor variasjon mellom de ulike utdanningene. Her er det et stort potensiale som kan utnyttes.
— Det er flott med kursing i digitale verktøy. Et mer komplisert spørsmål er hvordan man bruker verktøyene for å oppnå undervisning av høy kvalitet, med god læring. Det vil være nyttig om det legges til rette for møteplasser og ressurssider for utveksling av kunnskap, sier han.
Andreas Trohjell mener dette er et ledelsesansvar.
— Vitenskapelig ansatte skal hele tiden jobbe med egen undervisning. Denne våren var det noen ansatte som virkelig leverte over all forventning, mens andre var helt på andre siden av skalaen. Det er klart at de nå er i en vanskelig situasjon, men institusjonene må ta dette på alvor, sier han.
