Oslo science city

Slik kan Norges første innovasjons­distrikt se ut

Etter et år med planlegging ble planene for Oslo Science City lagt fram.

Slik kan Fysikkbygningen, Fysikkbakken og området ned mot Marienlyst se ut i fremtiden.
Slik kan Fysikkbygningen, Fysikkbakken og området ned mot Marienlyst se ut i fremtiden.
Publisert Oppdatert

«Fremtiden skapes her». «Faglige gravitasjonsfelt». «Innovasjon, innovasjon, innovasjon.»

Det manglet ikke på store og svevende ord da 600 gjester, inkludert Kronprins Haakon, statsråd Espen Barth Eide (Ap) og en lang rekke støttespillere, stimlet sammen i Oslo Rådhus tirsdag ettermiddag. Anledningen var en presentasjon av Oslo Science City og en mulighetsstudie av Norges første innovasjonsdistrikt.

29.000 kunnskapsarbeidsplasser, 10.000 boliger med 17.000 beboere og 10.000 trær skal bidra til at Oslo får et av de beste innovasjonsdistriktene i verden.

I området fra Majorstuen via Marienlyst og Blindern, til Gaustad og Ullevål stadion samt Campus Radiumhospitalet, tar Oslo Science City mål av seg til å skape en planlagt by der nye ideer skal få grobunn og bli til nytt næringsliv eller skape samfunngevinster på annet vis. En symbiose mellom forskning, utdanning, gründerskap og næringsliv. Alt i en urban sammensmelting som kalles et innovasjonsdistrikt.

Pulserende

«Oslo Science City skal være en pulserende bydel hvor mennesker møtes for å løse fremtidens utfordringer, skape verdier og utforske det vi ikke vet», heter det i mulighetsstudien for gigantsatsingen som presenteres i dag.

Det spares ikke på ambisjonene: «Oslo Science City har som ambisjon å bli et verdensledende innovasjonsdistrikt som bidrar til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling, innovasjon og et stort antall nye kunnskapsintensive arbeidsplasser. Det skal bli en pulserende bydel hvor det er inspirerende å lære, spennende å jobb og godt å bo i», er formuleringen som brukes i den nye studien.

— Da dette ble startet var det et fåtall personer som var involvert. Nå er vi i ferd med skape den felles kraften som er helt nødvendig for at vi skal lykkes. Til syvende og sist handler det om å ta all vår forskning i bruk for å skape verdier i samfunnet. Både for å skape et stabilt og godt samfunn, men også for å skape de arbeidsplassene som må til for å komme gjennom en omstilling som krever 250.000 arbeidsplasser bare for å opprettholde velferdssystemet vi har i dag, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) og styreleder i Oslo Science City, Svein Stølen.

Slik kan området rundt t-banestoppet ved Blindern se ut i fremtiden.
Slik kan området rundt t-banestoppet ved Blindern se ut i fremtiden.

68.000 arbeidsplasser

De kalde faktaene viser at fullt utbygget vil det være 1,4 millioner kvadratmeter med kontorer, næringsareal, boliger, offentlige bygg og opparbeidete utearealer. Da ser de som har studert mulighetene for Oslo Science City frem til 2045. Ambisjonen er at 68.000 arbeidsplasser skal finnes i innovasjonsdistriktet, En og halv gang mer enn det er i dag.

På veien planlegges utbyggingen i tre faser. Hvor store investeringer det blir totalt er det ikke gjort noe anslag for. Men allerede er spaden satt i jorden for prosjekter med en kostnadsramme på 15 milliarder kroner. Det finnes konkrete planer for ytterligere 35 milliarder i investeringer. Prosjektene som i dag er under bygging eller planlegging er:

  • UiO: Livsvitenskapsbygget

  • NGI: Nytt hovedkvarter
  • OUS: Nye Rikshospitalet
  • SINTEF: Utvidelse
  • UiO: Nytt klinikkbygg for odontologi
  • Forskningsparken: Utvidelse
  • OUS: Nytt klinikkbygg og protonsenter
  • Oslo Cancer Cluster: Utvidelse av innovasjonsparken
  • UiO: Nedre Blindern
  • UiO: Kunnskapsgaten
  • SiO: Nye studentboliger
  • Ferd: Utvikling av NRK-tomten
  • Ruter: Nye Majorstuen stasjon og sporområde

— Hvordan ser du for deg at dette skal gå fra planer til virkelighet?

— Det er i ferd med å realiseres allerede. Livsvitenskapbygget bygges, Sintef utvider, Norsk Geoteknisk Institutt bygger. Vi snakker om 400.000 kvadratmeter som det allerede jobbes med. Og så må vi jobbe videre med å skaffe de eksterne pengene, for vi ber altså ikke om penger over statsbudsjettet. Jeg er helt sikker på at dette er mulig å løse, sier Stølen.

Møteplasser

Oppsummert beskriver mulighetsstudien et gedigent eiendomsprosjekt som om man lykkes blir en styrt og planlagt byutvikling. Summen skal bli en slags innovasjonsmessig smeltedigel:

«Mulighetsstudiets bærende ide handler om å skape møter og møteplasser, fra de tilfeldige til de organiserte, fra de lokale til de globale, fra de profesjonelle til de private. Møteplasser hvor nettverk utvikles, hvor ideer skapes, hvor mennesker kan trives og felleskap få næring. Ved å bringe vante og uvante aktører sammen legges rammene for å dyrke frem innovasjon og fremtidens løsninger», skriver Team A-lab som har levert studien.

En forutsetning er at bydelen blir levende.

«Konseptet hviler på å skape byliv i et område som i dag preges av monofunksjonell bebyggelse uten tilstrekkelig aktivitet og byliv etter arbeidstid», skriver Team A-lab som en av grunnene til at de anbefaler et konsept som handler om utvikling av en helt ny bydel.

— En ting som er interessant er kombinasjonen av privat og offentlig sektor. Kan for eksempel private aktører bygge bygg der universiteter, instituttsektor, næringsliv og finans sitter i samme bygg, som de gjør i Oslo Cancer Cluster? sier Stølen.

Kronprins Haakon var med på markeringen da mulighetsstudien om et nytt innovasjonsdistrikt i Oslo ble lagt fram tirsdag ettermiddag.
Kronprins Haakon var med på markeringen da mulighetsstudien om et nytt innovasjonsdistrikt i Oslo ble lagt fram tirsdag ettermiddag.

Bygges rundt universitetet

De peker på at området har mye av det som skal til for å lage et velfungerende innovasjonsdistrikt.

«Norges første innovasjonsdistrikt har mange av elementene som skal til for å utvikle et velfungerende innovasjonsøkosystem: Et høyt rangert universitet som ankerinstitusjon, Nordens største sykehus, forskningsinstitutter med verdensledende kompetanse, internasjonalt ledende bedrifter, engasjerte studenter, dynamiske oppstartsmiljøer og kompetent kapital. I tillegg er det en rekke store prosjekter igangsatt og under planlegging», heter det i studien.

Ikke overraskende mener Team A-lab at forutsetningene ligger til rette for å skape det Oslo Science City har som formål.

Organisasjonen Oslo Science City er en medlemsforening bestående av aktørene som har interesserer eller prosjekter i det aktuelle området. Foreningen har bestilt mulighetsstudien og organiserer felles interesser for medlemmene. Disse er en god blanding av det offentlige, forskning, utdanning og privat næringsliv. De involverte er:

  • Oslo kommune
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Oslo universitetssykehus HF
  • Helse Sør-Øst RHF
  • Oslo Cancer Cluster
  • Forskningsparken i Oslo
  • NGI (Norges Geotekniske Institutt)
  • SINTEF
  • Studentsamskipnaden SiO
  • Oslo Pensjonsforsrikring
  • Ferd

Fra klynger til gravitasjon

Tidligere har klynger vært et moteord i innovasjons- og nyskapingsverdenen. Nå er det faglige gravitasjonsfelt som gjelder. Mulighetsstudien peker på fire slik felt som viktige for Oslo Science City:

«Helse og livsvitenskap, Klima, energi og miljø, Digitalisering og beregningsvitenskap og Demokrati og inkludering. Disse faglige gravitasjonsfeltene vil være med på å gi Oslo Science City en distinkt identitet og profil internasjonalt», er formuleringen i studien.

For å ikke glemme resten av landet, peker mulighetsstudien på at Oslo Science City ikke bare skal ha betydning for hovedstaden.

«Oslo Science City skal bli bra for Oslo og viktig for Norge», påpekes det.

Akkurat hvordan innovasjonsdistriktet skal bety noe for resten av landet er de ikke spesielt konkrete på.

«Oslo Science City er en satsing som har nasjonal betydning. Norges første innovasjonsdistrikt kan bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i hele landet, gjennom et nettverksbasert samarbeid med kunnskapsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor over hele Norge. Det er mulig å hente store gevinster gjennom bedre kunnskapsdeling og innovasjonssamarbeid. Oslo Science City skal bidra til dette», heter det i mulighetsstudien.

Fra sentrum til marka

Bærekraft gjennomsyrer hele argumentasjonen og beskrivelsen av Oslo Science City. Som byutviklingsprosjekt peker studien også på muligheten for å skape det de kaller en «grønn» korridor helt fra Majorstuen til Nordmarka i Oslo.

«Det legges stor vekt på å utvikle innovasjonsdistriktet på naturens premisser og bidra til en bærekraftig by. Det etableres en grønn korridor fra sentrum til marka», skriver de som setter ord på hva som er mulig i innovasjonsdistriktet.

Kjernen i et velfungerende innovasjonsdistrikt er fremragende forskning som bringer frem ny kunnskap. Dette er utgangspunktet for innovasjon og entreprenørskap som utvikler nye produkter, tjenester, forretningsmodeller og løsninger.

Administrerende direktør Oslo Science City Christine Wergeland Sørbye (til v.) ser på at styreleder Svein Stølen i Oslo Science City og byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap) mottar mulighetsstudien fra Geir Haaversen, daglig leder i A-lab og den danske stjernearkitekten Bjarke Ingels.
Administrerende direktør Oslo Science City Christine Wergeland Sørbye (til v.) ser på at styreleder Svein Stølen i Oslo Science City og byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap) mottar mulighetsstudien fra Geir Haaversen, daglig leder i A-lab og den danske stjernearkitekten Bjarke Ingels.

Universitetsby på alvor

Professor Elin Børrud ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun har byutvikling og byforming som et av sine fagfelt.

— Det som er bra med Oslo Science City er at Oslo kommune ser ut til å ta tak i at hovedstaden er en stor universitetsby. I tidligere planlegging for byutvikling har kunnskapsbyen Oslo sett ut til å gå under radaren. At man nå vil synliggjøre at Oslo er en stor universitetsby er kjempefint, sier Elin Børrud.

Hun understreker at det i lang tid har vært utbygging av Forskningsparken på Blindern uten at man har hatt fokus på dette områdets betydning for næringsutvikling generelt..

— At man nå trenger å kalle det Oslo Science City eller man kunne klart seg med Forskningsparken er jo en annen diskusjon, sier Børrud.

Gjenstår å se

Hun mener det også er bra at kommunen ser på kunnskapsbedriftene som utgangspunkt for næringsutvikling også er viktig.

— Om de greier å skape arbeidsplasser fra universitets- og forskningsmiljøene gjenstår å se. Og det er jo det mulighetsstudien skal peke på. De peker på at de vil omforme et monofunksjonelt område og skape en mer levende bydel. At det skal skape mer innovasjon ved å plassere noen boliger innimellom er jeg usikker på. Og en effekt som kanskje er overdrevet og unødvendig her. Det området som beskrives som monofunksjonelt er egentlig ikke så stort, det er mange boliger tett på. Men andre funksjoner som ikke tilhører institusjonene er bra, sier Børrud.

Hun trekker fram Telenors etablering på Fornebu som et eksempel på hvordan ringvirkninger ikke nødvendigvis skapes ved at en stor bedrift etablerer seg i et område.

— Jeg jobbet med byplanlegging i Oslo da, og vi kartla hvor oppstartsbedriftene kom. Det var jo ikke på Fornebu, men heller på Grünerløkka og i indre by der det var lave husleier. Gründere vil ha det billig og med kort vei til noe lett tilgjengelige spisesteder. Jeg er usikker på hvordan Oslo Science City skal tiltrekke seg gründere som trenger rimelige lokaler, sier Børrud. Det er vel også et spørsmål om fine møteplasser i seg selv kan være forløsende for nyskaping.

—Det blir ikke innovasjon og næringsutvikling bare av at folk får kafeer å møtes på. Gullet i forskningsparken er kunnskapen som er inne i forskningsinstitusjonene. Men det er ikke mulig å vite noe sikkert om det skapes noen kultur for å dele kunnskap. Det vi kan vite med sikkerhet er vel at tilrettelegging iallfall ikke vil skade, sier Elin Børrud.

Powered by Labrador CMS