Hovedstaden vil inn blant verdens innovasjonselite

Med Oslo Science City satser hovedstaden på å bli et av de ledende innovasjonsdistriktene i verden. Onsdag gikk startskuddet for en megasatsing som har 2045 som horisont.

— De som lykkes har turt å tenke nytt, de har turt å ta sjanser. Jeg håper og tror Oslo Science City blir historien om at riktig kompetanse, næringsliv og innovasjonskapital smelter sammen, sa statsminister Erna Solberg i sin hilsen til prosjektet.

Oslo Science City er Norges første innovasjonsdistrikt. For de lokalkjente i Oslo spenner prosjektet fra Majorstuen via Marienlyst og Blindern til Gaustad og Ullevål stadion, samt Campus Radiumhospitalet. Her finnes det 30.000 studenter og 7500 forskere i dag. I tillegg til 300 bedrifter.

Ikke byens mest attraktive

Tidligere har næringsparker vært svaret når det skal legges til rette for nye bedrifter og innovasjon. Nå handler det om at et levende bymiljø må utvikles dersom kunnskap, forskning og næringsliv skal finne sammen. Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo lot det skinne gjennom at det er en solid jobb som må gjøres for å skape en attraktiv, ny bydel.

— Selv om det er fullt av smarte hoder, må vi vel innrømme at dette ikke er Oslos mest attraktive område. Derfor trengs det også et levende bymiljø som representerer en miks, og på den måten legger til rette for innovasjon og utvikling på en annen måte enn de tradisjonelle næringsparkene, sa Raymond Johansen.

Forsvinner ut av landet

les også

NRK-tomten solgt til Ferd. UiO-Stølen inviterer selskapet til samtaler.

Ambisjonen er å bli blant de ledende innovasjonsdistriktene i verden. Og sørge for at norsk forskning og kunnskap blir til nye, bærekraftige bedrifter.

— Vi trenger økosystemer der bedriftene har røtter i kunnskapsmiljøene. Det er helt vesentlig, hvis ikke forsvinner de ut av landet, sa rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i sin tale på lanseringsdagen. Han er også styreleder i Oslo Science City.

— Når oljen tar slutt må vi skape nye arbeidsplasser basert på kunnskap. Det aller viktigste er derfor menneskene, med vilje til nyskaping, sa Svein Stølen.

I definisjonen heter det at «innovasjonsdistrikter er geografiske byområder der kunnskapsinstitusjoner og kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige for å fremme innovasjon, kreativitet og kommersialisering av idéer og kunnskap.»

Dette er prosjektene

Allerede er det 13 store byggeprosjekter i gang innenfor området som defineres som Oslo Science City. Disse representerer investeringer på mange titalls milliarder kroner. Størst er det nye Rikshospitalet med en låneramme på 29,1 milliarder kroner. Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo er beregnet til 6,7 milliarder.

les også

Oslo kommune får sin egen campusstrategi

• UiO: Livsvitenskapsbygget
• NGI: Nytt hovedkvarter
• OUS: Nye Rikshospitalet
• SINTEF: Utvidelse
• UiO: Nytt klinikkbygg for odontologi
• Forskningsparken: Utvidelse
• OUS: Nytt klinikkbygg og protonsenter
• Oslo Cancer Cluster: Utvidelse av innovasjonsparken
• UiO: Nedre Blindern
• UiO: Kunnskapsgaten
• SiO: Nye studentboliger
• Ferd: Utvikling av NRK-tomten
• Ruter: Nye Majorstuen stasjon og sporområde

Bak gigantsatsingen står 11 aktører som er en god blanding av det offentlige, forskning, utdanning og privat næringsliv. De involverte er:

• Oslo kommune
• Universitetet i Oslo (UiO)
• Oslo universitetssykehus HF
• Helse Sør-Øst RHF
• Oslo Cancer Cluster
• Forskningsparken i Oslo
• NGI (Norges Geotekniske Institutt)
• SINTEF
• Studentsamskipnaden SiO
• Oslo Pensjonsforsrikring
• Ferd

Tiltrekke kapital

Nå er planen å gjennomføre en mulighetsstudie. Denne skal belyse muligheter og beskrive hva som skal til for bli et av verdens ledende innovasjonsdistrikter. Der er fortsatt langt opp og frem. Horisonten er satt til 2045.

— Dette er en storsatsing der vi har akademiske kjemper og forutseende politikere på laget for å utvikle et av Norges mest sentrale byområder, sier administrerende direktør Christine Wergeland Sørby i Oslo Science City.

Hun forklarte i sin lanseringstale at investeringskapital til nytt næringsliv er et av hovedmålene for å etablere innovasjonsdistriktet.

— Begrenset tilgang på investeringskapital er en av utfordringene som vi ønsker å løse gjennom Oslo Science City. Vi vil trekke til oss flere nasjonale og internasjonale investorer som kan bidra til skalering og internasjonalisering av bedriftene som skapes her, sier Wergeland Sørby.

Hun mener Oslo Science City har mange plussfaktorer.

— Vi mener vi har gode forutsetninger fordi, som flere nevnte på arrangementet, vi har en veldig sterk kombinasjon av kunnskap og kompetanse, spesielt innen de fem satsingsområdene vi har definert, sier Wergeland Sørby.

— Hvordan vurderer du forholdet til resten av landet? Bør det også være innovasjonsdistrikter i regionene ?

— Det har jeg ikke forutsetninger for å vurdere, men vi ser at det er lignende initiativer flere andre steder; blant annet i Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi samarbeider allerede med flere andre byer og har stor nytte av felles erfaringsutveksling.

Litt for trygt

Statsminister Erna Solberg understreket også at den pågående pandemien aktualiserer behovet for at landet ruster seg bedre med tanke på jobb- og verdiskaping.

— Jeg håper Oslo Science City gjennom grensesprengende forskning og innovasjon vil skape nytt og konkurransedyktig næringsliv for hele landet, sa statsministeren. Litt malurt i innovasjonsbegeret kom det likevel fra Solberg.

Hun mener flere må gå ut av de vante sporene.

— Kunnskap er selve nøkkelen til nye grønne og lønnsomme arbeidsplasser. Men da trenger vi elementet som handler om å ta risiko og være entreprenører. Skal vi være ærlige er det nok litt for trygt og for lite vågalt i Norge. Skal fremtidens arbeidsplasser skapes må vi også tørre å utvikle det vi aldri hadde tenkt vi skulle bli gode. Da trenger vi entreprenørene, sa statsministeren.