norsk fagspråk

Skeptisk til å dela språksenter i to

Språkrådet er skeptisk til at Forskingsrådet vil ha to senter for norsk fagspråk i staden for å samle all ekspertisen éin stad.

Språkrådet uttrykte ein viss skepsis då me såg at utlysinga frå Forskingsrådet opna for deling, seier direktør Åse Wetås.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Telemarksforskning peikar på Bergen, og det framstår som eit klokt og opplagt val, med den offensive språkstrategien dei har, sa Åse Wetås, direktør i Språkrådet, til Khrono sommaren 2023.

Då hadde Telemarksforskning levert ein rapport, på oppdrag frå nettopp Språkrådet, der dei hadde sett på alternativ for organisering av eit fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk.

«Vi anbefaler at et forskningssenter for norsk språk bygges opp ved Universitetet i Bergen, som en styrking av det eksisterende fagmiljøet knyttet til Språksamlingene med Termportalen og ordboksarbeidet», heitte det i rapporten.

Søndag kom meldinga om at det skal opprettast ikkje eitt, men to, senter for norsk fagspråk.

Ville samla dei små

— Målet vårt har vore å få opp eit permanent fagmiljø for norsk fagspråk, med disiplinar som terminologi, leksikografi, stadnamn og normering. Poenget var å få samla små miljø, så Språkrådet uttrykte ein viss skepsis då me såg at utlysinga frå Forskingsrådet opna for deling. Det er viktig at dette ikkje fører med seg at det går vekk mykje ekstra midlar til administrasjon, seier Wetås til Khrono dagen etter at nyheita om 80 millionar til Universitetet i Bergen (UiB) og 40 millionar til Universitetet i Oslo (UiO) kom.

I januar 2023 varsla dåverande statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel, at det skulle koma ein eigen handlingsplan for norsk fagspråk. Både Språkrådet, Forskingsrådet, HK-dir, Nasjonalbiblioteket og Språksamlingane ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde vorte kontakta om å vera med på arbeidet, og same sommar kom planen.

Der heitte det mellom anna at ein skulle sikra berekraftige fagmiljø i norsk språkvitskap, inkludert mellom anna terminologi, leksikografi, namnegransking og språkteknologi, styrka arbeidet med utvikling av terminologi og å gjera denne tilgjengeleg og vidareføra og samordna ressursar til dei statleg finansierte ordboksprosjekta. 

— Handlingsplanen brukar omgrepet «berekraftige miljø». Men etter at denne planen vart lagt fram, har ikkje Språkrådet vore påkopla saka med å oppretta Senter for norsk fagspråk i det heile, så me kjenner ikkje til kva Forskingsrådet har tenkt i denne samanhengen, seier Wetås.

— Uansett er me no først og fremst veldig glade for at arbeidet har materialisert seg, og me ser fram til å samarbeida med dei to fagmiljøa.

Flytta over fjellet

Saka går mykje lenger tilbake enn til handlingsplanen frå 2023.

I 2014 vedtok Universitetet i Oslo at dei ikkje ville ta ansvar for språksamlingane, som dei hadde hatt både ansvar for og pengar for å forvalta sidan 1970-talet. Kunnskapsdepartementet vedtok i 2015 at Universitetet i Bergen skulle ta over ansvaret, og sommaren 2016 kom det lastebil etter lastebil frå aust med materiale.

I dag ligg Språksamlingane organisatorisk under Universitetsbiblioteket ved UiB, og revisjonen av Nynorskordboka og Bokmålsordboka har nyleg hatt ordboksfest.

— Me må gle oss over at det har kome etterverknader av det som vart gjort for ti år sidan. No har ein fått ein fagleg aktivitet som ein ikkje hadde fått om UiB ikkje hadde teke dette ansvaret, seier Johan Myking.

Han er professor emeritus i nordisk språkvitskap og var instituttleiar ved Institutt for lingvitsike, litterære og estetiske studium då språksamlingane kom til UiB.

— Kva tenkjer du om den delinga Forskingsrådet no har gjort?

— Eg har berre lese pressemeldingane som er komne, og utifrå dei ser det ut til at UiO har fått ansvar for språkteknologi. Det er vanskeleg å kritisera, seier Myking, og legg til:

— No kjem ein vel til å måtta snakka saman om kven som skal ha ansvar for kva.

Oppmodar til arbeidsdeling

Områdedirektør Benedicte Løseth i Forskingsrådet skriv i ein e-post til Khrono at begge søknadane som vart sendt inn vart vurdert som verdige å støtta.

— Ekspertpanelet vurderte at søknadane utfylte kvarandre på ein god måte og tilrådde at begge sentra skulle få tildeling, skriv ho.

— Vert det no ei slags arbeidsdeling mellom desse to?

— I tilbakemeldinga vår til søkjarane har me oppmoda til at sentra finn fram til ei arbeidsdeling seg imellom. Det er opp til sentra å avgjera i detalj korleis koordineringa og arbeidsdelinga skakl gå føre seg i praksis.

Søkte om alt

I pressemeldinga frå Forskingsrådet heiter det at senteret ved UiB, som får 80 millionar kroner, skal «koordinere en omfattende forskningsinnsats på tvers av språkvitenskapelige disipliner med fagspråk i sentrum. Målet er å utvikle og styrke norsk fagspråk, fra høyere utdanning til arbeidslivet og samfunnet, og utvikle utdanningstilbud i samarbeid mellom mange miljøer nasjonalt og internasjonalt». 

Senteret ved UiO, som får 40 millionar, skal «utvikle språkteknologiske ressurser for norsk fagspråk ved å gjennomføre empiriske studier om forutsetningene for bruk av norsk fagspråk og ved å utvikle gode tverrfaglige forsknings- og undervisningsmiljøer og samarbeid på tvers av institusjoner. Målet er å utvide kunnskapsgrunnlaget om og ivareta bruk av norsk som fagspråk i forskning, høyere utdanning og forvaltning».

I utlysingsteksten frå Forskingsrådet vart det vist til «senteret/sentra», og det heitte at «samlet skal tildelingen til senteret/sentrene dekke alle tematiske områder i utlysningen».

Khrono har bede om innsyn i søknadane frå UiO og UiB, men har fått avslag på dette frå Forskingsrådet. 

Men førsteamanuensis Marita Kristiansen, som skal leia senteret ved UiB, stadfestar at dei leverte ein søknad som inneheld alle punkta i utlysinga.

— Me er strålande nøgde med å ha fått midlar. Men me har ein jobb å gjera med å modifisera den søknaden me har skrive, seier ho.

Tidleg i mars vert det eit møte med Forskingsrådet i samband med tildelinga.

— Når ein får slike summar, er det ofte snakk om menneske. Er det stipendiatstillingar de vil bruka pengane på?

— Me ønskjer å bruka midlar på å utvikla nye fagpersonar, så stillingar vert ein del av det, ja. Så er planen at forskarane mellom anna kan utvikla nye undervisningsemne.

Saka er oppdatert 18. februar kl 8.37 med kommentarar frå Forskingsrådet

åse wetås universitetet i oslo språkrådet senter for norsk fagspråk universitetet i bergen nyheter norsk fagspråk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.
Powered by Labrador CMS