Debatt ● Peer Jacob Svenkerud
Skaper usikkerhet om kreative utdanninger
Regjeringens utsynsmelding kan være dramatisk for kreative utdanninger, uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet, skriver rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Statsråd Ola Borten Moe presenterte for en måned siden Stortingsmelding nr. 14 (2022-2023) «Utsyn over kompetansebehovet i Norge». I meldingen varsler regjeringen et nytt finansieringssystem for høyere utdanning. Dagens seks finansieringskategorier, hvor utdanninger er plassert etter hvor kostbare de er vurdert å være, endres til tre kategorier. Flere kunstfaglige og kreative utdanninger blir plassert i lavere kategorier enn før, og kan vente mindre ressurser på sikt. For Høgskolen i Innlandet (HINN) er film- og TV-utdanninger blant dem som kan miste betydelig finansiering.
Regjeringens forslag til finansieringsmodell følger i stor grad opp anbefalingene fra det såkalte Hatlen-utvalget som gjennomgikk UH-sektorens finansiering. Allerede da Hatlen-utvalgets rapport kom, ba Universitets- og høgskolerådet om en konsekvensutredning av anbefalingene. Det er uheldig at regjeringen drar sine konklusjoner uten at en konsekvensutredning synes å være gjort.
Det er et dilemma at utsynsmeldingen på den ene siden sier at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet til å prioritere selv. På den andre siden gir meldingen tydelige prioriteringer om å «øke antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet». Og regjeringen følger altså opp med en finansieringsmodell som understøtter dens egne prioriteringer. Hvilken frihet har vi egentlig fått?
I meldingen er regjeringen opptatt av at det skal være god sammenheng mellom utdanningstilbud og behov i arbeids- og næringsliv. Samtidig kan den nye finansieringsmodellen gjøre det er økonomisk fordelaktig å ikke tilpasse kreative utdanninger til bransjebehov. La meg forklare: Utdanningene våre ved Den norske filmskolen og TV-skolen, har alle finansiering i øverste kategori (A) i dagens system. I det nye systemet er øverste kategori forbehold lege-, tannlege- og veterinærutdanning. Film og TV-studier rykker ned i en lavere kategori, som betyr mindre penger til utdanninger som fortsatt er svært kostnadskrevende med store investeringer i tilpassede lokaler, teknologi og utstyr. Regjeringen forsikrer at det først er ved endringer i den virksomheten vi driver at finansieringsmodellen vil få økonomiske utslag. Med en film- og TV-bransje preget av sterk teknologisk utvikling og endring i folks medievaner, er det helt avgjørende å endre i studietilbudene for å utdanne kandidater som passert med bransjens behov. Vi risikerer altså at det å følge med i utviklingen vil straffe seg økonomisk, mens det å stå på stedet hvil betyr videreføring med dagens ressurser.
Det er heller ikke slik at vi kan gjøre utdanningene «billigere» uten at det går ut over kvaliteten, og gjør dem mindre relevante for bransjen.
Da Stortinget i sin tid opprettet nasjonale film- og TV-utdanninger ved det som i dag er Høgskolen i Innlandet, var det med en føring om at disse skulle være nettopp nasjonale og høykompetente utdanninger. Man valgte å satse på en etablert, desentral institusjon, heller enn å skape en egen høgskole for film og TV. Som institusjon føler vi oss forpliktet av det. Men vi opplever det som en mulig skvis når vi kan frykte lavere finansiering av studiene, samtidig som vi får forventninger om å prioritere regjeringens føringer. Det bør være en prioritert oppgave å sikre nasjonal utdanning innen film og TV.
Det er ingen styrke for utsynsmeldingen at den baserer seg på feil tallgrunnlag om vekst i de kunstneriske og kreative utdanningene.
Rektor Peer J. Svenkerud
Det er ingen styrke for utsynsmeldingen at den baserer seg på feil tallgrunnlag om vekst i de kunstneriske og kreative utdanningene. Meldingen hevder at studentveksten i kunstfaglige utdanninger har vært på 280 prosent på 20 år, men bommer. Dagens tall inkluderer utdanninger som eksisterte for 20 år siden, men ikke ble regnet med i tallene den gang. Veksten i antall studenter innen fagområdene er altså oppblåst i meldingen.
Høyere utdanning er til for å svare på behov i samfunnet. Jeg er derfor ikke uenig i regjeringens prioritering av helse, IT og utdanninger som bidrar til grønn omstilling. Her trenger vi økt kapasitet og innsats. Samtidig er jeg redd for uforutsette konsekvenser av flere av de tiltakene regjeringen foreslår.
Vi opplever utsynsmeldingen som for snever og lite reflektert i sin håndtering av kunstfag og kreative utdanninger. Det er stort behov for en nasjonal, kompetent, offentlig film- og TV-utdanning, og vi ønsker rammer som sikrer at vi kan ta det nasjonale ansvaret vi er tildelt for viktige fagområder.
