Debatt ● Peer Jacob Svenkerud

Skaper usikkerhet om kreative utdanninger

Regjeringens utsynsmelding kan være dramatisk for kreative utdanninger, uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet, skriver rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud.

Rektor Peer Jacob Svenkerud tok imot statsråd Ola Borten Moe ved Høgskolen i Innlandet.
Peer Jacob Svenkerud
Rektor Peer Jacob Svenkerud
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statsråd Ola Borten Moe presenterte for en måned siden Stortingsmelding nr. 14 (2022-2023) «Utsyn over kompetansebehovet i Norge». I meldingen varsler regjeringen et nytt finansieringssystem for høyere utdanning. Dagens seks finansieringskategorier, hvor utdanninger er plassert etter hvor kostbare de er vurdert å være, endres til tre kategorier. Flere kunstfaglige og kreative utdanninger blir plassert i lavere kategorier enn før, og kan vente mindre ressurser på sikt. For Høgskolen i Innlandet (HINN) er film- og TV-utdanninger blant dem som kan miste betydelig finansiering.

Regjeringens forslag til finansieringsmodell følger i stor grad opp anbefalingene fra det såkalte Hatlen-utvalget som gjennomgikk UH-sektorens finansiering. Allerede da Hatlen-utvalgets rapport kom, ba Universitets- og høgskolerådet om en konsekvensutredning av anbefalingene. Det er uheldig at regjeringen drar sine konklusjoner uten at en konsekvensutredning synes å være gjort.

Det er et dilemma at utsynsmeldingen på den ene siden sier at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet til å prioritere selv. På den andre siden gir meldingen tydelige prioriteringer om å «øke antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet». Og regjeringen følger altså opp med en finansieringsmodell som understøtter dens egne prioriteringer. Hvilken frihet har vi egentlig fått?

I meldingen er regjeringen opptatt av at det skal være god sammenheng mellom utdanningstilbud og behov i arbeids- og næringsliv. Samtidig kan den nye finansieringsmodellen gjøre det er økonomisk fordelaktig å ikke tilpasse kreative utdanninger til bransjebehov. La meg forklare: Utdanningene våre ved Den norske filmskolen og TV-skolen, har alle finansiering i øverste kategori (A) i dagens system. I det nye systemet er øverste kategori forbehold lege-, tannlege- og veterinærutdanning. Film og TV-studier rykker ned i en lavere kategori, som betyr mindre penger til utdanninger som fortsatt er svært kostnadskrevende med store investeringer i tilpassede lokaler, teknologi og utstyr. Regjeringen forsikrer at det først er ved endringer i den virksomheten vi driver at finansieringsmodellen vil få økonomiske utslag. Med en film- og TV-bransje preget av sterk teknologisk utvikling og endring i folks medievaner, er det helt avgjørende å endre i studietilbudene for å utdanne kandidater som passert med bransjens behov. Vi risikerer altså at det å følge med i utviklingen vil straffe seg økonomisk, mens det å stå på stedet hvil betyr videreføring med dagens ressurser.

Det er heller ikke slik at vi kan gjøre utdanningene «billigere» uten at det går ut over kvaliteten, og gjør dem mindre relevante for bransjen.

Da Stortinget i sin tid opprettet nasjonale film- og TV-utdanninger ved det som i dag er Høgskolen i Innlandet, var det med en føring om at disse skulle være nettopp nasjonale og høykompetente utdanninger. Man valgte å satse på en etablert, desentral institusjon, heller enn å skape en egen høgskole for film og TV. Som institusjon føler vi oss forpliktet av det. Men vi opplever det som en mulig skvis når vi kan frykte lavere finansiering av studiene, samtidig som vi får forventninger om å prioritere regjeringens føringer. Det bør være en prioritert oppgave å sikre nasjonal utdanning innen film og TV.

Det er ingen styrke for utsynsmeldingen at den baserer seg på feil tallgrunnlag om vekst i de kunstneriske og kreative utdanningene.

Rektor Peer J. Svenkerud

Det er ingen styrke for utsynsmeldingen at den baserer seg på feil tallgrunnlag om vekst i de kunstneriske og kreative utdanningene. Meldingen hevder at studentveksten i kunstfaglige utdanninger har vært på 280 prosent på 20 år, men bommer. Dagens tall inkluderer utdanninger som eksisterte for 20 år siden, men ikke ble regnet med i tallene den gang. Veksten i antall studenter innen fagområdene er altså oppblåst i meldingen.

Høyere utdanning er til for å svare på behov i samfunnet. Jeg er derfor ikke uenig i regjeringens prioritering av helse, IT og utdanninger som bidrar til grønn omstilling. Her trenger vi økt kapasitet og innsats. Samtidig er jeg redd for uforutsette konsekvenser av flere av de tiltakene regjeringen foreslår.

Vi opplever utsynsmeldingen som for snever og lite reflektert i sin håndtering av kunstfag og kreative utdanninger. Det er stort behov for en nasjonal, kompetent, offentlig film- og TV-utdanning, og vi ønsker rammer som sikrer at vi kan ta det nasjonale ansvaret vi er tildelt for viktige fagområder.

peer jacob svenkerud meninger utsynsmelding høgskolen i innlandet kunstfag debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS