I en database med tusener av forskningsartikler som er trukket finner vi også norske signaturer.

Artikkelen om penislengde og seksualadferd hos rotter ble liggende ut i sju år. Så dukket det opp en melding fra tidsskriftet. Studien var trukket tilbake.

Artikkelen om penislengde og seksualadferd hos rotter ble liggende ut i sju år. Så dukket det opp en melding fra tidsskriftet. Studien var trukket tilbake.

Fra penislengde til løgn: Nesten 80 artikler med norske forfattere er trukket tilbake

Publisert Oppdatert

Oslo/Brussel (Khrono): I mars 2013 dukket en artikkel opp i tidsskriftet International Journal of Impotence Research, som utgis av storforlaget Springer Nature. Tittelen var «Effects of chronic treatment with the eNOS stimulator Impaza on penis length and sexual behaviors in rats with a high baseline of sexual activity».

To av de sju forfatterne var ansatt ved Universitetet i Tromsø, professor Anders Ågmo, som var hovedforfatter, og postdoktor Xi Chu. De fem andre var ansatt ved det russiske selskapet «Materia Medica Holding», som lager homeopatiske produkter. Blant dem var Oleg Epstein, firmaets grunnlegger.

I eksperimentet undersøkte forskerne om potensmiddelet Impaza kunne påvirke rotters seksualadferd og øke penislengden deres. For å sammenligne fikk en annen gruppe rotter legemiddelet sildenafil, bedre kjent som Viagra.

Forskerne fant blant annet at rottene som fikk Impaza, men ikke de som fikk sildenafil, fikk økt penislengde. De skrev at deres funn antyder at «Impaza kan være den mest verdifulle behandlingen for erektil dysfunksjon.»

Artikkelen ble liggende ute i sju år.

Så dukket det opp en melding fra tidsskriftet. Studien var trukket tilbake.

«Tidsskrift trekker artikkel om penisforstørrelse etter å ha innsett at det var homeopati», fastslo Retraction Watch, som kartlegger og dokumenterer tilbaketrekking av forskningsartikler.

De viste til at det ikke var første gang en artikkel med nevnte Epsteins signatur ble trukket tilbake.

Alle forfatterne motsatte seg tilbaketrekkingen. Overfor nord24.no bekreftet Ågmo at prosjektet ble gjort etter at «Matera Medica Holding» tok kontakt med UiT. Selskapet hadde dessuten finansiert studien. Han sier at han ikke kjente til kritikken før redaktøren fortalte at han hadde mottatt en klage på den, og han mener redaktørens begrunnelse for å fjerne artikkelen ikke er god nok.

Ågmo har ikke besvart Khronos henvendelser.

Har 35.000 artikler i database

Artikkelen er langt fra alene om å bli trukket tilbake. Retraction Watch har siden de startet i 2010 bygd seg en database med 35.000 oppføringer. Alt dette er ikke tilbaketrekkinger, det er også artikler i databasen som er blitt korrigert etter publisering.

Khronos gjennomgang viser at 96 av oppføringene i databasen har en eller flere forfattere ved norske institusjoner. 79 er trukket tilbake, 17 korrigert.

Den eldste av dem ble publisert i 1980 og trukket året etter. Det er ingen informasjon om hvorfor denne ble trukket.

Alle de andre ble trukket eller korrigert på 2000-tallet.

Flere av sakene som er oppført er kjent. Som figuren under viser ble det for eksempel trukket tilbake 13 artikler med norske forfattere i 2006 og 2007.

Bak samtlige av disse 13 artiklene sto Jon Sudbø, hovedpersonen i den kanskje mest kjente forskningsskandalen i Norge. Tannlegen, legen og forskeren ble i 2006 anklaget for omfattende forskningsjuks. Det ble avslørt at Sudbø hadde diktet opp data fra over 400 pasienter.

Alle sakene i databasen gjelder ikke grovt forskningsjuks, i noen av tilfellene vet vi heller ikke hva det handler om, det er rett og slett ikke oppgitt. Uansett varierer alvorlighetsgraden. Noen av sakene gjelder små og større endringer. Det er tilfeller der det er oppgitt at de har hatt tillatelse til å drive forskning, uten at det stemmer. Det kan vært feil i data. Duplisering av bilder. I noen tilfeller er snakk om plagiering.

41 tilbaketrekkinger på ti år

Men hvor mye er det?

— Det er jo nesten bare litt støy i systemet, sier professor Jan Gunnar Bjålie ved Universitetet i Oslo.

Han er ikke overrasket når Khrono presenterer han for antallet vi finner i databasen til Retraction Watch. Han viser til at det med nær hundre artikler over 20 år er snakk om i underkant av fem artikler i året, av mange tusen artikler som blir publisert.

— Om du ser på tallet alene ser det riktig ille ut, det er tegn på at noe er alvorlig galt, men når du ser opp mot helheten av alt som publiseres, så er det et lite antall, sier han.

Bjålie er selv redaktør for et vitenskapelig tidsskrift og kjenner prosessene med å ta imot og vurdere forskningsartikler. Han er også nestleder for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning og leder oppbyggingen av en europeisk tjeneste for datadeling.

De 96 artiklene med forfatter(e) ved norske institusjoner er ikke nødvendigvis en fullstendig oversikt over alt som er trukket, med norske signaturer blant forfatterne. Det er det Retraction Watch har kartlagt og samlet i sin database.

De siste ti årene er det registrert 41 tilbaketrekninger fra forskere ved norske institusjoner. Årsaker som oppgis er blant annet «upålitelige resultater», «billedmanipulasjon», «metodefeil» og «analysefeil».

Bjålie mener det er grunn til å tro at Retraction Watch fanger opp det meste som trekkes tilbake, det er identifiserbart gjennom maskinbaserte søk, sier han.

Flere saker er omtalt

Det er bredde både i tema og alvorlighetsgrad.

Flere saker er allerede omtalt:

  • I 2016 og ble det trukket en artikkel som var publisert i 2014 av forskere ved Norges idrettshøgskole. Det skjedde etter at VG avslørte at den etiske komiteen i Helse Sør-Øst sa nei til et forskningsprosjekt med astmatester på norske langrennsutøvere. Testene var gjennomført en måned før og ble omtalt i artikkelen tre år senere, der det også sto at den etiske komiteen hadde godkjent det. I 2018 ble det trukket en annen artikkel fra den samme studien.
  • Redelighetsutvalget ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus anbefalte i fjor at hele 14 artikler fra en kreftforskningsgruppe skulle trekkes eller rettes. Granskerne fant blant annet «gjenbruk av figurer, manipulering av figurer, manipulering og forfalskning av forskningsresultater, fabrikkering av forskningsresultater, brudd på god laboratoriepraksis, samt manglende grunnlagsdata/forskningsdata».

  • I et annet tilfelle ble artikler trukket tilbake fordi forfatteren løy på seg tilknytning til institusjoner. En person som kalte seg Michael George Zaki Ghali hevdet blant at han var hjernekirurg ved Karolinska Institutet (KI) og tilknyttet Avdeling for nevrokirurgi ved Universitetet i Oslo (UiO). Men ved UiO hadde de aldri hørt om han, og han jobbet ikke ved KI, ifølge Forskerforum. Tre artikler han fikk publisert som påstått UiO-forsker ble trukket i 2020 og 2021.

Ofte er de norske forfatterene langt nede på forfatterlisten og kan trolig ikke klandres direkte for det som har skjedd.

For eksempel ble en forsker ved Universitetet i Gøteborg i 2018 funnet skyldig i blant annet datafabrikkering og falsifisering i åtte vitenskapelige artikler. På en av artiklene som ble trukket tilbake var det tre forskere ved norske institusjoner. Den interne granskingen ved universitetet fastslo imidlertid at ingen andre enn hovedforfatteren var mistenkt for juks.

Sviktende rutiner

Så hva skal til for at en artikkel trekkes tilbake? Jan Gunnar Bjålie viser til ulike kategorier. En av dem er ren svindel.

— Her snakker vi helt konstruerte resultater. Det kan være ulike motivasjoner bak at noen svindler, her er jeg ikke bedre plassert til å forklare det enn noen andre, men det er åpenbart at det i enkelte sammenhenger har noe å gjøre med insentivsystemer. Svindlerne oppnår noe om det går bra, sier han og viser til at det selvsagt er forskjeller mellom intensivsystemene i ulike land.

En annen kategori han peker på er alvorlige feil, som det er vanskelig å forstå er blitt begått.

— Det er forsettlig. Det fremstår som merkverdig at fagmiljøene ikke oppdaget feilen. Er det svindel eller ikke? Det må vurderes i hvert tilfelle. Men det ble ikke oppdaget, eller man påstår at man ikke oppdaget det.

En tredje kategori han peker på er feil man kan ha en forståelse for at ikke ble oppdaget.

— Man kan kritisere rutiner, si at det burde ha vært oppdaget, men at det virker sannsynlig at man på grunn av sviktende rutiner har sluppet gjennom en grov feil. Alle beklager det, og man må trekke tilbake artikkelen.

Dobbeltroller

Bjålie peker også på en fjerde kategori, som handler om forskningsetikk og det regulatoriske. Han viser til at er et lovverk for hva man kan gjøre, ulike prosedyrer i ulike land, forskningen kan ikke kjøres i gang uten nødvendig etisk grunnlag eller tillatelse.

— Ta et banalt eksempel. Om man setter i gang med eksperimentelle dyreforsøk uten å ha de nødvendige tillatelsene, så vil det bli oppdaget i Norge på grunn av grundige kontrollprosedyrer. Om det skjer et eller annet sted i verden og ikke er innenfor det lovlige kan det ikke publiseres og må trekkes tilbake.

Han sier at du kan ha studier hvor det er uklare roller og svært krevende forskningsetiske problemstillinger, som ikke ser ut til å være løst.

— Det kan være dobbeltroller som skaper usikkerhet rundt kredibiliteten til forskerne, sier han og fortsetter:

— Tillatelsen, det lovmessige og regulatoriske, kan være på plass. En kan ha foretatt forskningsetiske vurderinger av forskningsplanene. Men om forskerne ikke har tilkjennegitt sine roller og interesser, da er det mangel på åpenhet om noe som kan skape mistanke om at forskningen har en favorisering av enkelte resultater. Det skal for eksempel alltid være oppgitt om en medforfatter har økonomiske interesser i forskningen eller resultatene.

Bjålie men tidsskrifter ved tilfeller der viktig informasjon ikke er oppgitt, vanligvis vil publisere et errattum — en rettingsoversikt — der den manglende informasjonen legges til. Kanskje vil det ifølge Bjålie i noen tilfeller være så grove overtramp at artikkelen trekkes tilbake.

— Jeg har ikke hørt om eksempler på at mangel på deklarering har ført til retraction, jeg vil anta det mest vanlige vil være å legge til endringer og oppdatering av artikkelen, gjennom publisering av et erratum, sier han.

Fra svindel til slurv

UiO-professoren viser til at du også kan ha artikler hvor ting er gjort riktig, med de metodene som er brukt, men hvor senere bruk av andre metoder og nye analyser avslører at konklusjonene var feil. Han sier dette ikke forekommer sjelden og ikke må blandes sammen med situasjoner som fører til at artikler trekkes tilbake.

— Det er mye som er publisert som senere blir kritisert og plukket fra hverandre, men det er ikke fordi noen har svindlet. Sviktende rutiner kan ha ført til feil, tolkninger av funn har gått for langt i en retning, eller nye metoder har ført til ny innsikt. Det er utdatert forskning, men du får ikke retraction av det.

— Burde flere artikler bli trukket?

— Det vet vi ikke. Men det er utfordringer med insentivsystemer som belønner et stort omfang av publisering, ofte uten synliggjøring av underliggende data eller tilstrekkelig informasjon om hvordan den er gjennomført. Forskningen er da verken reproduserbar eller replikerbar. Det mest ekstreme er svindel, som åpenbart fører til retraction når det oppdages. Det mer vanlige kan være slurv og lettvinthet. Det fører til dårlig kvalitet. Mange ledende tidsskrifter har introdusert omfattende prosedyrer og stikkprøvekontroller for å avsløre plagiering eller falske resultater, slik som forfalsket bildedokumentasjon, sier Bjålie.

Retraction Watch: Mener mer burde trekkes

Da Khrono nylig intervjuet Ivan Oransky, en av grunnleggerne av Retraction Watch, fastholdt han at det til tross for en dramatisk økning i antallet tilbaketrekkinger, burde bli trukket flere.

Basert på ulike studier og kilder anslår han at hele en av femti forskningsartikler ville ha oppfylt minst et av kriteriene for tilbaketrekking satt av Committee on Publication Ethics (COPE). Det handler om alt fra forfalskede data og plagiering, til feil og problemer som ikke handler om svindel. I dag er tilbaketrekkingsraten fortsatt under 0,1 prosent.

Powered by Labrador CMS