Til tross for at forskningsartiklene er blitt trukket tilbake på grunn av feil eller juks, ligger de fortsatt i den nasjonale forskningsdatabasen Cristin. Det gjelder blant annet artiklene til Jon Sudbø.
Seksten år etter forskingsskandalen ligger artiklene fortsatt i den nasjonale databasen
Publisert
Sist oppdatert
Brussel/Oslo (Khrono): I januar 2006 eksploderte en av de mest kjente forskningsskandalene i norsk historie.
I sentrum sto en norsk forsker og en artikkel som i oktober året før var blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet.
Artikkelen var signert Jon Sudbø, en anerkjent norsk forsker, og 13 medforfattere. Noen stilte spørsmål allerede da artikkelen ble publisert. Men det var først i januar skandalen for alvor skulle brettes ut.
Det ble avdekket at Sudbø hadde diktet opp data. Selv innrømmet han å ha fabrikkert data som var grunnlag for tre forskningsartikler.
— Det er den største svindelen fra en forsker verden noen gang har sett, sa Lancet-redaktør Richard Horton til Aftenposten.
I 2006 og 2007 ble det trukket til sammen 13 artikler der Jon Sudbø var eneste eller en av flere forfattere, ifølge databasen til Retraction Watch.
Nå kan Khrono avdekke at Sudbøs artikler lever videre i Cristin, et nasjonalt forskningsinformassjonssystem som skal samle og tilgjengeliggjøre informasjon om norsk forskning.
Khrono har funnet 12 av de 13 artiklene i Cristin. Ingen av dem er merket med at de er trukket tilbake. Blant artiklene finner vi skandaleartikkelen i Lancet fra 2005.
Trukket, men ikke merket
Sudbøs artikler er ikke de eneste som er oppført i Cristin uten at det er opplyst at de er blitt trukket tilbake.
Som Khrono skrev forrige uke er nær 80 artikler med norske forfattere blitt trukket tilbake, ifølge databasen til Retraction Watch. Khrono har sjekket disse opp mot Cristin.
Vår gjennomgang viser at over 30 artikler som er trukket, ligger i Cristin uten merknader.
Vi finner færre enn ti artikler som er merket i Cristin med at de er trukket. Resten er ikke oppført i Cristin, eller de er publisert i en ny versjon.
Hva og hvor mye forskere har publisert, kan som kjent være svært viktig for dem. Det du får opp når du søker på navnet til en forsker i Cristin, gir en god indikasjon på hva personen har oppnådd i karrieren. Men «CV-ene» i Cristin inneholder altså også artikler som har blitt trukket tilbake, uten at det opplyses om dette.
Khronos gjennomgang viser stor variasjon i både tema og alvorlighetsgrad blant artiklene som er blitt trukket. Det samme gjelder de som fortsatt står oppført i Cristin, uten at det er opplyst at de er trukket tilbake. Det varierer fra plagiering til formaliteter.
Blant de over 30 artiklene finner vi også studien vi omtalte forrige uke, der to norske forskere i samarbeid med fem ansatte ved et russisk selskap, som lager homeopatiske produkter, undersøkte om potensmiddelet Impaza kunne påvirke rotters seksualadferd og øke penislengden deres. Artikkelen ble trukket i 2020, sju år etter at den ble publisert.
— De bør tas ut
Jon Sudbø hadde sin annenstilling ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Prodekan Jens Petter Berg ved fakultetet synes det er rart at oppføringene ikke er fjernet fra Cristin.
— Jeg trodde de var ute av våre arkiver. De bør tas ut. Hvorfor de ikke ble fjernet da, er jeg usikker på. Men generelt bør Cristin-systemet redigeres så artikler som er trukket ikke er synlige, sier han.
Berg mener det trengs rutiner.
— Det er tydeligvis ikke laget rutiner for hva som skal skje når en artikkel trekkes. Det må lages rutiner slik at systemet på en eller annen måte blir oppdatert.
Khrono har spurt Jon Sudbø om han vil kommentere saken, om hvorfor han ikke har gjort noe for å få artiklene fjernet og om han mener det er hans ansvar. I en SMS skriver han:
«Dette kjenner jeg ikke til, jeg forholder meg ikke til Cristin».
Visste ikke at artikkel var trukket
Alt som trekkes gjelder ikke like alvorlige ting. Noe blir trukket fordi forskerne selv oppdager feil i ettertid. Det var det som skjedde med en artikkel som ble publisert i «Scandinavian Journal of Work and Organizational Psychology» for fem år siden. To år senere ble den trukket.
Ifølge tidsskriftet hadde forskerne selv oppdaget en feil som gjorde at resultatene og konklusjonene var «upålitelige». Det understrekes at redaktørene etter en gjennomgang konkluderte med at feilen skyldtes en «ærlig feilberegning».
En av de tre forfattere var Rino Bandlitz Johansen, kommandørkaptein og hovedlærer på Stabsskolen ved Forsvarets høgskole, med doktorgrad fra Universitetet i Bergen.
Tre år etter at den ble trukket, ligger artikkelen ikke bare i Cristin, den står også oppført på publiseringslisten han har på nettsidene til Forsvarets høgskole, uten at det er opplyst at den er trukket.
— Jeg var ikke klar over at den var trukket, sier en overrasket Johansen når Khrono tar kontakt.
Selv om det ifølge forlaget var forfatterne selv som ba om at den skulle bli trukket, er det første gang han hører om det når Khrono ringer.
Johansen sier han tirsdag formiddag var i kontakt med førsteforfatterne og fikk en forklaring på hvorfor den var trukket.
— De har tydeligvis bare glemt meg i forbifarten, sier han.
Johansen mener det er en svakhet med systemet at forfatterne ikke automatisk blir informert når en artikkel trekkes.
— Det er sikkert flere sånne caser, skulle jeg tro, sier han.
Det har han altså rett i.
Vil se nærmere på det
Det er organet Sikt som har ansvar for Cristin. Men avdelingsdirektør Frode Arntsen sier at de ikke har fått noe ansvar for saker om tilbaketrekning av artikler, og at de er blitt gjort oppmerksomme på problemstillingen nylig.
— Så vi må se nærmere på hvordan vi kan løse dette.
— Synes du det er greit at tilbaketrukne artikler ligger umerket i Cristin?
— Ideelt sett representerer den informasjonen som er der, den faktiske situasjonen. Samtidig er det forlagene som eier informasjonen og institusjonene som eier publikasjonsinformasjonen sin.
— Så svaret er ja?
— I utgangspunktet er artikkelen publisert. Og i den grad vi får informasjon om dette, vil vi ta skritt for å flytte dem. Men vi får en oppmerksomhet på dette nå som gjør at vi må vurdere dette på nytt, sier Arntsen.
— Men hvis du søker opp en forsker for å få inntrykk av hvor mye vedkommende har publisert, er det ikke uheldig at det kommer opp artikler som er trukket tilbake, uten at det opplyses om det?
— Utfordringen i dag er at det er ikke et godt system for å håndtere tilbaketrekninger og visninger av det på vår side. Det er vi gjort oppmerksomme på og skal følge opp.
Forventer å bli gjort oppmerksom
Arntsen viser til at Cristin etter planen skal erstattes av et nytt nasjonalt vitenarkiv neste sommer.
— Hva slags rutiner har dere i dag? Forventer dere at forskerne kontakter dere når artikler blir trukket tilbake?
— Vi forventer å bli gjort oppmerksomme på det. Vi har ikke kapasitet til å sitte og følge med og følge opp dette.
— Bør forskerne selv ta initiativ til å merke artikkelen?
— Det ville ikke vært noen ulempe. Men det er vanskelig for meg å si at de skal gjøre det.
Vil fjerne tilbaketrukket artikkel
Det er altså forlagene som eier informasjon, sier Arntsen. De forventer dessuten å bli gjort oppmerksomme på at en artikkel er trukket. Men som Rino Bandlitz Johansen forteller, går ikke nødvendigvis informasjon om at en artikkel er trukket automatisk til alle forfatterne.
Det er ikke hyggelig å få vite det av en journalist, sier han.
— Men det er mye bedre at det blir avdekket enn at det ikke blir avdekket. Hvis ikke dere hadde avdekket det, hadde jeg levd i den villfarelsen at artikkelen fortsatt var gyldig, jeg kunne brukt den som referanse. Så det er tosidig, det er ikke noe hyggelig å få vite via omveier at en av artiklene du er medforfatter på faktisk er trukket fra forlaget, sier Johansen.
Han vil nå gjennom sin egen profil.
— Hvis en artikkel er fjernet fra forlaget, er den jo ikke publisert lenger. Da må jeg slette den fra Cristin, sier han og kaller det «en utilsiktet kvalitetssikring en får bruke for det det er verdt».
På bordet hos publiseringsutvalget
Sikt vil altså følge opp dette. Arntsen sier de blant annet skal se på hva slags tekniske muligheter de har.
Det er ikke bare i Sikt dette nå blir et tema. Etter Khronos avdekking havner det trolig også på bordet hos det nasjonale publiseringsutvalget, som jobber med vitenskapelig publisering. Der er Vidar Røeggen leder for sekretariatet.
Han sier at heller ikke de har diskutert problemstillingen, men mener det er naturlig at de gjør det nå.
Ideelt sett mener han imidlertid at det i Cristin bør være mulig å finne informasjon om at en artikkel er trukket.
— Men utvalget har ikke diskutert om og eventuelt hvordan man kan håndtere tilbaketrekninger i våre systemer. Dette er en sak utvalget bør diskutere og eventuelt gi råd til de som utvikler systemene våre, sier Røeggen, som er seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet.
