LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
publisering
Skal være strengere mot tidsskriftene
— Det er ikke et ønske for oss å ekskludere tidsskrift, men å få tidsskriftene til å handle i tråd med god vitenskapelig skikk, sier Tanja Storsul i Det nasjonale publiseringsutvalget.
Publisert
På sitt forrige møte vedtok Det nasjonale publiseringsutvalget, som blant annet vurderer og godkjenner vitenskapelige tidsskrifter, ulike tiltak for å stramme inn overfor tidsskriftene.
Bakteppet er blant annet at det er mye varierende kvalitet der ute. Stadig nye åpen tilgang-tidsskrifter dukker opp, og forskere oversvømmes av invitasjoner til å bidra i tidsskrifter. For det er slik tidsskriftene tjener penger.
Publiseringsutvalget får en del bekymringsmeldinger fra forskere om ulike tidsskrifter, forteller utvalgsleder Tanja Storsul.
Det var særlig nivå 1-tidsskrifter utvalget diskuterte. Dette er tidsskriftene som publiserer 80 prosent av artiklene innen hvert fagfelt. De beste tidsskriftene er på nivå 2.
— Vi ønsker å stramme litt til hva som vurderes til å være godt nok til å være på nivå 1, sier hun.
Skal endre definisjonen av fagfellevurdering
Konkret har utvalget vedtatt dette:
Mange tidsskrifter sender ukritisk ut henvendelser til forskere, blant annet med forespørsel om å være fagfelle.
Utvalget vil endre definisjonen av fagfellevurdering til å inkludere et krav om fagfeller skal være valgt og invitert av en redaksjon eller redaktør.
Automatiserte forespørsler om fagfellevurdering uten redaksjonell kvalitetssikring kan derfor komme i konflikt med definisjonen. Dette kan igjen føre til at tidsskriftene mister sin godkjenning, siden godkjente tidsskrifter i Norge må ha fagfellevurdering.
Utvalget har ikke landet på noen konkret definisjon ennå, men har bestemt at de skal jobbe videre med å «spisse definisjonen».
— Flere tidsskrifter, også seriøse, sender automatisk henvendelser til mulige fagfeller som forfatterne har foreslått?
— Jeg tror derfor vi må se grundig på hvordan vi utformer dette, så vi treffer. Den automatiske utsendingen til tilfeldige forskere er et problem vi ønsker å ta tak i. Også seriøse tidsskrifter tar i bruk KI for å identifisere potensielle fagfeller, men vi har vanskelig for å tro at de sender ut forespørsler uten å kvalitetssikre dette, sier Storsul.
— Vi ønsker en menneskelig hånd inn i arbeidet med å finne fagfeller.
Skal også vurdere publiseringsmodell
Finland har nylig også svartelistet 271 tidsskrifter fra de omdiskuterte åpen tilgang-forlagene MDPI og Frontiers, med bakgrunn i publiseringsmodellen til disse forlagene. Det norske publiseringsutvalget diskuterte om de vil følge Finlands eksempel, men svaret er nei.
— Vi tenker at vi må se på tidsskrift for tidsskrift, for et forlag kan ha tidsskrifter som både er under og over streken, sier Storsul.
I motsetning til Finland, har Norge det som heter «nivå x», et nivå for tidsskrifter det er knyttet bekymringer til. Å være på nivå x innebærer at et tidsskrift er under diskusjon og at det er «nominert» til å bli degradert.
Nå har imidlertid Publiseringsutvalget også bestemt at utgivers publiseringsmodell vil være et vurderingsmoment når det skal tas stilling til hvilke tidsskrifter som foreslås til nivå x.
— Så hvis vi ser at det er en publiseringsmodell basert på forfatterbetaling, og hvor det går veldig kort tid fra manus blir sendt inn til det blir publisert, er det noe som kan gi grunn til bekymring, sier Storsul.
Vil dette monne?
Men hvor stor innstramming er egentlig dette?
— Dere vil endre definisjonen på fagfellevurdering og ta med i vurderingen hva slags publiseringsmodell en utgiver har. Vil dette monne og føre til en stor endring?
— Vi ser at det er veldig stor oppmerksomhet fra forlagene om beslutningene vi fatter rundt dette. Det har også vært stor oppmerksomhet rundt det de gjør i Finland. Noe av det vi ønsker, er å signalisere overfor forlagene hva vi mener er god atferd. Vi ser også at noen endrer adferd. Det er ikke et ønske for oss å ekskludere tidsskrift, men å få tidsskriftene til å handle i tråd med god vitenskapelig skikk. Sånn sett tenker vi at den effekten kan være stor, sier Storsul.
At publiseringsmodell skal være et vurderingsmoment, kan også føre til at flere tidsskrifter ikke blir godkjent, sier hun.
— Fordi de vitenskapelige miljøene i land som Norge og Finland er med å gjøre disse vurderingene, har det stor signaleffekt utenfor våre land, større enn våre markeder skulle tilsi, sier Storsul.
Innstramming for mega-tidsskrifter
Utvalget har også bestemt at såkalte megatidsskrifter ikke skal kunne plasseres på nivå 2, som er nivået for de beste og mest betydningsfulle tidsskriftene.
Dette er store forfatterfinansierte tidsskrifter som dekker flere fagfelt. De har visse minimumsstandarder for artiklene de publiserer, men ut over dette velger de ikke artikler ut fra kvalitet og viktighet, og har ofte en rask fagfellevurdering.
Åpen tilgang-tidsskrifter det er noe galt med, kan bli fjernet fra den internasjonale databasen for åpen tilgang-tidsskrifter, DOAJ.
Databasen har et sett med kriterier tidsskrifter må oppfylle.
Publiseringsutvalget vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til at tidsskrifter blir fjernet herfra, og det er også et problem at det ikke får tilgang til begrunnelsen for at tidsskrifter blir fjernet.
Nå har Publiseringsutvalget vedtatt at det skal gå i dialog for å bli bedre kjent med deres kriterier.
