Krever massivt forskningsløft: 2.000.000.000.000

Brussel (Khrono): Det trengs en dobling av budsjettet til forskning og innovasjon i EU.

Det er det glassklare kravet fra nederlandsk universitets- og forskningssektor.

Kravet, som utgjør mer enn to billioner norske kroner, kommer etter at EU-kommisjonen ba om innspill til bruken av milliardene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, med et blikk både bakover og framover.

Nederlenderne har blikket rettet mot det tiende rammeprogrammet. Selv om det starter først i 2028, har allerede dragkampen startet om hvordan det skal se ut, og hvor mange milliarder som skal ligge i potten.

Viser til tidligere krav

Kravet er formulert av Neth-ER (Netherlands house for Education and Research), som har både universiteter, vitenskapsakademier og studentorganisasjoner som medlemmer.

I dagens rammeprogram, Horisont Europa, ligger det 95,5 milliarder euro — rundt én billion norske kroner — i potten. Dette må altså dobles, mener Neth-ER, som skriver at det neste sjuårige rammeprogrammet må ha et budsjett på minst 200 milliarder euro.

Kravet er ikke tatt ut av luften.

— Det er i Lamy-rapportens ånd, sier politisk rådgiver Just van den Hoek i Neth-ER til Khrono med henvisning til en ekspertgruppe ledet av Pascal Lamy, tidligere generaldirektør for Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

I sin rapport fra 2017, som var et sentralt dokument under utformingen av Horisont Europa, foreslo de nettopp at budsjettet for rammeprogrammet skulle dobles.

— Dette er fortsatt relevant i dag, argumentasjonen dere holder seg, sier van den Hoek.

les også

Presser på for flere milliarder til forskning og mer til fremragende forskning

Etterlyser større stabilitet

Det er imidlertid en betydelig forskjell. I Lamy-rapporten foreslo de en dobling sammenlignet med det åttende rammeprogrammet, Horisont 2020, der det lå nær 80 milliarder euro i potten. Dagens rammeprogrammet er altså en god del større, en dobling betyr derfor en langt større økning i kroner og øre.

Hoek holder likevel fast på at det er nødvendig.

— De siste årene har vist oss hvor viktig det er å investere i forskning og innovasjon, sier han, og legger til at pandemien ikke gjorde det mindre viktig, tvert imot.

I budsjettdiskusjoner må det dessuten settes en grense et sted, sier han, og gjør det klart at de kommer til å arbeide for å vinne gjenklang i sektoren for dette kravet, noe han også tror de vil lykkes med.

I dragkampen om budsjettet for Horisont Europa samlet tunge aktører i sektoren seg rundt et krav om 120 milliarder euro. Kravet ble blant annet reist i et opprop fra organisasjoner som representerer flere hundre universiteter.

les også

Avtale kan berede grunnen for britisk deltakelse i Horisont Europa

Oppropet ble signert av flere norske universiteter, og det ble signert av nederlandske aktører, inkludert Neth-ER, som nå ber sektoren sikte høyere. Samtidig mener de at det på kort sikt må vurderes å øke budsjettet for Horisont Europa, i forbindelse med midtveisevalueringen av rammeprogrammet. «En betydelig økning er avgjørende for å være konkurransedyktige overfor andre regioner i verden, som fortsetter å øke utgiftene til forskning og innovasjon», heter det fra Neth-ER.

De etterlyser også større stabilitet og slår fast at «trenden den siste tiden med å suge midler ut av Horisont Europa for å finansiere nye politiske prioriteringer (...) er en alvorlig skade på stabiliteten og forutsigbarheten til programmet».

Ber om bedre balanse

Dragkampen handler ikke bare om antallet milliarder, den handler også om hva pengene skal brukes til.

Flere aktører har tatt til orde for en dreining der en større del av potten går til den delen av rammeprogrammet som handler om fremragende forskning, kjent som «søyle 1», etter at den relative andelen av budsjettet til denne søylen falt fra 31 til 26 prosent i overgangen fra Horisont 2020 til Horisont Europa.

Krav om bedre balanse mellom anvendt forskning og grunnforskning er gjennomgående i mange av innspillene EU-kommisjonen har fått i fanget. Det handler ikke bare om en annen fordeling mellom de ulike søylene, men også om balansen innad i «søyle 2», som omfatter «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft». Det er her det meste av budsjettet ligger.

Neth-ER sier ikke noe om fordelingen mellom de ulike søylene.

— Vi sier at det må være en god balanse, det gjelder i alle delene av programmet, sier van den Hoek.