Rangering

Sju norske inne på årets Shanghai-rangering

Høgskulen på Vestlandet går fram på Shanghai-rangeringen, året etter at den kom med på listen. Universitetet i Oslo faller, men er på topp blant de norske. 

Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen er blant de sju norske på rangeringen. Her HVL-rektor Gunnar Yttri og UiB-rektor Margareth Hagen.

Brussel (Khrono): Sju norske universiteter og høgskoler er inne på årets Academic Ranking of World Universities (ARWU), bedre kjent som Shanghai-rangeringen.

Dette er en av de mest sentrale internasjonale rangeringene av universiteter og høgskoler. 

Tusen universiteter har plass på listen. De sju norske er de samme som også hadde plass på fjorårets liste.

På topp blant de norske finner vi Universitetet i Oslo (UiO), som tidligere år. UiO har hatt en relativt stabil plassering på rangeringen, men faller noe, fra plass 67 på fjorårets rangering til plass 73 i år. Tilbake i 2020 ble universitetet rangert som nummer 60.

Slik gjør de andre norske det

En som har grunn til å smile over årets liste er rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

I fjor kom høgskolen inn på listen for første gang, de kom da inn i gruppen med plass 901-1000, det samme som Norges Handelshøgskole (NHH). Men mens NHH blir værende på denne plassen, går HVL fram til plass 801—900. 

— Hyggelig og inspirerende, kommenterer Yttri.

Han peker på at metodikken er avgjørende for plasseringen i en slik rangering, og er usikker på akkurat hva som har ført høgskolen opp en klasse i år.

— Men jeg håper jo at arbeidet vårt med kvalitet og en mer forskningsbasert utdanning gjenspeiles i en slik undersøkelse. Vi har et stadig mer internasjonalt perspektiv, både i utdanningen og forskningen, og det tror jeg også kan ha bidratt, sier han.

— Såvidt jeg forstår har de vektlagt helsefag og lærerutdanningen, hvor vi i mitt hode er veldig sterke. Når jeg ser de andre på lista, burde vi vært enda lenger oppe. Men de ser jo på andre fag også, sier Gunnar Yttri.

NTNU nummer to

Nummer to blant de norske er, i år som i fjor, NTNU, som ligger på plass 101-150, det samme som de siste to årene. 

Også Universitetet i Bergen ligger på samme plass som de siste to årene, 301—400.

FAKTA

Universitetsrangering

  • Det finnes en rekke internasjonale rangeringer. Den eldste kjente er Tong University Academic Ranking of World Universities (ARWU), ofte omtalt som Shanghai-rangeringen, som i motsetning til de fleste andre tilsvarende rangeringer ikke har med omdømmefaktoren som en av kriteriene.
  • Andre kjente rangeringer er QS World Univerity Rankings, CWUR (Center for World University Rankings) og Times Higher Education (THES).

UiT — Norges arktiske universitet faller. Mens de i 2021 og 2022 lå på plass 501-600, plasseres de nå på plass 601—700. 

NMBU falt i fjor fra plass 701—800 til 801-900, nå går de opp igjen til samme plass som i 2021, altså 701—800.

34 nordiske inne

Det er til sammen 34 nordiske universiteter inne på årets Shanghai-rangering, seks av dem er inne blant de 100 på topp. 

Høyest blant de nordiske ligger Københavns Universitet, som rangeres som nummer 32. Dette er ett av seks danske universiteter på rangeringen. Det neste på lista er Aarhus Universitet på plass 78.

Sverige har hele 13 utdanningsinstitusjoner på lista. Tre av dem er inne blant de 100 på topp: Karolinska Institutet (37), Uppsala Universitet (82) og Stockholms Universitet (98).

Finland har sju universiteter på lista, like mange som Norge. Ingen av dem er blant de hundre på topp. Høyest ligger Helsingin Yliopisto/Helsingfors Universitet på plass 101—150.

Universitetet på Island er inne på plass 601—700.

Disse topper lista

Harvard University topper rangeringen, noe det har gjort i 21 år. Deretter følger Stanford University og MIT. 

Blant de 10 på topp er det åtte universiteter i USA og to britiske, University of Cambridge og University of Oxford. Den amerikanske dominansen blir ikke veldig mye mindre når vi ser på de neste ti på lista. Blant de 20 på topp er det 15 universiteter i USA, tre britiske, et fransk og et sveitsisk. 

Blant de 100 på topp er det 38 universiteter i USA, deretter følger Kina (11), Storbritannia (8), Australia (7) og Canada (5). 

Men blant topp 1000 finner vi flere universiteter i Kina enn i USA.

En av flere

Dette er en av flere internasjonale rangeringer av universiteter og høgskoler. De ulike rangeringene bruker ulike indikatorer. UiO-rektor Svein Stølen har tidligere overfor Khrono pekt på at den ikke involverer Omdømme-parametre. 

— Det er positivt med godt omdømme, det håper jeg vi har, men vi vet det er universiteter som bruker ressurser på å leie inn folk til hjelp med omdømmet for å lykkes. En rangering uten omdømme har sine fordeler. Noen av de andre rangeringene påvirkes i betydelig grad av omdømme, det gjør ikke denne, sa han til Khrono i forbindelse med 2020-rangeringen. 

Selv om de er mye omtalt og brukt, er slike rangeringer omstridt, som Khrono har skrevet om i flere artikler

Powered by Labrador CMS