Siviløkonom skal «styre» kunst­høgskolen: — Jeg har ingen tro på en «quick fix»

— Jeg ble positivt overrasket, og tenkte umiddelbart at dette var en spennende henvendelse. Men jeg sa også at jeg måtte finne ut av hva dette innebærer og hvilke forventninger som stilles til rollen, sier Idar Kreutzer. 

Han jobber til daglig som direktør i NHO med ansvar for internasjonalt arbeid, privat eierskap og digitalisering. Fra 1. august kunne han også smykke seg med en annen tittel: Styreleder ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). 

Før han takket ja til vervet, måtte han gjøre sin hjemmelekse. Han måtte «snakke med folk» og ha gode samtaler med Kunnskapsdepartementet (KD). Det var de som tok kontakt med Kreutzer for å høre om han kunne være interessert i styreledervervet. 

Det ble «ja» til slutt, og han trekker fram noen hovedgrunner til det. Blant dem er at KHiO er en nøkkelinstitusjon i norsk kulturliv, som han personlig er sterkt engasjert i og den nye strukturen ved kunsthøgskolen med ansatt rektor og ekstern styreleder. 

les også:

Melder seg ut av omstridt herreklubb: – Det kan ikke fortsette

Må se på økonomien

I fjor høst besluttet KHiO-styret, med knappest mulig flertall, å endre styringsmodell fra valgt til ansatt rektor. 

I februar ble det kjent at dekan for arkitektur og design ved NTNU, Marianne Skjulhaug, blir KHiOs første ansatte rektor, mens Kreutzer altså blir den første eksterne styrelederen. 

— Å være med på å etablere den nye styringsmodellen, og sørge for at det blir gjort på en god måte, er en utfordring som jeg blir veldig motivert av, og som jeg ønsker å være med på, sier Kreutzer.

Samtidig kommer ikke Kreutzer utenom den økonomiske situasjonen ved kunsthøgskolen. At departementet ønsket en økonom som første eksterne styreleder, er kanskje ikke overraskende gitt det som har skjedd de siste årene. 

Høye energikostnader og økt husleie gjorde at prognosene i 2022 viste flere titalls millioner i minus dersom høgskolen ikke tok grep. 

For å dekke opp for de negative resultatene har kunsthøgskolen brukt av reservepotten sin. Den er nå tom. Etter et styremøte i juni kunne fungerende direktør Ketil Akerø meddele at KHiO har 121.000 kroner igjen i reservepotten. 

les også:

Bruker av reserve­potten for å redde økonomien: — Vi tømmer det vi har i skuffer og skap

Ingen enkle løsninger

Kreutzer mener det er flere nyanser i KHiOs økonomiske situasjon enn det som fremkommer av avisenes overskrifter. Likevel er han tydelig på at situasjonen er krevende. 

— Den økonomiske situasjonen må håndteres, men det er heller ikke slik at den er svart-hvitt. Det er noen ganske distinkte områder som må håndteres. 

Men det finnes ingen enkle svar på kompliserte spørsmål. Det er Kreutzer klar over. 

— Alle kan komme inn med forenklede kuttløsninger. Det er ikke oppdraget slik jeg ser det. Det er å sikre utvikling og drift av organisasjonen, samtidig som man bidrar til å sikre en sunn økonomisk situasjon, sier Kreutzer. 

Han er varsom med å komme med konkrete forslag som kan være med å bedre KHiOs økonomi før han har hatt sitt første styremøte. 

— Jeg skal være veldig varsom med å ha en fastlåst oppfatning om det. Det jeg kan si er at jeg har ingen tro på en «quick fix». Jeg har mer troen på å jobbe grundig sammen med flinke folk for å finne de best tenkelige løsningene. Det er jeg trygg på at vi skal få til. 

Mange styreverv

Det er ikke tvil om at KHiO har fått seg en erfaren styreleder. Kreutzer kan skilte med en imponerende «styre-CV». Styreleder i Posten Norge fra 2012—19 og Aschehoug Forlag i syv år fram til han gikk av i sommer. Åtte år som styremedlem ved Universitetet i Oslo (UiO). Medlem i Norges Handelshøyskoles Advisory Board. Blant annet. 

— Jeg har en relativt bred styreerfaring fra ulike typer komplekse, kunnskapsbaserte organisasjoner. Det gir en ganske god rolleforståelse, tror jeg. Jeg skjønner relativt godt hva det vil si å være styreleder, og jeg forstår hva styrets rolle er i forhold til en organisasjon. Og mine åtte år som styremedlem ved UiO har gitt meg både innsikt i sektoren og dyp respekt for det arbeidet som gjøres, sier Kreutzer.

Han kommer tilbake til dette med rolleforståelse. 

— Dette er en institusjon med et viktig samfunnsoppdrag, og institusjonen KHiO er satt opp for å gjøre alle disse flinke folkene i stand til å fylle det samfunnsoppdraget med innhold. Det er ikke vår oppgave å gå inn og fylle KHiO med kunstnerisk innhold. Det har man mange flinke folk som gjør. Det er vår oppgave å sørge for at den organisasjonen, den strukturen som er satt opp, den institusjonen som er der, drives, ledes, utvikles på en måte som bidrar til at organisasjonen når sitt mål og formål. 

les også:

Eksterne medlemmer til 10 nye styrer utnevnt

Flere kontroverser

Det har ikke kun vært økonomi som har skapt uro internt ved kunsthøgskolen de siste årene.

I 2017 skylte en #metoo-bølge over KHiO, og det ble kjent at det har vært alvorlige trakasseringssaker ved skolen. To ansatte måtte gå. 

Få år senere blåste det kraftig ved kunsthøgskolen etter en mer eller mindre åpen brevveksling mellom flere studenter, stipendiater og rektor Måns Wrange rundt rasisme ved skolen.

I et av brevene var det et opprop signert av rundt 140 studenter, hvor det krevdes blant annet BIPOC-representasjon (Black, Indigenous and People of Colour) blant ansatte, studenter, avdelinger og grupper.

Studentene bak oppropet skrev også at de ønsker at det innføres obligatorisk antirasistisk opplæring for ansatte og studenter. 

Fem andre medstudenter tok etter hvert til motmæle og uttrykte bekymring for den akademiske friheten ved høgskolen.

Daværende rektor Måns Wrange valgte å gå av, og begrunnet sin avgang med familiære årsaker og den langvarige debatten rundt hans egne forslag til mangfolds- og antidiskrimineringsarbeid ved KHiO.

Tilhenger av nyanser

Kreutzer mener det ikke er naturlig for ham som ny styreleder å kommentere de konkrete sakene som ligger bakover i tid. 

— Hvis vi ser bort fra sakene ved KHiO; Hvilket forhold har du til identitetspolitikk, woke-kultur, og så videre? Er det sånn at denne typen trender kommer først til institusjoner som kunsthøgskolen? 

— Jeg tror det er en riktig observasjon at en institusjon som kunsthøgskolen, som har mange kontaktpunkter mot viktige miljøer nasjonalt og internasjonalt, fanger opp slike trender raskt. Det i seg selv er en styrke som er med på å gjøre institusjonen interessant og viktig. 

Han er tilhenger av den kritiske debatten, men han frykter en økende polarisering i det offentlige ordskiftet. 

— Fordi polarisering kan ofte bidra til å fjerne nyansene, og jeg har til gode å støte på en viktig problemstilling som ikke er nyansert. Jeg lar meg alltid overraske når jeg snakker med folk som ser ting fra et annet perspektiv, og hvor godt de kan argumentere for noe helt annet enn det jeg mener. Å gå inn i ulike prosesser, trender og utviklingstrekk med en respekt for nyansene, er jeg veldig opptatt av.

les også: 

Rasismebråk på Kunsthøg­skolen: — Prøver å rotte mine medstudenter sammen mot meg

Kulturinteressert

Koblingen mellom Kreutzer og kunsthøgskolen er ikke helt tilfeldig. Interessen for kulturfeltet har han hatt siden barndommen med en far som var arkitekt. 

— Han var veldig glad i å tegne og male, og jeg har vokst opp med at han satt ved kjøkkenbordet og tegnet hus og klødde seg hodet og lurte på hvordan det skal løses.

Da Kreutzer var konsernsjef i Storebrand i perioden 2000-2012, jobbet han med å utvikle forsikringskonsernets store kunstsamling, som går for å være en av Norges største private kunstsamlinger. 

På slutten av 1990-tallet ble kunsthistoriker Steinar Gjessing hyret inn til å gå gjennom samlingen og utvikle den videre.

— Jeg hadde ganske tett kontakt med Steinar i den perioden, og engasjerte meg i arbeidet. Det ga meg stor glede, rett og slett. 

Kulturinteressen har spredt seg videre til døtrene, som begge har danset ballett i en årrekke. 

— Mye av deres ungdomstid ble tilbrakt på dansestudio. Jeg har sett den gleden de har hatt av det, og den gleden jeg har av å få lov å følge det. 

Han har stor tro på de positive ringvirkningene det kan ha for næringslivet å være mer åpen for innspill fra kultursektoren og vice versa. 

— For en som jobber mye i næringslivet og har en eksponering mot kulturlivet, har det vært veldig nyttig. Jeg tror det er veldig fint at vi åpner opp for og lar oss inspirere av hverandre. 

les også:

Studentene bruker kunst for å si nei til studieavgift