Styrer mot titalls millioner kroner i underskudd, men vil bruke million­beløp på rekruttering

Den økonomiske situasjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har forverret seg kraftig gjennom året. Allerede i april var strømbudsjettet for 2022 brukt opp og en prognose viser at kunsthøgskolen vil bruke 31 millioner kroner mer på husleie og strøm i 2023 enn de brukte i 2021.

Rektor ved høgskolen, Markus Degerman, fortalte til Klassekampen i forrige uke at høgskolen mangler 64 millioner kroner for å gå i balanse, men at underskuddet kan senkes til rundt 50 millioner hvis høgskolen foretar en drastisk reduksjon i investeringer og bruker av reservepotten høgskolen har liggende.

På spørsmål fra Khrono om tallene stemmer forklarer direktør ved KHiO, Kristel Jæger Skorge, at disse er basert på budsjettbehovene KHiO har for det neste året og at tallene ikke er klart ennå.

I en e-post til Khrono forklarer Degerman at de regner med å ha et underskudd i år på i underkant av 10 millioner kroner.

— Dette skyldes primært økte energi og husleiekostnader som har økt med omtrent 12 millioner, skriver Degerman.

Tilsyn

Avdekket vesentlige mangler ved Kunst­høgskolen

— Hver eneste krone teller

Til tross for de økonomiske utfordringene ble det tidligere i høst vedtatt å bruke 1,5 millioner kroner på konsulenter i forbindelse med overgangen til ny styrings- og ledelsesmodell.

Det fremgår av styrepapirer fra september, da det også ble vedtatt å gå fra valgt til ansatt rektor.

Da saken ble behandlet i styret, var det knappest mulig flertall, seks stemmer for og fem stemmer mot, for ny modell.

I presentasjonen av saken ble det lagt vekt på at en overgang til ny modell vil kreve at eksterne konsulenter blir hyret inn for å gi «rekrutteringsbistand i forbindelse med rekruttering av rektor og evt. øvrige stillinger», og til det omfattende arbeidet med å rigge organisasjonen for en ny modell i en tid der andre administrative ressurser er bundet opp i håndteringen av blant annet et Nokut-tilsyn.

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Merete Mørk Lingjærde, reagerer på summen som er foreslått.

— Da saken var oppe i styret, reagerte jeg på at de godtok summen gitt den økonomiske situasjonen ved høgskolen. Det er ikke uvanlig å bruke konsulenter i en ansettelse av en rektor, men denne summen er veldig høy i en tid der hver eneste krone teller, sier Lingjærde.

Flere lederstillinger

Skorge forklarer at beløpet som er vedtatt, er en ramme som skal dekke bistand i rekrutteringsarbeidet av flere lederstillinger i den nye organisasjonen og i prosessen med å legge om til en ny organisasjonsmodell.

— Kunsthøgskolen har små og sårbare administrative miljø uten spisskompetanse innen topplederrekruttering og organisasjonsutvikling. Det kan derfor bli nødvendig med ekstern bistand i ulike faser av denne prosesser for at Kunsthøgskolen skal komme i mål på en god måte innen 1. august 2023 når den nye organisasjonen skal være på plass, skriver Skorge i en e-post til Khrono.

Kan få store konsekvenser

Den økonomiske situasjonen ved KHiO gjør at flere kortsiktige sparingstiltak er blitt iverksatt, som å skru ned temperaturen i byggene fra 22 til 19 grader og reise mindre.

— Vi vurderer derfor tiltak som å kutte i investeringer til nytt utstyr og oppgradering, vurdere arealbehov, redusere faglig aktivitet, redusere behov for støttetjenester og reforhandle avtaler. Vi jobber også med å øke inntektssiden, skriver Degerman til Khrono.

Men økte strøm- og leiekostnader er kun deler av forklaringen. Resten av underskuddet handler om manglende kostnadskontroll, ifølge rektor Degerman.

— Det er helt klart at vi ikke bare kan peke på eksterne faktorer, sa han til Klassekampen, og opplyser at ledelsen er i kontakt med Kunnskapsdepartementet om saken.

— Jeg er bekymret for skolen, og jeg ser hvilket press dette legger på dem som jobber her. Hadde vi hatt mer tid, er jeg sikker på at vi ville ha klart å løse det. Men dette blir hardt, sa rektoren.

I forslaget som er sendt ut til KHiOs avdelinger og seksjoner for å redde neste års budsjett, foreslås det et kutt på 20 prosent. Det vil få store konsekvenser, mener hovedtillitsvalgt i NTL ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Anders Hamre.

— Sannsynligvis vil det bety færre studieplasser, ansettelsesstopp, færre reiser, kutt i bruken av gjestelærere, kanskje vil også enkelte studieprogram settes på pause. Uansett hvordan du vrir og vender på det vil det gå utover kjernevirksomheten vår, sier Hamre.

Ifølge Degerman er ikke avdelingenes og administrasjonens budsjettrammer bestemt ennå, men «reduksjonen blir sannsynligvis en god del mindre enn 20 prosent», skriver han i en e-post til Khrono.

Vært for ambisiøse

Både Hamre og Lingjærde tror det er lite sannsynlig at de ansattes stillingsvern blir utfordret, men begge mener situasjonen er svært alvorlig.

— Hvis vi skal forholde oss til et kutt på 20 prosent i budsjettene, klarer vi det ikke. Samtidig er det viktig å si at avdelingene har holdt seg innenfor budsjettrammene som har blitt gitt av ledelsen, sier Lingjærde.

Hamre mener at deler av underskuddet skyldes at kunsthøgskolen har vært for ambisiøse.

KHiO ble i 2015 akkreditert som vitenskapelig høgskole og har siden den gang opprettet flere mastergrad- og doktorgradsprogrammer. Samtidig har administrasjonen vokst.

Men vokst har ikke bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet, ifølge Hamre.

— Vi har spist mer og mer av det økonomiske slingringsmonnet vårt. Økonomien har over flere år blitt stadig mer presset. Vi så de underliggende budsjettutfordringene i 2017-19 også. Under pandemien ble disse utfordringene kamuflert av lavere aktivitet og dermed pengebruk. I motsetning til en del andre utdanningsinstitusjoner under pandemien klarte ikke KHiO å bygge opp en større reserve, som kunne brukes til å takle de økte strømkostnadene, sier Hamre.

Burde ropt varsko tidligere

Hamre kaller det den største økonomiske krisen han har vært igjennom i løpet av sine 20 år ved kunsthøgskolen.

Også dekanene ved kunsthøgskolen har ropt varsko.

«Vi var sterkt presset allerede før budsjettforslaget kom. Nå kan hele studieprogrammer være truet», skrev seks dekaner i en felles kronikk i Aftenposten i forrige uke.

I Klassekampen ber de denne uka om nødhjelp fra regjeringen for å takle de økte strømutgiftene. De mener det foreslåtte kuttet på 20 prosent vil ramme fagmiljøene hardt.

— For opera, deler av dans og teater vil vi måtte stoppe opptak fordi det er så kostnadskrevende, sier Victoria Meirik, dekan på avdeling Teaterhøgskolen, til Klassekampen.

Lingjærde i Forskerforbundet er kritisk til at ledelsen ikke ropte varsko før i september i år.

— Økte strømprisen og prisveksten generelt har ikke kommet brått på noen. Jeg stiller meg undrende til at man ikke gjorde tiltak tidligere på året. Vi ser nå hvor mye vi sparer hver uke på strømtiltak. Det burde vi ha tenkt på for lenge siden.

Flere ble tatt på senga

Rektor Degerman og direktør Skorge mener det er et godt spørsmålet. De mener en mulig forklaring ligger i kunsthøgskolens aktiviteter.

— Det kan anføres at kunsthøgskolen har mange strømkrevende studentrelaterte aktiviteter, for eksempel dyre brenneovner og dansestudio som må være varme. Det er jo heller ikke slik at vi er alene om å «bli tatt på senga». En hel sektor er blitt overrasket av kostnadsøkningene, og energisparende tiltak er nylig blitt innført også andre steder, skriver de i en e-post.

Den økonomiske situasjonen skal diskuteres på KHiOs styremøte tirsdag 25. oktober.

Dramatisk uke på KHIO

Rasismebråk på Kunsthøg­skolen: — Prøver å rotte mine medstudenter sammen mot meg