Debatt ● Torger Kielland
Sikt bommer om grunnlagene for plagiatkontroll
Sikt legger i en nylig publisert utredning rettsgrunnlagene på strekk. Verken implisitt samtykke fra studentene og eller universitets- og høyskoleloven § 3—9 gir rettslig grunnlag for å fremstille eksemplar av innleverte oppgaver i plagiatkontroll av andre studenters oppgaver.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Sikt publiserte i forrige uke en utredning om bruk av innleverte eksamensbesvarelser og oppgaver i plagiatkontroll av andre besvarelser. Det legges her til grunn at både implisitt samtykke fra studentene og universitets- og høyskoleloven § 3—9 gir rettslig grunnlag for å fremstille eksemplar av innleverte oppgaver i plagiatkontroll av andre studenters oppgaver. Dette er en tolkning Sikt bør ta en runde til med.
Besvarelser studenter leverer som en del av studiet, enten det er som obligatoriske oppgaver eller som eksamensbesvarelser, vil i praksis være beskyttet av opphavsrett etter åvl. § 2. Ved bruk av slike oppgaver i plagiatkontroll, fremstilles det midlertidige eksemplar av besvarelsene etter åvl. § 3. Slik eksemplarfremstilling krever samtykke fra studenten som opphaver eller et annet rettslig grunnlag.
Sikt legger i utredningen til grunn at studentene har gitt et implisitt samtykke til bruk av egne besvarelser til bruk i plagiatkontroll av andre oppgaver.
Etter det såkalte spesialitetsprinsippet i åndsverkloven § 67 andre ledd, kan opphaver ved overdragelse av opphavsrett «ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for». Bestemmelsen gir uttrykk for en tolkningsregel om at opphavsrettsoverdragelser skal tolkes innskrenkende i opphavers favør dersom noen annet ikke «klart» fremgår. Spesialitetsprinsippet utelukker ikke at avtaler om overdragelse av opphavsrett inngås stilltiende. Den omstendighet at det ikke finnes et uttrykkelig grunnlag for overdragelsen vil imidlertid telle med i vurderingen av om det er «klart» at en overdragelse foreligger.
Dette er en tolkning Sikt bør ta en runde til med.
Torger Kielland
I enkelte tilfeller kan videre behandling av en oppgave knytte seg så nært opp til innlevering av oppgaven at studentene må anses å ha stilltiende akseptert at det fremstilles eksemplar av den. Det ligger i sakens natur at det må fremstilles digitale eksemplar av en oppgave som leveres digitalt for at denne skal kunne kommenteres og/eller sensureres. Som jeg har påpekt i et tidligere arbeid må studentene etter omstendighetene derfor anses å stilltiende ha akseptert at det fremstilles eksemplar av leverte oppgaver i forbindelse med sensur.
Dette er imidlertid noe annet en bruk av leverte oppgaver til plagiatkontroll av senere oppgaver. Sikt argumenter for det første med at «[p]lagiatverktøy er nødvendig for å kunne gjennomføre sensur på en betryggende måte» (s. 7). Dette er åpenbart riktig fra institusjonens ståsted. For den enkelte student som leverer en besvarelse er derimot formålet med innleveringen utelukkende at denne skal kunne kommenteres og/eller sensureres. Det ligger derfor åpenbart utenfor formålet med en innlevering at denne også skal kunne brukes i plagiatkontroll av senere oppgaver.
Det argumenteres videre med at «[p]lagiatkontrollverktøy har … vært brukt ved norske utdanningsinstitusjoner over lang tid, og det har ikke vært hemmeligholdt at tidligere innleveringer blir benyttet i denne kontrollen» (s. 7).
Det bygges her på et form for passivitetsargument: Studentene har vært klar over at innleverte oppgaver brukes i plagiatkontroll, og har derfor stilltiende akseptert bruken. Stilltiende aksept ved passivitet forutsetter imidlertid at studentene har et handlingsalternativ. For studentene er det imidlertid ikke noe reelt alternativ å la være å levere obligatoriske oppgaver eller gå opp til eksamen fordi de vet at oppgavene som leveres vil bli brukt i plagiatkontroll. Studentene har heller ingen mulighet for å ta forbehold mot at de ikke er bundet av institusjonens praksis om bruk av oppgaver i plagiatkontroll.
Det er derfor ikke grunnlag for å konstatere at studenter som har levert besvarelser som obligatoriske oppgaver og til eksamen, stilltiende har samtykket til at disse brukes i plagiatkontroll av senere oppgaver.
I utredningen legges det videre til grunn at bruk av innleverte besvarelser i plagiatkontroll av senere besvarelser, kan begrunnes i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3—9. Paragraf 3—9 regulerer eksamen og sensur av innleverte besvarelser ved universitet og høyskoler. Det påpekes i utredningen at «[p]lagiatkontroll … er … et nødvendig verktøy for å oppnå formålet i uhl. § 3—9 om at kandidatens kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte og slik sikre det faglige nivået ved vedkommende studium» (s. 10). Med henvisning til forarbeidene konstateres det at § 3—9 er en formålsbestemmelse som har til formål å gjennomføre «en faglig betryggende og upartisk prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter» (s. 10). Samtidig fremheves det at bestemmelsen «pålegger … en form for plikt til å «sørge for» denne vurderingen».
Formålet med § 3—9 relaterer seg til sensur av besvarelser som ligger til vurdering. Det er ikke tvilsomt at bestemmelsen gir grunnlag for eksemplarfremstilling av besvarelsen som er gjenstand for plagiatkontroll i forbindelse med vurdering av denne besvarelsen. Dette påpekes også i utredningen.
Bruk av innleverte besvarelser til plagiatkontroll av andre besvarelser ligger imidlertid utenfor formålet med § 3—9.
Torger Kielland
Når det legges til grunn at § 3—9 også gir grunnlag for bruk av alle innleverte besvarelser til plagiatkontroll av senere besvarelser, svikter imidlertid begrunnelsen. Utredningen legger til grunn at «dersom databasen ikke inneholder tidligere studentarbeider og eksamensinnleveringer, vil det ikke være mulig å foreta automatisk kontroll opp mot slike upubliserte arbeider. Dette vil i vesentlig grad vanskeliggjøre en faglig betryggende og upartisk vurdering av innleveringene.» (s. 11)
Dette er det ikke vanskelig å være enig i. Bruk av innleverte besvarelser til plagiatkontroll av andre besvarelser ligger imidlertid utenfor formålet med § 3—9. At en besvarelse også er nyttig i plagiatkontroll av andre besvarelser ligger klart nok utenfor formålet om å gjennomføre «en faglig betryggende og upartisk prøving av» studentens «kunnskaper og ferdigheter». Det er ingenting i ordlyden eller forarbeidene som tilsier en så vid tolkning av formålet med uhl. § 3—9.
Det finnes jo også andre kilder som vil være nyttige i plagiatkontroll, som lærebøker og andre fagbøker. Satt på spissen innebærer Sikts tolkning av uhl. § 3—9 at også slike arbeider kan brukes i plagiatkontroll fordi bruk av disse er nødvendig «for å ivareta institusjonens ansvar for å ivareta forsvarlig prøving av kandidaten» (s. 11). Dette er åpenbart ikke tilfellet.
Som utredningen påpeker, hadde «en klarere regulering av dette … vært hensiktsmessig». Det er nok en ganske klar indikasjon på at uhl. § 3—9 ikke holder som rettslig grunnlag for bruk av innleverte besvarelser i plagiatkontroll av andre studenter.
