opphavsrett

Sikt mener plagiatkontroll er lovlig: — Bommer fullstendig, sier advokat 

Eksperter mener universitetene og høgskolene krenker studentenes opphavsrett. Men nå konkluderer organet Sikt med at det er lov å bruke andres studentoppgaver for å avsløre fusk.   

Advokat Magnus Stray Vyrje sier han så fram til å lese vurderingen av plagiatkontrollen. — Det har jeg nå gjort, med stor skuffelse. Vurderingen fremstår som uforståelig svak, mener Vyrje. Her fra Borgarting lagmannsrett i fjor.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

— Dette er et pågående lovbrudd som må stanse med en gang, uttalte advokat Magnus Stray Vyrje til VG i februar.

Han og to andre opphavseksperter, førsteamanuensis Torger Kielland og professor Olav Torvund, stilte seg tvilende til at universiteter og høgskoler har lov til å bruke innleverte studentoppgaver til å kontrollere andre oppgaver for plagiat.

 — Jeg kan selv ikke se det annerledes enn at studentene kan ha krav på flere hundre millioner i vederlag, uttalte Vyrje, som også skrev leserinnlegg om dette i Khrono.

Det er det statlige organet Sikt som er ansvarlig for plagiatkontrollsystemet. Det heter Ouriginal og brukes av 27 utdanningsinstitusjoner.

Nå har Sikt gjort en vurdering av dagens praksis.­ Konklusjonen er at den er lovlig.

«Vi har funnet at lagring av den enkelte students besvarelse, i database som tilhører den enkelte utdanningsinstitusjon, og videre bruk av denne besvarelsen til plagiatkontroll, både av studentensbesvarelse og andre studenters besvarelse, faller innenfor hva utdanningsinstitusjonen har anledning til», heter det i den juridiske vurderingen. 

— Stor skuffelse 

Advokat Magnus Stray Vyrje er ekspert på opphavsrett. Han sier han så fram til å lese Sikts vurdering.

 — Det har jeg nå gjort, med stor skuffelse. Vurderingen fremstår som uforståelig svak, mener Vyrje. 

Vurderingen er utarbeidet av Sikts jurister, med bistand fra jurister i universitets- og høgskolesektoren og Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.

Det er på det rene at universiteter og høgskoler laster opp studentoppgaver uten å hente inn tillatelse fra studentene. Når studenter leverer inn oppgaver, sjekkes de for tekstlikhet i tidligere innleverte oppgaver, både ved egen institusjon og andre universiteter og høgskoler.

Dette gjorde for eksempel også universitetene da de sjekket masteroppgavene til statsrådene Ingvild Kjerkol og Sandra Borch. De fant blant annet at Kjerkol og Borch hadde kopiert fra tidligere leverte masteroppgaver, og felte dem for fusk.

 — I utgangspunktet krenkelse av opphavsretten 

Sikt fastslår riktignok at studentarbeider er åndsverk, og at studenter normalt har opphavsretten

De skriver at bruk av besvarelsene i plagiatkontroll medfører såkalt «eksemplarfremstilling» av studentoppgavene. 

I utgangspunktet er dette en krenkelse av studentenes opphavsrett, med mindre det med mindre det foreligger en avtale om bruk, eller annen hjemmel, skriver Sikt. 

Men i Sikts juridiske vurdering står det videre at utdanningsinstitusjonene kan gjøre inngrep i studentenes rettigheter, dersom de har lovhjemmel for dette. 

Sikt har kommet til at dette inngrepet kan hjemles i universitets- og høgskoleloven. Der gis institusjonene gis myndighet til å sikre at vurdering av studenters arbeid er faglig betryggende.

Dette tolker Sikt til å inkludere bruk av plagiatverktøy for å sikre at innsendte arbeider er studentenes egne.

«Dersom databasen ikke inneholder tidligere studentarbeider og eksamensinnleveringer, vil det ikke være mulig å foreta automatisk kontroll opp mot slike upubliserte arbeider. Dette vil i vesentlig grad vanskeliggjøre en faglig betryggende og upartisk vurdering av innleveringene», står det i vurderingen. 

Uten plagiatverktøyet vil plagiat ikke bli fanget opp, og det blir «vilkårlig hvem som eventuelt får sine oppgaver stanset», ifølge Sikt. 

— Lite tyngende 

Sikt mener videre at inngrepet er «lite tyngende» fordi studentene ikke mister rettighetene til oppgavene. Videre foregår bruken i et «lukket system», slik at kun de som har tjenstlig behov for det, ved den enkelte utdanningsinstitusjon, har tilgang til besvarelsene. Sikt understreker også at den enkelte student står fritt til å selge eller dele egen oppgave med andre, selv om oppgaven gjenbrukes av utdanningsinstitusjonen i plagiatkontrollen.

Dessuten mener Sikt at det sannsynligvis foreligger en «stilltiende avtale» mellom institusjonene og studentene om bruken.»

Derfor er advokaten uenig 

Advokat Magnus Stray Vyrje har en rekke innvendinger mot Sikts vurdering. 

Han protesterer mot at Sikts argument om at inngrepet er «lite tyngende». 

 — Åndsverkloven sondrer imidlertid ikke mellom små og store inngrep. Avgjørende er om verksbruken er lovlig. Er den ikke det, er verksbruken ulovlig og må opphøre. Allerede her bommer Sikt fullstendig, skriver han til Khrono. 

Vyrje er advokaten til studenten i den profilerte rettssaken om selvplagiat, som skal opp i Høyesterett til høsten.

Han sier videre at studentenes opphavsrettslige beskyttelse er ikke svakere enn lærebokforfatterens beskyttelse. Sikt har nettopp avklart bruken av lærebokforfatternes åndsverk med organisasjonen Kopinor.

 — Ettersom Kopinor ikke forvalter studentens opphavsrettigheter, må klareringen foretas med den enkelte student, argumenter Vyrje. 

 — Lovforståelsen er misforstått

Han kjøper heller ikke argumentet om at inngrepene foregår i et «lukket system» der bare de med behov for å gjennomføre plagiatkontroll har tilgang. 

 — Lovforståelsen er også her misforstått. Ulovlig verksbruk blir ikke lovlig bare fordi den skjer i et lukket system, selv om de som utfører verksbruken har et legitimt behov.

Advokaten protesterer også på at studentene «implisitt skal ha godtatt gjenbruken». 

 — Virkelig? For det første, dersom Sikt har rett i at gjenbruken er opphavsrettslig tillatt, behøver ikke studentene samtykke. Da har institusjonene hjemmel i lov. For det andre, bygger åndsverkloven på et motsatt prinsipp. Avtaler om bruk av åndsverk skal tolkes innskrenkende, det vil si i opphavsmannens favør.¨

Vyrje presiserer at det han uttaler seg om er hvorvidt institusjonene, i ettertid, har lov til å gjenbruke studentenes arbeider for å avdekke fusk hos andre studenter, også ved andre institusjoner. 

Han bestrider ikke at institusjonene har anledning til å foreta plagiatkonttoll av studentens egne besvarelser, men at det er gjenbruken han anser problematisk.

Les også: Den juridiske vurderingen til Sikt

Slik svarer Sikt på kritikken

Terje Mørland

Sikt har blitt forelagt kritikken fra Vyrje. Divisjonsdirektør for utdanning og administrasjon, Terje Mørland kommenterer slik: 

— Sikt har sett på det rettslige grunnlaget for plagiatkontroll, og vurdert dette ut fra flere lovverk, både åndsverkloven, forvaltningsloven og universitets- og høyskoleloven. Vi har konkludert med at det er hjemmel for dagens plagiatkontrollpraksis i UH-loven, og dette er en vurdering vi står inne for.

Nå råder de institusjonene til å tydeliggjøre lovgrunnlaget overfor studentene. 

— Institusjonene har nå fått vår vurdering, og de har også fått et råd fra oss om å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget for eksisterende praksis overfor studenter. Det er opp til den enkelte institusjon hvorvidt de følger opp våre vurderinger og råd, forteller Mørland. 

Endringslogg 4. mai 2024 kl 11.40: Lagt til presiering fra Magnus Stray Vyrje om at han uttaler seg om lovligheten av gjenbruk i ettertid, for å avdekke fusk hos andre studenter. 

Oppdatert og endret kl. 15.56 lørdag 4.mai med opplasting og lenke til Sikts juridiske vurdering. 

plagiat plagiatkontroll fusk magnus stray vyrje nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS