Debatt om forskning: «Sikkerhetsloven står over akademisk frihet»

— Sikkerhetsloven står over akademisk frihet.

Kenneth Ruud er administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, og med det en av de som kommer godt ut av den varslede omprioriteringen av kontanter fra universitets- og høgskolesektoren og til forsvaret.

— Jeg tror og håper at ingen forskere i Norge egentlig mener at akademisk frihet legitimerer at vi skal gjøre nasjonen Norge mer utsatt for vellykkete angrep, eller bidra til å svekke eget forsvar, fortsetter Ruud.

sikkerhet

Vil ha forsvar og sikkerhet inn i Forskningsrådet

Mener forskere må tenke militært

Tirsdag sitter FFI-direktøren i panelet når Khrono arrangerer debatt om «hemmelig» forskning i sikkerhetspolitikkens navn. 

Der møter han tidligere fenrik i forsvaret, professor, og for tiden statsråd, Oddmund Hoel, styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd, prorektor Tanja Storsul fra OsloMet og Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

Debatten foregår på Scene Domus Bibliotheca i Oslo, og strømmes på våre sider fra klokken 14.00.

Blant spørsmålene er blant annet hva det er som skal være hemmelig, og hva som skal være åpent? Og hvem skal bestemme?

Ruud mener at alle som forsker må forstå hvordan en tenker militært. Både hvordan en potensiell motstander tenker, og hvordan Norge tenker forsvar, for å kunne gjøre en vurdering her.

— Spørsmålet forskerne må stille seg er om de er komfortable med at en motstander har tilgang til den teknologien og kunnskapen de sitter på, og om det vil gi motstanderen et overtak de ikke vil at vedkommende skal ha. Kommer du dit må du tenke deg om før du publiserer noe.

Forsvar

Forsvarssjefen vedgår at de hemmeligstempler for mye 

Sovjetisk forskning hjalp USA

Hvilke typer teknologi og kunnskap det er som bør båndlegges er ikke alltid like åpenbart, forteller Ruud, og viser til en åpen sovjetisk forskningsartikkel skrevet av Pyotr Ufimtsev i 1962. Det skulle ta rundt 20 år før teknologien var på et sted der funnene i artikkelen kunne brukes militært.

— De hadde forsket på vilkårlige geometrier og radaravbilding. En amerikansk ingeniør leste artikkelen, og så at dette kunne brukes til å utvikle fly som ikke vises på radar, noe som igjen førte til at vi fikk spionflyene som kunne avdekke hvor Sovjetunionen hadde missilene sine.

— Dette viser at selv tilsynelatende harmløs forskning kan ha militær anvendelse.

— Så hvem sitt ansvar skal det være å passe på hvor grensen går?

— Institusjonene må ha noen overordnede rammer og et overordnet ansvar, men det er forskerne som er på forskningsfronten og kan gjøre vurderinger av skadepotensialet hvis kunnskapen tilfaller noen de ikke ønsker at den skal tilfalle, sier direktøren.

— Et sett med regler som gir fasitsvar for alle typer forskning er ikke mulig. Det vil bare bli alt for omfattende og vagt.

NTNU

NTNU og Forsvaret i tett samarbeid om ny master

Storsul: — Nesten all kunnskap kan misbrukes

Prorektor Tanja Storsul ved OsloMet er skeptisk til eksempler som det fra den kalde krigen.

— Hvis vi følger det resonnementet helt ut er det mye som ikke kan deles. Nesten all kunnskap kan misbrukes, og det er umulig å si hvordan noe kan brukes 10 til 20 år frem i tid, mener hun.

— Risikoen for at vi er for forsiktige, og med det sakker akterut både som kunnskapsnasjon og samfunn er veldig stor hvis vi blir for redde. Vi skal ikke være naive, vi skal være realistiske og ta det på alvor, men jeg er urolig for at vi blir så forsiktige at vi stiller oss som samfunn i en dårlig situasjon. Europa sliter med å henge med i kunnskapsutviklingen. Da kan vi ikke stenge oss inne.

— Så åpent som mulig, så lukket som nødvendig var det noen som skrev i et innlegg hos oss i sommer. Det er der du også lander?

— Ja, men så kan det være vi er forskjellige steder på skalaen. Forskningssystemet må ha noe forskning som foregår i lukkede kammer, og som bare kommuniseres til våre nærmeste allierte. Men vi som er i universitets- og høgskolesektoren må ha som utgangspunkt at alle vitenskapelige resultater skal publiseres i offentlig tilgjengelige kanaler. Gjør vi ikke det river vi grunnen under andre deler av virksomheten vår, og det vil være skadelig for tilliten til forskningen.

sikkerhet

PST slår alarm i Bodø: — Russerne gjør hjemmeleksen sin

Ser en holdningsendring

FFI-direktøren påpeker at alle forskere selv vil kunne velge om de ønsker å forske på ting som må graderes, men de må forstå når de nærmer seg denne grensen for å kunne ta valget.

— Det er jo ikke uvanlig med forskningsprosjekter med næringslivet hvor det legges begrensninger på hva som kan publiseres. Hvorfor tror du da det kommer reaksjoner når det gjelder forsvarsforskning?

— Dels tror jeg det handler om at det ikke har vært den helt store interessen for å drive med militær forskning ved universitetene og høgskolene. Og i tillegg oppleves det kanskje som at myndighetene nå skal se forskerne over skulderen og si ja eller nei til hva de kan publisere.

Ruud legger ut om geopolitikk, om hvordan krig i Europa har gått fra å være en teoretisk mulighet til en realitet, om hvordan mye av det det forskes på både kan anvendes militært og sivilt.

— Jeg vil si at vi burde hatt et mer bevisst forhold til dette tidligere. Teknologi- og kunnskapsoverføring har jo alltid vært en problemstilling. Og så er det to dimensjoner her: På den ene siden ønsker vi å passe litt mer på forskningen som skjer rundt omkring for å forsikre oss om at det ikke brukes av motstandere til å skade oss, og så ønsker vi også i større grad å bruke forskningsmiljøene i sivil sektor til å bygge en bedre forsvarsevne. Men vi skal ikke tvinge noen. 

Samtidig har han sett en holdningsendring de siste årene, forteller han.

— For fire år tilbake var nok motstanden mot militærforskning større enn det den er i dag ved universitetene. Samtidig er ikke krig bærekraftig. Det er forakt for liv, for å sitere Nordahl Grieg. Men vi må forholde oss til at det ikke er alle som tenker på den måten, og dermed må vi være beredt til å kunne forsvare oss. Målet med det norske forsvaret og Nato er å unngå at noen i det hele tatt angriper oss.

forskningssamarbeid

Nye retningslinjer: Slik skal forskere unngå å bli spionert på

Frykter for tilliten

Prorektor Storsul mener på sin side at vi skal være forsiktige med å kaste om på forholdet til hemmelig og offentlig forskning bare fordi det er en krig i nabolaget.

— Vi kan ikke bare si at nå er verden annerledes, så nå må vi snu oss helt om. I hvert fall ikke uten å ta en ordentlig diskusjon om det. Dette er ikke en enkel diskusjon, men vi har en rolle og noen verdier å ivareta også. Vi skal bidra med kunnskap, sier hun.

— Det å gå inn i hemmelig forskning som et offentlig universitet som har plikt til å offentliggjøre, det vil være en veldig annen rolle enn den vi har i dag. Motivene for å ikke publisere kan raskt trekkes i tvil dersom vi begynner å unnta noen av forskningsresultatene fra offentligheten. Og da mister vi også grunnlaget for vår tillit.