1200 forskere møtes i Bodø. PST slår alarm

På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

— Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

— Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

— Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

«Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

I statsråd i dag fikk statssekretær Ivar Bühring Prestbakmo avskjed i nåde som statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Dermed står Hoel nå uten statssekretær.

Prestbakmo utnevnes som statssekretær for kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

— Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

Sittende leder i Parat Unn Kristin Olsen gikk til valg mot nestleder Anneli Nyberg på landsmøtet, og vant.

– Jeg vil takke landsmøtet for støtten og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen i en pressemelding.

Olsen får tre nye år som Parat-leder. Rune Berge, som var innstilt av valgkomiteen, ble valgt til nestleder. I dag er Berge konserntillitsvalgt i Schibsted.

Olsen sier arbeidslivs- og samfunnspolitisk program vil være førende for hennes arbeid i perioden 2025 til 2027.

På samme dag fikk Høgskulen i Volda hele tre nye professorer.

Torsdag fikk Mathias Nygaard og Jonas Gamborg Lillebø ved Institutt for religion og Livsyn, og Marit Ulvund ved Seanse — Senter for kunstproduksjon opprykk til professor, skriver Høgskulen i Volda på sin nettside.

— Det var som å stå på siste eksamen, og det var deilig! Jeg regner det som et av de store privilegiene jeg har fått i livet, at jeg har fått en såpass omfattende utdanning, og at jeg får fortsette å lære, sier professor Marit Ulvund.

— Jeg har jobbet for dette en del år, så det betyr jo selvsagt en god del å «få det til». Det er mye hardt arbeid som ligger bak. Som filosof kan jeg ikke dy meg for å gi et filosofisk svar også, selvsagt. Det filosofiske svaret er da at en lever framlengs, men forstår bakover. Hva noe betyr, vet en først senere, sier professor Jonas Gamborg Lillebø.

— Ofte blir veien til mens man går, og det er ikke alltid lett å sjå hvor ferden går. Iblant gjør man feil og må begynne på nytt. Men plutselig har man passert en slik milepæl. Det betyr vel at noe av det jeg har gjort, ble riktig, sier professor Mathias Nygaard.