debatt:

Signerer du med akademisk tittel bør du ha kompetanse på det du uttaler deg om

Dersom enkelte av våre ansatte allikevel skulle komme med lovstridige ytringer for eksempel for å fremme private synspunkter, kan ikke dette forsvares, skriver rektor ved NTNU, Anne Borg.

De viktigste kontrollpunktene vi har for å unngå at undervisning og veiledning blir påvirket av rasistiske meninger er fagfellesskapet og debatten som går mellom ansatte og mellom ansatte og studenter, skriver Anne Borg, rektor ved NTNU. Foto: Leikny Havik Skjærseth
De viktigste kontrollpunktene vi har for å unngå at undervisning og veiledning blir påvirket av rasistiske meninger er fagfellesskapet og debatten som går mellom ansatte og mellom ansatte og studenter, skriver Anne Borg, rektor ved NTNU. Foto: Leikny Havik Skjærseth
Publisert Oppdatert

I en artikkel i Khrono 27.februar tar postdoktor Tone Sommerfelt opp flere store og prinsipielt viktige spørsmål om ytringsfriheten på universitetet. De samme spørsmålene har hun også stilt i et brev til meg og NTNUs styre.

Som rektor vil jeg understreke at ytringsfrihet er en grunnleggende verdi ved NTNU, som i det demokratiske samfunnet vi er en del av. Vitenskapelig ansatte på universitetet har også en særskilt rettighet til akademisk ytringsfrihet, som er nedfelt i Universitets- og høyskoleloven. Ytringsfriheten har vide rammer i Norge og universitetets ansatte kan uttale seg om hva de vil både på jobben og i fritiden. Samtidig vil jeg minne om at «respektfull» er nedfelt som en av NTNUs grunnverdier.

...studenter ved NTNU skal ha et forsvarlig læringsmiljø, og dette innebærer blant annet vern mot diskriminering og trakassering.

Anne Borg

Så er det slik at vi i noen helt spesielle situasjoner må balansere mellom flere hensyn. For blant annet å beskytte enkeltpersoner og minoritetsgrupper er det enkelte lovbestemte unntak fra ytringsfriheten som vi alle må innrette oss etter. Ansatte har også en lojalitetsplikt ovenfor sin arbeidsgiver som under gitte omstendigheter kan begrense ytringsfriheten. Imidlertid skjer dette bare helt unntaksvis, og her beveger vi oss inn i et vanskelig juridisk farvann hvor mange faktorer spiller inn.

Sommerfelt spør også om når ansatte kan bruke en akademisk tittel. Formidling er jo en av universitetets hovedoppgaver, og NTNU har som uttalt mål at vi skal øke vår deltakelse i samfunnsdebatten. Det betinger at ansatte uttaler seg fritt og av og til også om emner i ytterkantene av sitt eget fagfelt. Samtidig så er det nok vanlig å vise til at man faktisk har kompetanse på det fagområdet man uttaler seg om. Dette er også nedfelt for eksempel i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora. Her står det at «forskeren bør bidra til det offentlige ordskifte med vitenskapsbasert argumentasjon».

For å ta et hypotetisk eksempel så vil en professor i vannkraft som uttaler seg om kreftforskning, ikke ha mer legitimitet på dette fagfeltet enn folk flest. Da vil det være lite hensiktsmessig å titulere seg som professor.

Sommerfelt er også opptatt av hvordan man kan sikre at studenter ikke møter rasistiske holdninger i undervisningen. Mitt inntrykk er at ansatte flest på NTNU opptrer saklig og gjennomtenkt når de ytrer seg offentlig. Dersom enkelte av våre ansatte allikevel skulle komme med lovstridige ytringer for eksempel for å fremme private synspunkter, kan ikke dette forsvares. På generelt grunnlag vil jeg samtidig understreke at studenter ved NTNU skal ha et forsvarlig læringsmiljø, og dette innebærer blant annet vern mot diskriminering og trakassering.

De viktigste kontrollpunktene vi har for å unngå at undervisning og veiledning blir påvirket av rasistiske meninger er fagfellesskapet og debatten som går mellom ansatte og mellom ansatte og studenter. Vi ser også at studenter og kolleger stort sett sier fra hvis de opplever kritikkverdige forhold. Hvis vi får saker der studenter blir utsatt for krenkelser eller trakassering, har vi rutiner for å håndtere dette.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er, og skal være, stor takhøyde for ulike meninger på NTNU. Ansatte utfordrer og angriper ledelsen, studenter protesterer og lager opprop, forskere fra ulike enheter er fykende faglig uenige. Dette er symptomer på at ytringsfriheten virkelig lever, slik den bør og skal gjøre på et universitet.