NTNU blir bedt om å svare på når man kan bruke en akademisk tittel og ikke
Ytringsfrihet. Forskere må være tydelige på hva de uttaler seg om som forskere, og hva de uttaler seg om som engasjerte samfunnsborgere, sier postdoktor Tone Sommerfelt. Hun ber NTNU klargjøre hva en vitenskapelig ansatt kan si og ikke.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert)
— Vi må verne om den akademiske friheten, sier noen. Det er jeg hjertens enig i. Men hva dersom den akademiske friheten for noen grupper innskrenker den samme friheten for andre?
Det er Tone Sommerfelt som spør. Hun er postdoktor ved Institutt for sosialantropologi ved NTNU.
I et brev til NTNU-ledelsen, og i et innlegg på sin egen Facebook-vegg, stiller hun flere spørsmål. Bakgrunnen er den siste tids saker knyttet til førsteamanuensis Øyvind Eikrem, som ifølge Filter Nyheter skal ha benyttet falske profiler på Facebook som blant annet har vært aktiv i innvandringsfiendtlige Facebook-grupper.
Jeg lurer av og til på hvorfor noen får oppslag i media når de verken viser til spesiell kompetanse eller forskningsresultat.
Tone Sommerfelt
Det ble også bråk da Eikrem først lot seg intervjue av Resett og deretter gikk ut mot at Frode Helland var invitert for å snakke om sin siste bok Rasmismens retorikk på NTNU.
Sommerfelt understreker til Khrono at hun ikke uttaler seg om Eikrem-saken. Men hun stiller flere spørsmål til ledelsen som hun mener er aktuelle nå.
Skillet mellom jobb og privat
Det ene Sommerfelt stiller spørsmål ved, er skillet mellom jobb og privat. Når kan man bruke en akademisk tittel og ikke?
— Man må være bevisst den prestisjen som ligger i en fast, akademisk tittel. Dette er særs viktig. Jeg mener det er viktig at man har en ryddighet i forhold til roller: Dersom en professor uttaler seg om et parkeringsareal i området der vedkommende bor, er tittelen «beboer» og ikke «professor», sier Sommerfelt.
Hun mener at forskere også må være tydelige på hva de uttaler seg om som forskere, og hva de uttaler seg om som engasjerte samfunnsborgere.
— Jeg lurer av og til på hvorfor noen får oppslag i media når de verken viser til spesiell kompetanse eller forskningsresultat, sier Sommerfelt.
Filter Nyheters saker om Eikrem var tema i Dagsnytt 18 forrige fredag. Blant deltakerne var UiO-professor Kristian Gundersen.
— Vi må skille mellom det Eikrem sier i jobben og det han sier gjennom denne profilen. Det finnes mange akademikere som ikke har mistet jobben selv om de har gjort mye rart, sa han.
Professor emeritus i organisasjonssosiologi ved NTNU, Per Morten Schiefloe, sier følgende til Universitetsavisa:
— Også vi ved universitetet må ha lov til å si tøvete ting.
Hvordan unngå rasisme
Det andre Sommerfelt er opptatt av, er at en gruppes akademiske frihet ikke må gå på bekostning av andre gruppers akademiske frihet eller ytringsfrihet. I Facebook-innlegget stiller hun spørsmål ved hvordan NTNU ser på forholdet mellom nettopp ytringsfrihet og akademisk frihet, og hun stiller også spørsmål ved hvordan universitetet sikrer at studenter ikke skal møte rasistiske holdninger.
— Vitenskapelig ansatte i faste stillinger både underviser, sitter i diverse utvalg og er med i ansettelsesprosesser. Dersom de mener at en gruppe mennesker er mindreverdige, er dette relevant informasjon, sier Sommerfelt.
Det var Adresseavisen som først skrev om brevet Sommerfelt sendte.
— Jeg er en forkjemper for både den generelle ytringsfriheten og den akademiske friheten. Ytringsfriheten innebærer at noens frihet ikke må gå på bekostning av andres frihet. Dersom vitenskapelig ansatte kommer med diskriminerende ytringer, kan det frarøve studenter og midlertidig ansatte deres akademiske frihet, sier hun til Adressa.
Til Khrono sier Sommerfelt at hun etterlyser en mer prinsipiell debatt om noen har mer rett til ytringsfrihet og akademisk frihet enn andre.
— Og man bør stille spørsmål rundt hvordan ytringsfrihet blir distribuert, sier Sommerfelt.
Også tema i Langelandsaken
Skillet mellom jobb og privat var også tema under den såkalte Langeland-saken som gikk for retten i desember 2018, og der historiker Nils Rune Langeland hadde saksøkt staten for det han mente var ulovlig avskjedigelse fra stillingen hans som professor ved Universitetet i Stavanger.
Statens advokat, Hilde Lund, viste blant annet til en rekke tjenesteplikter som tilhører professorrollen i tillegg til undervisnings- og forskningsansvar:
— Plikt til å bidra til å bevare universitetets omdømme, være et forbilde for studenter og kolleger. bidra til et konstruktivt arbeidsmiljø, ivareta institusjonens interesser i eksterne relasjoner og opptre etisk og moralsk.
Jussprofessor Anne Robberstad sa til Uniforum den gangen at hun var sterkt uenig i at professorhatten er noe man skal kunne ta av og på, og at ulike regler for oppførsel da gjelder.
— Man kan ikke hevde at «jeg står helt fritt til å gjøre hva jeg vil på fritiden», mente hun.
— For meg som har vært en del av rettsvesenet i mange år er dette en selvfølge. Og kanskje er det lettere for jurister å akseptere det, enn for eksempel filologer og andre faggrupper. En dommer kan ikke tillate seg å drite seg ut på fritiden på en måte som blir kjent for mange mennesker. Det ville smitte over på respekten for dommerstanden. Vi kan ikke insistere på at vi kan gjøre hva vi vil privat, mente Robberstad.
Eikrem innkalt til møte
Øyvind Eikrem selv benektet først til Filter Nyheter at det var han som står bak de ulike profilene. Til Khrono skreiv han forrige uke at «Dette er min kommentar: Tull og tøys. Jeg leser ikke Filter, og synes ikke akkurat at likes, delinger o.l. på en tulleprofil på Facebook er verd å bruke noe tid på. Ha en utmerket kveld.»
Eikrem er kalt inn til møte med NTNU-ledelsen. Det går frem av en melding som er lagt ut på NTNUs intranett. Hun skriver at medarbeideren er innkalt til et møte slik at han kan få forklare nærmere hva han vet om saken.
Munkeby ber om at Eikrem ikke forhåndsdømmes, og gjør det samtidig klart at NTNUs IKT-infrastruktur bare skal benyttes til å understøtte aktiviteter som bidrar til å oppnå universitetets formål.
Til Khrono sier Munkeby at det per onsdag kveld var uklart når et møte mellom Eikrem og NTNU-ledelsen skal finne sted.
Adresseavisen skrev samme dag at møtet egentlig skulle funnet sted tirsdag denne uka, men at Eikrem var forhindret fra å delta. Det bekrefter også instituttleder Riina Kiik i en e-post til Khrono.
Hun skriver videre at de er i kontakt med Eikrems advokat om å få fastsette et nytt tidspunkt for et møte. Kiik opplyser at det er hun og dekan Marit Reitan, som er Eikrems nærmeste ledere, som skal delta på møtet.
— Det er veldig viktig for den videre behandlingen av saken at vi får høre Eikrems versjon og vårt inntrykk er at også han ønsker å få lagt fram sin side av saken, skriver Kiik i e-posten.
(Oppdatert 27.02 kl. 09.20 med kommentarer fra instituttleder Riina Kiik)
- Les også: Uklart når Eikrem kan møte NTNU-ledelsen
