Ser forskningen som helt sentral hvis Norge skal lykkes med nødvendig omstilling

Den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble lagt fram av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2014. Planen ble siden revidert i 2018.

Denne høsten kommer Støre-regjeringen med en ny langtidsplan for forskning og høyre utdanning. Den blir lagt fram samtidig med statsbudsjettet.

Planen ble som seg hør og bør sendt på høring våren 2021 med høringsfrist 10. september.

— Å bruke mindre ressurser på forskning og utdanning, det er ikke bærekraftig. Vi trenger å bruke mer, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Lise Selnes.

— Hvis du ser på de utfordringene Norge står overfor og hva vi må klare så er det ingen tvil om at høyere utdanning, forskning og kompetanse er nødt til å være det Norge satser på, legger næringspolitisk talsperson Per Vidar Kjølmoen til.

høring om langtidsplanen

Skepsis til å innføre «missions» i Norge

Turbulent forsommer

Det har stormet rundt regjeringens arbeid med forskning siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram og forskningsministeren valgte å sparke det sittende styret for Forskningsrådet, og stanse alle tildelinger i Forskningsrådet som var knyttet til poster med såkalt negative avsetninger.

Tiltakene og også varslene om forsinket utbetaling, og nulltildeling for Fripro i 2023, samt uro rundt EU-tildelinger, har forsterket uroen blant forskere og ved instituttene og universiteter og høgskoler.

Det nye styret ledet av Kristin Halvorsen ga KPMG oppdraget med å se på den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. De konkluderer i all hovedsak med at Forskningsrådet har hatt god økonomikontroll.

Vedtakene som det nye styret i tillegg har gjort for å redusere underskuddet i Forskningsrådet vil over tid gi en innsparing på til sammen to milliarder kroner. Samtidig advarer styret mot ytterligere tiltak.

Styret har bedt administrasjonen i Forskningsrådet legge fram et forslag til styremøtet i september med ytterligere innsparing på 430 millioner. Det gjenstår da fortsatt 1,7 milliarder i negativ avsetning som er forårsaket av engangskuttene Solbergregjeringen sto for fra 2017.

Fremskrittspartiet er så langt det eneste partiet som har sagt at de ønsker å se på behovet for en tilleggsbevilgning.

forskningsrådet

Vil at Ola Borten Moe svarer Stortinget om KPMG-rapport

Ap: — Mange ambisjoner for forskningen

Vi treffer Lise Selnes, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, og Per Vidar Kjølmoen, næringspolitisk talsperson for samme parti i sola rett utenfor Stortinget.

— Langtidsplanen kommer i høst samtidig med statsbudsjettet legges fram, og er et veldig viktig dokument, både for forskning og utdanning og sektoren som helhet. Mange av formuleringene i planen handler jo om de prioriteringene vi ønsker å gjøre framover. Og så vet jeg at mange er opptatt av finansiering først og fremst, men innholdet i planen er jo også helt sentralt, sier Selnes.

Hun trekker fram at endringsvilje og innovasjon er en av hovedoverskriftene og at det er derfor hun har tatt med seg Kjølmoen fra partiets næringsfraksjon til dette intervjuet. Hun trekker fram næringsministerens konkrete satsinger på det grønne skiftet og trekker fram forskningens viktige rolle innenfor dette området framover.

— Skal vi lykkes med den omstillingen vi må gjøre, så må vi også lykkes på forskningsfeltet. Det er jo ikke mulig ellers. Derfor er det også viktig for meg som utdanningspolitiker at vi får næringspolitikerne også til å være opptatt av forskningen slik at vi får de bevilgningene vi trenger og fortjener. Vi må se sammenhengen mellom Kunnskapsdepartementets ansvar og ansvaret som ligger i andre departementet. Dette spiller seg ut i langtidsplanen, sier Selnes.

Selnes trekker også fram helseområdet, klimafeltet og store samfunnsutfordringer som terror som områder der forskningen er helt vesentlig.

— Vi trenger gode og tydelige svar gjennom forskning for å finne ut av hvordan vis kal løse utfordringene og det og leve videre og her er langtidsplanen ekstremt viktig verktøy, poengterer Selnes.

— De viktigste virkemidlene

Per Vidar Kjølmoen på sin side er sier han er glad for at utdanningspolitikerne nå tenker så bredt som de gjør i den nye langtidsplanen.

— Hvis jeg som næringspolitiker skulle plukket ut det viktigste virkemiddel for at vi skal de næringspolitiske målene våre så er ikke det virkemiddel vi sitter på i Næringsdepartementet, men det er utdanning, det er kompetanse og det er forskning som er nøkkel, understreker Kjølmoen.

Han trekker fram at i 2020 hadde Norge en negativ handelsbalanse på 380 milliarder kroner, selv når olje- og gassinntekter var medregnet.

— Hvis ikke vi som nasjon klarer å erstatte olje- og gassinntektene med andre inntekter så kommer vi som nasjon til å ha et ganske betydelig problem etter hvert. Norge er et høykostland. Vi kan ikke konkurrere på å produsere varer billigere enn resten av verden. Vårt konkurransefortrinn må være kompetanse og forskning, og da er langtidsplanen og innsatsen vi gjør på forskningsrområdet uhyre viktig.

Vil satse mer på forskning

Kjølmoen og Selnes er helt tydelige på at regjeringens mål er å bruke mer penger på forskning.

— Det er bare Sør-Korea som gjennom offentlige budsjetter bruker mer penger på forskning enn Norge. Målet vårt er øke dette. I Hurdalsplattformen sier vi at vi skal øke forskning i næringslivet med rundt 50 prosent fram mot 2030. Satsingen på forskningen skal opp, men vi må få gjort denne opprydningen nå og så har vi ambisjoner om å øke innsatsen på forskning i årene som kommer, sier Kjølmoen.

Med opprydning henspiller Kjølmoen på at Ola Borten Moe avsatte det gamle styret i forskningsrådet og med nye grepene det nye styret er pålagt å finne fram til.

Det nye styret har også fått KPMG til å se på den økonomiske situasjonen i forskningsrådet, og KPMG på sin side mener det gamle styret hadde god oversikt og kontroll og at utfordringene rundt avsetningene var tydelige kommunisert.

— Når KPMG nå langt på vei frikjenner det gamle styret, hva tenker Arbeiderpartiet om håndteringen Ola Borten Moe har stått for?

— Det er statsråden som har styringsretten her. Det er Kunnskapsdepartementet som har dialogen opp mot Forskningsrådet, og ansvaret for å innsette og avsette styret ligger der, sier Kjølmoen.

— KMPG sier også at Forskningsrådet har manglet kontroll på det samlede bevilgningsnivået, og viser at det er lovet vekk mer penger enn det Stortinget har bevilget. Derfor trengs det en mer systematisk kontroll over det faktiske bevilgningsnivået i hele porteføljen Forskningsrådet forvalter, legger Selnes til.

Selnes og Kjølmoen er opptatt av at de nå må rydde opp etter den forrige regjeringen.

— De har strupt finansieringen samtidig som de har bedt Forskningsrådet om å kjøre på som før. Jeg mener dette er et systemisk problem fra Solbergregjeringen og at vi ser noe av det samme på samferdselsområdet og den forrige regjeringen håndtering av nasjonal transportplan, sier Kjølmoen.

— Det er aldri enkelt å ta en slik opprydning, men noen må gjøre det, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar nå denne opprydningen både på forskning men også på andre områder, legger Kjølmoen til.

Kan ikke røpe fra budsjettet

Lise Selnes trekker på sin side fram at det ikke er noen tvil om at situasjonen er dramatisk for sektoren og ikke minst alle forskerne som sitter og er bekymra.

De bør jo ikke måtte bruke tid og krefter på disse problemstillingene, de bør kunne tenke på faglige problemstillinger og det som er viktig for deres forskning. Derfor også er det viktig med opprydning. Vi må skape den forutsigbarheten og tryggheten og langsiktigheten som forskningen trenger. Målet med ryddejobben og det kaoset og uroen som mange føler på nå, er jo å få til en ro og stabilitet rundt en høy og trygg finansiering av forskning i Norge, sier Selnes.

Kjølmoen sier at regjeringens ambisjonen er å øke forskningsmidlene.

— Men alle diskusjoner knyttet til kroner og øre er knyttet til budsjettet og den debatten må vi ta i forbindelse med budsjettprosessene. Vi kan ikke signalisere nå hvor mange milliarder vi skal bruke nå, men:

— Hvis du ser på de utfordringene Norge står overfor og hva vi må klare så er det ingen tvil om at høyere utdanning, forskning og kompetanse er nødt til å være det Norge satser på.

Selnes er enig.

— Å bruke mindre ressurser på forskning og utdanning, det er ikke bærekraftig. Vi trenger å bruke mer. Når det er sagt så må vi bruke dem innenfor de rammene de er gitt og derfor også trengs den omtalte opprydningen, understreker Selnes.