«...selvfølgelig skal det ikke være akademisering der det ikke er nødvendig»

Regjeringspartiet Høyre har valgt å avholde landsmøtet sitt i vårens store langhelg, 14.-16. mai. Høyre har stort eierskap til feltet utdanning, og de siste årene har de vært med å reformere høyere utdannings-Norge.

Meningsmålingene tyder på at det kan bli rødgrønt flertall til høsten, men på et pressemøte viste statsminister Erna Solberg til at Høyre har ligget stabilt på pluss, minus 25 prosent på meningsmålingene.

— Vi mener Norge trenger Høyres politikk, og vi har absolutt ikke gitt opp, sa hun.

Så hvis man er opptatt av høyere utdanning og forskning, hvorfor skal man stemme på Høyre? Khrono tok en prat med statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe Johansen Horrigmo, som også har sittet i programkomiteen, rett før møtestart.

Skal ikke akademisere der det ikke er behov for det

— Hvorfor mener du det er viktig at Høyre får fortsette å styre landet?

— Fordi vi er så tydelige på at vi må satse på forskning og høyere utdanning. Vi har gått fra en periode med jojo-budsjettering innenfor høyere utdanning, til forutsigbarhet. Tidligere leder av Forskningsrådet, Arvid Hallén har også poengert at en slik forutsigbarhet i forskningsfinansieringen har han ikke opplevd før. Høyre er veldig opptatt av kvalitet i høyere utdanning og vi er opptatt av internasjonalisering. Det internasjonale er helt avgjørende, når vi tenker på de store samfunnsutfordringene vi skal bidra til å løse, sier Horrigmo.

— Hva synes du er det mest interessante med årets programutkast innenfor ditt område?

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Det har vært gode år for forskning og utdanning, med en viktig kvalitetssatsing. Kvalitetsmeldingen har blitt fulgt opp med en arbeidslivsrelevansmelding. Det arbeidet skal vi fortsette med. Vi ønsker å støtte fremragende miljøer innen utdanning og forskning, og vi ønsker å videreføre et høyt nivå av offentlig finansiert forskning, med økt forutsigbarhet og jevn vekst. For Høyre er det viktig å fortsette arbeidet med å gjøre utdanning tilgjengelig for flere, og gjøre det enklere å få videreutdanning, sier hun.

— Det virker som om alle er opptatt av arbeidslivsrelevans for tiden. Samtidig skjer det en akademisering av mange av profesjonsfagene, som potensielt kan skremme folk bort fra dem. Ser du at det kan være en spenning her?

— Det er viktig å få opp kvaliteten på utdanningen der det er behov for det, men selvfølgelig skal det ikke være akademisering der det ikke er nødvendig. Dette er definitivt et tema som blir diskutert. Arbeidslivsrelevans skal bidra til å gjøre studiene mer relevante, og ikke gi økt akademisering. Vi har særlig løftet fram praksis, spesielt for helsefag. Praksis må få høyere kvalitet, og det må bli bedre praksisplasser, både innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Her har vi en jobb å gjøre!

Vil heldigitalisere universiteter innen 2025

I Høyres programutkast står det at de vil «øke studiestøtten for de studentene som ønsker å ta hele grader raskere enn på normert tid». Da forslag om såkalt turbostipend for dem som fullfører på normert tid, var på dagsorden i 2015, skapte dette store protester fra studentene.

— Det er viktig at flere fullfører på normert tid. Tallene går riktig vei, men vi har fortsatt et stykke å gå, sier Horrigmo nå.

Høyre går trolig også inn for at «universiteter og høyskoler skal være heldigitaliserte innen 2025, og innføre krav om at offentlige universiteter skal legge ut forelesninger gratis».

— Vi vil jobbe med å tilgjengeliggjøre kunnskap og utdanning. Digitaliseringen ble presset fram på grunn av pandemien, og viser at det er mulig å tilby utdanning på en annen måte. Det er en forskjell på hva man får til over natten, og det som potensielt er mulig. Jeg tror uansett det må kombineres med andre løsninger. Vi kommer snart med en strategi for desentraliserte og fleksible utdanninger, som skal ta for seg dette.

— Flere forelesere har gitt tydelig uttrykk for at de ikke ønsker å legge ut forelesninger for alle. Hva tenker du om det?

— Vi har et prinsipp om at offentlige forelesninger er offentlige. Verken du eller jeg har mulighet til å dra i en forelesning midt på dagen, men vi ønsker likevel å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for flere. Hvis forelesningene ligger ute på nettet, kan man gå inn og se på dem hvis man trenger påfyll av kunnskap om et tema, men det er selvfølgelig ikke det samme som å være innrullert, og en del av et fagmiljø. Vi ser også at studenter har vært fornøyde med at forelesninger har vært tilgjengelige på nett under pandemien. Så må vi se på de gode ordningene for å få dette til, sier hun.

Vil stimulere til flere honours-programmer

— I programutkastet deres står det at Høyre vil «stimulere til at det opprettes flere honours-programmer uten at det går på bekostning av ordinært studietilbud». Hva menes med dette? Er ikke det opp til utdanningsinstitusjonene selv å bestemme, i så fall?

— Det er derfor vi skriver «stimulere», slik at flere kan få muligheten. Det må være utdanningsinstitusjonene som bestemmer om de vil tilby dette, sier hun.

— Men dere liker så godt ideen om honours-programmer?

— Vi tror dette er et gode, og at det vil gi kvalitetsutvikling og positive ringvirkninger for hele studentmiljøet. Det er ikke vi som setter opp studieprogram og pensumlister, derfor bruker vi de virkemidlene som vi ser at virker. Det fungerer for Sentre for fremragende utdanning- og forskning. Der gir det store ringvirkninger, sier hun.

les også:

Forsker tror statsansatte vil slite med å få betalt etterslep