lønnsoppgjøret
Forsker tror statsansatte vil slite med å få betalt etterslep
De statsansatte vil få store problemer med å få noe mer enn de allerede er tilbudt i årets lønnsoppgjør, mener Fafo-forsker.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Staten sa 2,7 prosent i lønnstillegg. Da sa fagorganisasjonene nei takk, og partene i statsoppgjøret brøt dermed forhandlingene i årets lønnsoppgjør. Meklingen har frist ved midnatt 26.mai.
Fra 27.mai kan flere universiteter og høgskoler bli tatt ut i streik.
Krevende
Reallønnsvekst og etterbetaling av det de statsansatte gikk glipp av i fjor, sammenlignet med privat sektor. Det er hoveddelen av kravene som de ansattes organisasjoner har gått til bordet med i årets statlige lønnsforhandlinger.
Men de siste fem årene har statsansatte hatt bedre lønnsvekst enn industrien (se tabell).
Forsker Kristine Nergaard i Fafo er ekspert på lønnsoppgjørene. Hun tror de statlige sammenslutnignene vil slite med å få noe mer enn det som allerede er tilbudt.
— De har erklært at de vil sikre reallønnsvekst. Men det kommer til å bli krevende. Det er svært vanskelig for staten som arbeidsgiver å gå ut over rammen som ble avtalt i frontfagene, sier Nergaard.
Motsatt
—Men de statlige organisasjonene argumenterer med at privat sektor gikk ut over rammen på 1,7 prosent i fjor, og at de dermed har et etterslep å ta igjen?
— Jeg tror dette argumentet ikke holder helt om man ser oppgjørene i et litt lengre tidsperspektiv. Før var det slik at offentlig sektor kunne bli hengende igjen lønnsmessig i forhold til privat sektor, og man hadde justeringer som følge av dette. De siste årene har det vært eksempel på det motsatte. Derfor tror jeg ikke etterslepsargumentasjonen blir lett å få gjennom, sier Kristine Nergaard.
Hun forklarer at det ikke er noe som tyder på at offentlig sektor har et systematisk etterslep lønnsmessig. Hun viser også til at staten som arbeidsgiver ser til hvilken effekt lønnsoppgjørene har totalt sett.
I dataene fra Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene går det frem at lønnsutviklingen for de statsansatte har vært bedre enn industrien fra 2016-2020, selv om privat sektors ekstra vekst i fjor regnes med. I et ti årsperspektiv er det slik at industrien fortsatt ligger foran med 0,6 prosentpoeng.
Redd for lønns-smitte
— Dersom det blir gitt vesentlig mer tillegg i offentlig sektor vil dette smitte over på forventningene i privat arbeidsliv. Nå skal det forhandles lokalt der, og dermed kan ekstra tillegg i offentlig sektor føre til at de lokalene oppgjørene i privat sektor gir en sterkere lønnsvekst, sier Fafo-forskeren.
Hennes spådom er at oppgjøret i staten vil ende rundt tilbudet som allerede er gitt.
— Men det er vanskelig for arbeidstakerorganisasjonene å godta en reallønnsnedgang, iallfall uten å ha vært i mekling, sier lønnsoppgjør-eksperten.
Likt til alle?
For øvrig tror Kristine Nergaard at det gjerne vil bli en tautrekking om fordeling av pengene innen universitets- og høgskolesektoren.
— Spørsmålet er jo om det er professorene eller vaskepersonalet som skal tilgodesees spesielt, eller skal alle få likt? Her tror jeg det vil bli en del diskusjon, sier Nergaard.
Hun mener likevel at erfaringene med fjoråret og usikkerheten i økonomien i 2021, kan føre til at fagorganisasjonene i offentlig sektor vil forsøke å sikre seg mot at de lokale oppgjørene i privat sektor blir bedre enn forventet.
— Det kan tenkes at de i meklingen vil forsøke å få inn noen ekstra formuleringer som handler om ytterligere forhandlinger, dersom privat sektor skulle få en annen lønnsutvikling enn forutsatt, sier Kristine Nergaard.
2700 kroner
LO, der blant annet et av de store medlemsforbundene i Staten er NTL, har valgt å prioritere streikeuttak i 15 ulike departementer og underliggende etater.
YS stat varsler et første streikeuttak for 2000 av sine medlemmer, der blant annet Parat er et av forbundene.
YS Stat vil ta ut om lag 2000 medlemmer blant annet i departementene og underliggende etater. YS-streiken vil i første omgang ramme Bergen.
I universitets- og høgskolesektoren blir blant andre Universitetet i Bergen, NHH og Høgskulen på Vestlandet tatt ut. I tillegg varsler de også streik for sine medlemmer i Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) som også har hovedkontor i Bergen - det samme med Havforskningsinstituttet. Høyskolen Kristiania i Bergen står også på listen.
Forhandlingsleder i Unio stat er Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind. De har ennå ikke kommet med hvor de eventuelt vil ta ut medlemmer (blant annet i Forskerfoundet red.mrk) i sitt streikeuttak, men vil gjøre det 21.mai.
— Er det slik at dere krever utjevning av forskjellen fra i fjor, selv om de statsansatte årene før har hatt høyere lønnsvekst enn industrien?
— Det er riktig at lønnsveksten i sektorene varierer over tid. Men vårt krav om kompensasjon for etterslepet kommer direkte av hvordan industrien gikk ut over rammen i fjor, sier Lind.
Hun forklarer:
— Frontfagene hadde lagt seg på et alt for lavt anslag for egen lønnsglidning i fjor. Det viste også resultatet. De statsansatte ønsket en sikringsmekanisme dersom det skulle skje, noe vi ikke fikk. Derfor er det bare rett og rimelig at dette kompenseres nå, sier Guro Lind.
(Artikkelen er oppdatert med streikeuttaksinformasjon den 18.05.2021)
