Debatt ● Sju instituttleiarar i språkfag

Sats på framandspråka!

Nyleg føreslo regjeringa å fjerne tilleggspoeng for framandspråk ved opptak til høgare utdanning. Det er grunn til uro over at regjeringa svekkjer framandspråka si stilling, no som verda kjem oss nærmare.

Vi fryktar at vi er inne i ein vond sirkel, skriv forfattarane. — Sviktande rekruttering til framandspråkstudia gir færre kvalifiserte framandspråklærarar, noko som igjen vil gjere det vanskelegare for skulane å tilby god undervising i breidda av dei framandspråka Noreg treng.
Sju instituttleiarar i språkfag
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Noreg treng fleire som kan andre framandspråk i tillegg til engelsk. Dette gjeld ikkje minst språk som fransk, tysk og spansk, som ikkje berre er avgjerande for vår relasjon til vår viktigaste politiske allierte og handelspartnar, EU, men som òg er avgjerande for å følgje med på utviklinga i andre delar av verda. Kombinasjonen av solide praktiske og teoretiske språkstudiar hos oss med utvekslingsopphald gjer at våre studentar har ein kompetanse norske arbeidsgivarar treng. 

Vi som jobbar med framandspråk i høgare utdanning opplever at regjeringa sin politikk ikkje bidrar til å sikre at Noreg har denne kompetansen.

Nyleg la statsråd Oddmund Hoel fram stortingsmeldinga om opptak til høgare utdanning. Her føreslår regjeringa å fjerne moglegheita for tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning til dei som har tatt framandspråk som såkalla programfag på vidaregåande skule. Det sterkaste argumentet mot ordninga i stortingsmeldinga, er at det finst eit smetthol som gjer at elevar kan ta privatisteksamen i framandspråk og få med seg ekstrapoenga. Det er eit paradoks at det at nokon kan skaffe seg meir formalkompetanse er eit argument mot ei ordning som skal sikre at vi har folk som kan andre framandspråk enn engelsk.

Ordninga med ekstrapoeng var innført fordi ein såg eit behov for å styrke framandspråka. I meldinga seier regjeringa ingenting om at dette behovet har vorte mindre, men heller ikkje noko som helst om kva dei vil gjere for å styrke framandspråka, som kompensasjon for at ekstrapoeng fell vekk.

Vi er verdsmeistrar i engelsk, til den grad at når vi snakkar om språk i norsk skule så omtalar vi ikkje lenger engelsk som eit framandspråk. I denne samanhengen er det særleg fransk, tysk og spansk det er snakk om.

I stortingsmeldinga meiner regjeringa at det «ikkje er grunnlag for å seie at språkpoenga har ført til at fleire tek framandspråk som programfag i VGO.» Det er ikkje i tråd med vår forståing av tala frå Utdanningsdirektoratet. Tala for nettopp programfag viser ein tydeleg oppgang i dei siste åra før pandemien, altså etter at tilleggspoenga vart innført. Elevtala fall tydeleg under pandemien, men vi ser no at dei er i ferd med å byggje seg opp att.

Om vi no fjernar tilleggspoenga for framandspråk risikerer vi at situasjonen vert enno verre.

Sju instituttleiarar

Det er altså grunn til å meine at ordninga har hatt ein effekt og til at det å fjerne tilleggspoenga for språk kan føre oss inn i ein situasjon som liknar på det vi ser i ungdomsskulen. Analysar frå Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa syner at talet på elevar i grunnskulen som vel framandspråk har vore fallande dei siste to tiåra.

Vi som jobbar med desse framandspråka på universitetsnivå opplever ein nedgang i søkartala. Det gjeld òg lærarutdanningane. Vi fryktar at vi er inne i ein vond sirkel kor sviktande rekruttering til desse studia gir færre kvalifiserte framandspråklærarar, noko som igjen vil gjere det vanskelegare for skulane å tilby god undervising i breidda av dei framandspråka Noreg treng. Om vi no fjernar tilleggspoenga for framandspråk risikerer vi at situasjonen vert enno verre.

Vi oppmodar difor Hoel om å snu i spørsmålet om tilleggspoeng og gå i ein dialog med oss som jobbar med framandspråka, for å sikre at Noreg har den kompetansen vi treng i åra framover.

Innlegget er skrive av:

Martin Paulsen, instituttleiar, Institutt for framandspråk, UiB

Gerard Doetjes, leiar, Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa

Tale Margrete Guldal, instituttleiar, Institutt for framandspråk og omsetjing, UiA

Christine Meklenborg Nilsen, instituttleiar, Institutt for litteratur, områdestudium og europeiske språk, UiO

Lars August Fodstad, instituttleiar, Institutt for språk og litteratur, NTNU

Ola Goverud Andersson, instituttleiar, Institutt for språk, litteratur og kultur, Høgskolen i Østfold

Cathrine Theodorsen, instituttleiar, Institutt for språk og kultur, UiT

tale margrete guldal meninger martin paulsen lars august fodstad gerard doetjes fremmedspråkpoeng fremmedspråk debatt christine meklenborg nilsen cathrine theodorsen språk ola goverud andersson opptaksmeldingen opptak
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS