Debatt ● Sju instituttleiarar i språkfag

Sats på framandspråka!

Nyleg føreslo regjeringa å fjerne tilleggspoeng for framandspråk ved opptak til høgare utdanning. Det er grunn til uro over at regjeringa svekkjer framandspråka si stilling, no som verda kjem oss nærmare.

Vi fryktar at vi er inne i ein vond sirkel, skriv forfattarane. — Sviktande rekruttering til framandspråkstudia gir færre kvalifiserte framandspråklærarar, noko som igjen vil gjere det vanskelegare for skulane å tilby god undervising i breidda av dei framandspråka Noreg treng.
Sju instituttleiarar i språkfag
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Noreg treng fleire som kan andre framandspråk i tillegg til engelsk. Dette gjeld ikkje minst språk som fransk, tysk og spansk, som ikkje berre er avgjerande for vår relasjon til vår viktigaste politiske allierte og handelspartnar, EU, men som òg er avgjerande for å følgje med på utviklinga i andre delar av verda. Kombinasjonen av solide praktiske og teoretiske språkstudiar hos oss med utvekslingsopphald gjer at våre studentar har ein kompetanse norske arbeidsgivarar treng. 

Vi som jobbar med framandspråk i høgare utdanning opplever at regjeringa sin politikk ikkje bidrar til å sikre at Noreg har denne kompetansen.

Nyleg la statsråd Oddmund Hoel fram stortingsmeldinga om opptak til høgare utdanning. Her føreslår regjeringa å fjerne moglegheita for tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning til dei som har tatt framandspråk som såkalla programfag på vidaregåande skule. Det sterkaste argumentet mot ordninga i stortingsmeldinga, er at det finst eit smetthol som gjer at elevar kan ta privatisteksamen i framandspråk og få med seg ekstrapoenga. Det er eit paradoks at det at nokon kan skaffe seg meir formalkompetanse er eit argument mot ei ordning som skal sikre at vi har folk som kan andre framandspråk enn engelsk.

Ordninga med ekstrapoeng var innført fordi ein såg eit behov for å styrke framandspråka. I meldinga seier regjeringa ingenting om at dette behovet har vorte mindre, men heller ikkje noko som helst om kva dei vil gjere for å styrke framandspråka, som kompensasjon for at ekstrapoeng fell vekk.

Vi er verdsmeistrar i engelsk, til den grad at når vi snakkar om språk i norsk skule så omtalar vi ikkje lenger engelsk som eit framandspråk. I denne samanhengen er det særleg fransk, tysk og spansk det er snakk om.

I stortingsmeldinga meiner regjeringa at det «ikkje er grunnlag for å seie at språkpoenga har ført til at fleire tek framandspråk som programfag i VGO.» Det er ikkje i tråd med vår forståing av tala frå Utdanningsdirektoratet. Tala for nettopp programfag viser ein tydeleg oppgang i dei siste åra før pandemien, altså etter at tilleggspoenga vart innført. Elevtala fall tydeleg under pandemien, men vi ser no at dei er i ferd med å byggje seg opp att.

Om vi no fjernar tilleggspoenga for framandspråk risikerer vi at situasjonen vert enno verre.

Sju instituttleiarar

Det er altså grunn til å meine at ordninga har hatt ein effekt og til at det å fjerne tilleggspoenga for språk kan føre oss inn i ein situasjon som liknar på det vi ser i ungdomsskulen. Analysar frå Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa syner at talet på elevar i grunnskulen som vel framandspråk har vore fallande dei siste to tiåra.

Vi som jobbar med desse framandspråka på universitetsnivå opplever ein nedgang i søkartala. Det gjeld òg lærarutdanningane. Vi fryktar at vi er inne i ein vond sirkel kor sviktande rekruttering til desse studia gir færre kvalifiserte framandspråklærarar, noko som igjen vil gjere det vanskelegare for skulane å tilby god undervising i breidda av dei framandspråka Noreg treng. Om vi no fjernar tilleggspoenga for framandspråk risikerer vi at situasjonen vert enno verre.

Vi oppmodar difor Hoel om å snu i spørsmålet om tilleggspoeng og gå i ein dialog med oss som jobbar med framandspråka, for å sikre at Noreg har den kompetansen vi treng i åra framover.

Innlegget er skrive av:

Martin Paulsen, instituttleiar, Institutt for framandspråk, UiB

Gerard Doetjes, leiar, Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa

Tale Margrete Guldal, instituttleiar, Institutt for framandspråk og omsetjing, UiA

Christine Meklenborg Nilsen, instituttleiar, Institutt for litteratur, områdestudium og europeiske språk, UiO

Lars August Fodstad, instituttleiar, Institutt for språk og litteratur, NTNU

Ola Goverud Andersson, instituttleiar, Institutt for språk, litteratur og kultur, Høgskolen i Østfold

Cathrine Theodorsen, instituttleiar, Institutt for språk og kultur, UiT

tale margrete guldal meninger martin paulsen lars august fodstad gerard doetjes fremmedspråkpoeng fremmedspråk debatt christine meklenborg nilsen cathrine theodorsen språk ola goverud andersson opptaksmeldingen opptak
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS