Debatt ● Margrete Dyvik Cardona

Ingen bærekraftig fremtid uten flerspråklige ledere

Likevel ser vi sjelden at fremmedspråk eller kulturkunnskap nevnes som del av porteføljen for studieretninger som skal ha bærekraft som et gjennomgående element, skriver Margrete Dyvik Cardona.

Margrete Dyvik Cardona, førsteamanuensis i spansk språk, NHH
Bærekraft må inkluderes i alle aspekter av en handelshøyskoles pensum, fra obligatoriske emner til valgfag, mener Margrete Dyvik Cardona, førsteamanuensis i spansk språk ved NHH.
Margrete Dyvik Cardona
Førsteamanuensis i spansk språk Margrete Dyvik Cardona
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De som er økonomistudenter i dag, kommer til å bære en stor del av ansvaret for å håndtere den globale overgangen til en bærekraftig fremtid. Gjennom investeringsbeslutninger og ansvar for privat og offentlig kapital, kommer de til å sette dagsorden for hvilke ressurser som tappes og hvilke som får være i fred, hva slags partnerskap vi går inn i og hvem som får sitte ved forhandlingsbordet. Enkelte går så langt som å si at det ikke vil komme noen løsninger på samfunnsutfordringene før de kommer fra markedskreftene. Men hvis markedskreftene får bli det eneste språket, forsvinner mangfoldet, og stemmer med alternative motivasjoner for å skille gode beslutninger fra dårlige, utestenges. For vi kan ikke løse utfordringer som angår hele menneskeheten hvis vi snakker om dem på bare ett språk. Handelshøyskolene må være med på et skifte, fra modeller som begunstiger de få, til modeller som tar hensyn til det felles beste og planetens helse.

Derfor må bærekraft inkluderes i alle aspekter av en handelshøyskoles pensum, fra obligatoriske emner til valgfag. Separate enkeltfag som behandler bærekraftsperspektiver i et ellers uforandret pensum, er ikke nok. Men hva vil det si å inkludere «bærekraftsperspektiver» i pensum? UNESCO spesifiserer følgende læringsmål for utdanning innen bærekraftig utvikling: forstå og gjenkjenne forbindelser, vise kritisk og selvstendig refleksjon, forstå hvordan nåtidens handlinger påvirker fremtiden, ha etisk bevissthet og kunnskap om bærekraftsutfordringer satt i geografisk kontekst. Og siden disse utfordringene melder seg på tvers av geografi, kulturer og verdigrunnlag, kan de ikke løses uten et solid og langvarig samarbeid på tvers av institusjoner, samfunnslag og landegrenser. Derfor løfter UNESCO også frem kompetanser i kommunikasjon, samarbeid, kulturkunnskap og globalt borgerskap som helt uunnværlige. For samarbeid er en skjør ting. Aktører som skal forhandle frem bærekraftige avtaler på den internasjonale arena, må vite at det som fører til holdningsendringer, ikke nødvendigvis er teoretisk kunnskap om bærekraftig utvikling; det er historier som vekker følelser, det er x-faktoren som får motparten til å bry seg. Forhandlerne må føre et språk som lykkes i å bevege, de må ha kunnskap om hva som tillegges vekt i forhandlingspartnerens kultur, og de bør legge frem løsninger på samtalepartnerens eget morsmål.

Likevel ser vi sjelden at fremmedspråk eller kulturkunnskap nevnes som del av porteføljen for studieretninger som skal ha bærekraft som et gjennomgående element, men NHH er på god vei.

Handelshøyskolen tilbyr kurs i spansk, fransk, tysk, japansk, engelsk, og norsk som andrespråk, i tillegg til emner som interkulturell kommunikasjon og strategisk og politisk kommunikasjon. Det er kanskje ikke så rart, all den tid nesten 60 prosent av NHHs studenter drar på utveksling, det høyeste antallet studenter på noe norsk universitet eller høyskole.

I NHHs bachelorprogram inngår et stort utvalg obligatoriske emner som i stadig større grad inkluderer bærekraftsperspektiver, i tillegg til kurs i etikk og velferdsteori. Studentene kan også ta valgfag som tar for seg bærekraftige investeringer og økonomisk styring. Kursporteføljens utforming må reflektere det faktum at bærekraft er et gjennomgripende fenomen; i likhet med språk er det en del av alle avveininger studentene må foreta i sin karriere.

Kursene i fremmedspråk bidrar med perspektiver ingen andre fag kan i denne sammenhengen: kommunikasjonsferdigheter og interkulturell kompetanse på den ene siden, og internasjonal handelsvirksomhet og bærekraftsutfordringer satt i konkrete geografiske, politiske og kulturelle kontekster, på den andre. Språklig mangfold er en forutsetning for mangfold ellers. Biologisk mangfold ivaretas ved flerspråklighet når mennesker som ikke kan engelsk, inkluderes ved forhandlingsbordet, når de med intim kunnskap om sitt eget lokale økosystem, ikke kan ignoreres. Det burde ikke overraske noen at biologisk mangfold viser seg å være rikere i områder av verden der stammespråk er bevart.

NHH sine fremmedspråkstudenter vet dette, slik de vet hvordan investeringer i papirindustrien i Colombia har sammenheng med sosial ulikhet, væpnet konflikt og ødeleggelse av biologisk mangfold. De vet om utfordringene for mapuchebefolkningen i Chile når vannkraftverk konstrueres på hellig grunn. De lærer hvordan disse gruppenes medråderett går hånd i hånd med miljøvernhensyn. Og de kan forhandle på spansk, tysk, fransk, engelsk, norsk eller japansk.

På lik linje med språk, er bærekraftsproblematikken nå en uadskillelig del av nesten alle menneskelige aktiviteter, og i likhet med språkundervisningen, krever undervisning i bærekraftig utvikling en kooperativ, utforskende og studentaktiv tilnærming. NHHs fremmedspråkstudenter bruker nytt vokabular og uprøvde grammatiske strukturer til å utforske etiske, kulturelle og sosiale dilemma.

Fremmedspråkopplæringen må komme inn som en obligatorisk del av bærekraftsmålet i økonomiutdanningen, både på grunn av muligheten for effektiv global kommunikasjon, og tatt i betraktning behovet for å ivareta mangfoldet på alle nivåer av samfunnet og den naturlige verden.

meninger nhh debatt margrete dyvik cardona fremmedspråk språk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS