Debatt ● Margrete Dyvik Cardona
Ingen bærekraftig fremtid uten flerspråklige ledere
Likevel ser vi sjelden at fremmedspråk eller kulturkunnskap nevnes som del av porteføljen for studieretninger som skal ha bærekraft som et gjennomgående element, skriver Margrete Dyvik Cardona.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De
som er økonomistudenter i dag, kommer til å bære en stor del av ansvaret for å håndtere
den globale overgangen til en bærekraftig fremtid. Gjennom
investeringsbeslutninger og ansvar
for privat og offentlig kapital, kommer de til å sette dagsorden for hvilke
ressurser som tappes og hvilke som får være i fred, hva slags partnerskap vi
går inn i og hvem som får sitte ved forhandlingsbordet. Enkelte går
så langt som å si at det ikke vil komme noen løsninger på samfunnsutfordringene
før de kommer fra markedskreftene. Men hvis markedskreftene får bli det
eneste språket, forsvinner mangfoldet, og stemmer med alternative
motivasjoner for å skille gode beslutninger fra dårlige, utestenges. For vi kan
ikke løse utfordringer som angår hele menneskeheten hvis vi snakker om dem på
bare ett språk. Handelshøyskolene må være med på et skifte,
fra modeller som begunstiger de få, til modeller som tar hensyn til det felles beste og planetens
helse.
Derfor må bærekraft inkluderes i alle aspekter av en handelshøyskoles pensum, fra obligatoriske emner til valgfag. Separate enkeltfag som behandler bærekraftsperspektiver i et ellers uforandret pensum, er ikke nok. Men hva vil det si å inkludere «bærekraftsperspektiver» i pensum? UNESCO spesifiserer følgende læringsmål for utdanning innen bærekraftig utvikling: forstå og gjenkjenne forbindelser, vise kritisk og selvstendig refleksjon, forstå hvordan nåtidens handlinger påvirker fremtiden, ha etisk bevissthet og kunnskap om bærekraftsutfordringer satt i geografisk kontekst. Og siden disse utfordringene melder seg på tvers av geografi, kulturer og verdigrunnlag, kan de ikke løses uten et solid og langvarig samarbeid på tvers av institusjoner, samfunnslag og landegrenser. Derfor løfter UNESCO også frem kompetanser i kommunikasjon, samarbeid, kulturkunnskap og globalt borgerskap som helt uunnværlige. For samarbeid er en skjør ting. Aktører som skal forhandle frem bærekraftige avtaler på den internasjonale arena, må vite at det som fører til holdningsendringer, ikke nødvendigvis er teoretisk kunnskap om bærekraftig utvikling; det er historier som vekker følelser, det er x-faktoren som får motparten til å bry seg. Forhandlerne må føre et språk som lykkes i å bevege, de må ha kunnskap om hva som tillegges vekt i forhandlingspartnerens kultur, og de bør legge frem løsninger på samtalepartnerens eget morsmål.
Likevel ser vi sjelden at fremmedspråk eller kulturkunnskap nevnes som del av porteføljen for studieretninger som skal ha bærekraft som et gjennomgående element, men NHH er på god vei.
Handelshøyskolen tilbyr kurs i spansk, fransk, tysk, japansk, engelsk, og norsk som andrespråk, i tillegg til emner som interkulturell kommunikasjon og strategisk og politisk kommunikasjon. Det er kanskje ikke så rart, all den tid nesten 60 prosent av NHHs studenter drar på utveksling, det høyeste antallet studenter på noe norsk universitet eller høyskole.
I NHHs bachelorprogram inngår et stort utvalg obligatoriske emner som i stadig større grad inkluderer bærekraftsperspektiver, i tillegg til kurs i etikk og velferdsteori. Studentene kan også ta valgfag som tar for seg bærekraftige investeringer og økonomisk styring. Kursporteføljens utforming må reflektere det faktum at bærekraft er et gjennomgripende fenomen; i likhet med språk er det en del av alle avveininger studentene må foreta i sin karriere.
Kursene i fremmedspråk bidrar med perspektiver ingen andre fag kan i denne sammenhengen: kommunikasjonsferdigheter og interkulturell kompetanse på den ene siden, og internasjonal handelsvirksomhet og bærekraftsutfordringer satt i konkrete geografiske, politiske og kulturelle kontekster, på den andre. Språklig mangfold er en forutsetning for mangfold ellers. Biologisk mangfold ivaretas ved flerspråklighet når mennesker som ikke kan engelsk, inkluderes ved forhandlingsbordet, når de med intim kunnskap om sitt eget lokale økosystem, ikke kan ignoreres. Det burde ikke overraske noen at biologisk mangfold viser seg å være rikere i områder av verden der stammespråk er bevart.
NHH sine fremmedspråkstudenter vet dette, slik de vet hvordan investeringer i papirindustrien i Colombia har sammenheng med sosial ulikhet, væpnet konflikt og ødeleggelse av biologisk mangfold. De vet om utfordringene for mapuchebefolkningen i Chile når vannkraftverk konstrueres på hellig grunn. De lærer hvordan disse gruppenes medråderett går hånd i hånd med miljøvernhensyn. Og de kan forhandle på spansk, tysk, fransk, engelsk, norsk eller japansk.
På lik linje med språk, er bærekraftsproblematikken nå en uadskillelig del av nesten alle menneskelige aktiviteter, og i likhet med språkundervisningen, krever undervisning i bærekraftig utvikling en kooperativ, utforskende og studentaktiv tilnærming. NHHs fremmedspråkstudenter bruker nytt vokabular og uprøvde grammatiske strukturer til å utforske etiske, kulturelle og sosiale dilemma.
Fremmedspråkopplæringen må komme inn som en obligatorisk del av bærekraftsmålet i økonomiutdanningen, både på grunn av muligheten for effektiv global kommunikasjon, og tatt i betraktning behovet for å ivareta mangfoldet på alle nivåer av samfunnet og den naturlige verden.
