Debatt kari mari jonsmoen

Sats på den kollegiale samtalen

Kurs i norsk for internasjonalt ansatte er ikke tilstrekkelig for fullverdig opplæring. Tilrettelegging for kollegial sosialisering er også nødvendig.

Når man ikke kjenner sine kolleger og ikke vet hvilken kompetanse de har, forblir den samlete kompetansen i arbeidsmiljøet uutnyttet. Språkkurs er ikke nok, hevder Kari Mari Jonsmoen.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

INTERNASJONALISERING| Gujord mfl. skriver i Khrono 27.06.2021 at internasjonalt ansatte i akademia ikke møter de samme tydelige forventningene om å lære seg norsk for å bli inkludert som innvandrere utenfor akademia.

Påstanden støttes av forskning fra OsloMet – storbyuniversitetet, men den kan nyanseres noe. I en studie som undersøkte vitenskapelige ansattes opplevelse av arbeidshverdagens språklige interaksjoner, og hvordan et mangfold blant de ansatte kan være faglig berikende i et universitetsmiljø, kom det fram at de internasjonalt ansattes norske kollegaer anså mestring av norsk språk som viktig for å kunne bli inkludert i arbeidsmiljøet og ta del i universitetsarbeidet og universitetsdemokratiet på lik linje med de som mestrer norsk. Flertallet av de internasjonalt ansatte sa det samme og mange av dem deltok eller hadde deltatt på språkkurs.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

OsloMet – storbyuniversitetet tilbyr språkkurs for sine ansatte. Kursene er gratis og er nedfelt i arbeidsplanen for mange. I en slik strukturell ordning ligger det en tydelig forventing om at den ansatte skal lære seg norsk. Men det å lære seg norsk til bruk i en faglig universitetssammenheng tar tid. Et kurs vil aldri kunne være nok om ikke språket anvendes aktivt utenfor kursets rammer. Det krever blant annet at en har anledning til å praktisere språket i den konteksten det skal brukes i, blant annet i møte med kollegaer.

Den kollegiale samtalen, både den faglige og sosiale, er sentral med tanke på å lære språk, men også for å mestre den arbeidskulturen en er en del av og ikke minst dersom universitet ønsker å nyttiggjøre seg den samlete kompetansen i et flerspråklig, internasjonalt arbeidsmiljø. Hovedutfordringene synes å være:

  • å skape et arbeidsmiljø der kolleger blir kjent med hverandres ressurser
  • å skape et arbeidsmiljø der kolleger samhandler om undervisning og forskning på tvers av fagspesifikke, kulturelle og språklige forskjeller

Studien fra OsloMet – storbyuniversitetet viste at den kollegiale samtalen fant sted primært mellom ansatte i isolerte enheter som kjente hverandre og arbeidet sammen, eller mellom kolleger som delte felles språk og referanseramme. Det kan være en medvirkende årsak til at flere av informanter sa at de kjente få av sine kolleger og visste ikke hvilken kompetanse kollegaene hadde. Den samlete kompetansen i arbeidsmiljøet ble dermed ikke utnyttet.

Dersom et språk skal brukes i en arbeidssammenheng og dersom en på instituttnivå ønsker å skape et arbeidsmiljø der kolleger kjenner hver andre og hverandres ressurser og faglige interesser, fordrer det både uformelle og formelle samtaler mellom ansatte. I tillegg til språkkurs og annen språkstøtte, kan det derfor være en god idé å legge til rette for at kollegaer på tvers av ulik gruppetilhørighet, møtes både faglig og sosialt i løpet av arbeidsdagen.

Powered by Labrador CMS